Arbeidet med snøscootertrasé er godt i gang, takket være godt samarbeid mellom snøscooterklubben, grunneierne og de to kommunene. F.v. kommunedirektør Knut Haugen, ordfører Margrethe Svinvik, Jon Olav Holte (Vestre Nordmarka grunneierlag), ordfører Vibeke Langli, Tore Polden (Surnadal og Rindal snøscooterklubb), Bernt Ole Moen (Østre Nordmarka grunneierlag) og Ole Peder Holten (Åsskard utmarkslag).

Planlegger snøscooter­løype for rekreasjons­kjøring på Nordmarka

Over lengre tid har Surnadal kommune og Rindal kommune jobba med å utrede muligheten for en felles snøscootertrasé. Det siste året har den nystiftede snøscooterklubben engasjert seg i saka, sammen med de aktuelle grunneierlaga. Rundt 60 grunneiere er forespurt, og tilbakemeldingene har vært nesten udelt positive.

Publisert

Ordførerne og representantene for snøscooterklubben og grunneiere er alle glade for at det nå ser ut til å bli mulig å få til et løypenett for rekreasjonskjøring med snøscooter på Nordmarka. Dessverre er det ikke realistisk å tro at tilbudet blir klart til neste vinter, men alle parter er innstilt på å gjennomføre en grundig og ordentlig prosess, for å finne de beste løsningene.

Stifta ny snøscooterklubb

Surnadal og Rindal snøscooterklubb ble stifta på initiativ fra kommunene, og etter hvert ble også grunneierne involvert. Man var helt avhengig av samtykke fra alle berørte grunneiere, for i det hele tatt å komme i gang med å planlegge selve traséen.

Det har vært gjort forsøk på å få til en slik trasé tidligere også, men nå er det endelig grunn til å tro at det blir realisert. Tore Polden, som er leder i Surnadal og Rindal snøscooterklubb, tror det skyldes at tanken har fått litt tid til å modnes hos de involverte parter.

Han forteller at den tidligere Nordmøre snøscooterklubb er nedlagt, og den nye snøscooterklubben er stifta med dette prosjektet for øyet. Klubben har satt et styre på 6-7 personer som jobber med saka. De har ikke starta medlemsverving til klubben enda, for de vil ha traséen klar først.

Overveldende positive grunneiere

Det første snøscooterklubben begynte å arbeide med var kontakten med grunneierne. Grunneierne har all makt over egen eiendom, og uten dem er ikke et slikt prosjekt gjennomførbart. Kontaktpersonene i grunneierlagene har gjort en stor jobb med å ringe rundt til alle de aktuelle grunneierne i sitt område. De anslår at det er snakk om rundt 60 forskjellige grunneiere. Der har de møtt en overveldende positiv holdning til prosjektet, og det setter de stor pris på.

Polden påpeker at det legges opp til at kommunene skal eie løypenettet, og ha styringa med det, og han har inntrykk av at grunneierne føler at det er betryggende.

Planprosessen vil ta tid

Kommunedirektør Knut Haugen forteller at kommunene må gjøre en stor planjobb i forkant, med kartlegging av dyre- og fugleliv, utføre støymålinger m.v., og dette vil nødvendigvis ta en del tid. Det må også vedtas en forskrift som fastslår traséens nøyaktige plassering, lovlig fart osv. Arealer for parkering må også på plass i begge ender av løypa. Kommunene må sannsynligvis bevilge penger til å leie inn ekstern ekspertise til planlegging, og det er ikke lett å anslå et tidsperspektiv på dette heller. Men disse prosessene må uansett gjennomføres, og kommunedirektøren oppfatter at det er positive holdninger til dette både i kommuneadministrasjonen og blant politikerne.

Både i Surnadal og Rindal har politikerne nå vedtatt å gi snøscooterklubben løyve til kjøring neste vinter, for å kartlegge og gps-sette traséen. I saksframleggene til disse politiske sakene var det grovt skissert en mulig trasé på kartet. (Link til saksdokumenter til møte i Driftsutvalget i Rindal kommune 8. mars finner du her).

Tore Polden understreker at det ikke er bestemt hvor traséen skal gå enda. Det er blant annet viktig at man skal holde seg langt unna hytter, og ta hensyn til dyrelivet. Traséen skal legges slik at den forstyrrer minst mulig. På den andre sida så må løypa bli såpass lang at folk føler at det har noe for seg å ta turen, så det holder ikke med noen få kilometer. Men Nordmarka er stor, så det ligger an til at traséen blir noen mil lang tur-retur, og at det skal bli mulig å stoppe på fine rasteplasser, for eksempel ved fiskevann. Det vil også bli mulig å kjøre et stykke innover marka for å ta ut på ski.

Ei rekreasjonsløype for folket

Polden påpeker også at dette skal være et lavterskeltilbud. Det skal være en trase som alle som kjører scooter kan mestre, ikke bare de med det raskeste og beste utstyret. Det blir klare regler for fart. Generell fartsgrense for snøscooter i Norge er 70 km/t, og det skal være nedsatt fartsgrense på uoversiktlige steder, slik at det blir trygt å ferdes i og ved løypa.

Jon Olav Holte, som representerer Vestre Nordmarka grunneierlag, påpeker at dette skal være en trasé for rekreasjonskjøring, ikke en racerbane, og at dette er viktig for grunneierne. Den grunnleggende holdninga er at dette skal være et seriøst og ordentlig opplegg, ei rekreasjonsløype for folket, og ikke ei oppfordring til uansvarlig kjøring.

Løypa blir merka, og typisk bredde på en slik trasé er ca fem meter. Det er klare begrensninger for hvor mange meter det er lov å kjøre ut fra traséen for å ta en rast. Det er forbud mot å kjøre om natta, mellom kl 23.00 og 07.00.

I samråd med grunneierne er det bestemt at kjøring i traséen tidligst kan starte 2. januar. Jakta pågår fram til jul, og snøforholdene er som regel ikke like bra da.

Kan få positive ringvirkninger

Snøscooterklubben har også opplevd positive tilbakemeldinger fra flere lokale næringslivsaktører. I dag er det mange som drar til Sverige for å kjøre scooter, så det er grunn til å tro at traséen vil trekke en del folk som vil utforske nytt terreng. Det kan få positive ringvirkninger.

Surnadal og Rindal er begge store snøscooterkommuner. Vinteren er lang, og folk har vært vant til å kjøre scooter gjennom flere tiår. Surnadalsordfører Margrethe Svinvik påpeker at det er nyttig at folk kan håndtere en snøscooter, med tanke på snøskred og andre redningsoppdrag i fjellet. Det er fint at man kan få bedre muligheter til å trene, og slippe å reise langt vekk for å kjøre scooter, synes hun.

Lærer av andre kommuner

Både kommunene og snøscooterklubben har hatt flere møter med representanter fra Tydal og andre kommuner som allerede har snøscootertraséer. De deler sine erfaringer med dem som kommer etter.

I kommunene som har hatt lovlige traséer over tid har det vist seg at det blir betydelig mindre ulovlig kjøring nå dette tilbudet er på plass. Det fører med seg en selvjustis i miljøet, og politiets kontrolloppgaver blir erfaringsmessige også enklere.

Det er planer om slike traséer i flere kommuner sør i Trøndelag nå, forteller rindalsordfører Vibeke Langli. Kanskje blir det mulig å knytte sammen noen av disse traséene til enda lengre turer på sikt.

Konklusjonen blir: Forutsatt at alt faller på plass innen rimelig tid, så kan vi håpe på at snøscootertraséen på Nordmarka vil være klar til bruk 2. januar 2024.

Powered by Labrador CMS