Anleggsarbeidet i Folddalen

Anleggsarbeid Folddalen oktober 2021
Anleggsarbeid Folddalen oktober 2021

På tå hev i HMS-arbeidet

For tiden har nesten 60 personer sitt daglige virke på damprosjektet i Folddalen. Statkraft som byggherre samarbeider tett med entreprenøren Skanska, også når det gjelde helse, miljø og sikkerhet.

Publisert Sist oppdatert

Øyvind Bransdal, som er HMS-rådgiver i Skanska, understreker at byggherren og entreprenøren i dette prosjektet samarbeider godt om HMS, og nettopp det er svært viktig for dem. Statkraft har en HMS-rådgiver i arbeid på anlegget, mens Skanska har to HMS-rådgivere. Rådgiverne har daglig kontakt med hverandre, og de har ofte felles inspeksjonsrunder på anlegget.

Det er grunnleggende i HMS-arbeidet at alle som arbeider ved anlegget har tatt nødvendige kurs, at de har sertifikatene i orden, og at de vedlikeholder sin HMS-kompetanse på alle måter. Alle må ha gjennomført en rekke kurs før de starter å jobbe på anlegg som dette, og de gjennomgår en personlig sikkerhetsinstruks med rutinene som gjelder for prosjektet.

Fantastisk utvikling i HMS-arbeidet

Øyvind Bransdal har lang erfaring fra anleggsbransjen. Han forteller at han husker med gru tilbake i tida, til den gang man regnet med at det gikk med et visst antall personer, altså liv, pr kilometer tunnel. Man regnet altså alltid med at det kunne bli dødsulykker. Særlig i sjakter var det stor risiko, forteller han.

Prosjektleder for Statkraft Jon Aarbakk skyter inn at han ikke kjenner til om det gikk liv tapt i utbygginga i Folddalen på 60-tallet, men han kjenner blant annet til Tokke-utbygginga i Telemark på 50- og 60-tallet. Der var det 24 menneskeliv som gikk tapt. På den tida skjedde det sprengningsulykker, fallulykker, ras i tunneler og uhell med anleggsmaskiner. Det er heldigvis en helt annen verden i dag.

– Tanken på hvordan det var før er motivasjon for jobbe så hardt som vi gjør med dette. Om vi kan unngå en skade så er det gull verdt, sier Øyvind Bransdal, og fortsetter:

– Vi har hatt en helt fantastisk utviklingen innenfor HMS-arbeid, og vi er heldige som får lov til å jobbe med dette. Vi har gode verktøy, og byggherren stiller med de ressursene vi trenger.

Prosjektleder Aarbakk bekrefter dette. Det er opplest og vedtatt fra øverste leder i Statkraft at HMS-arbeidet er første prioritet både i prosjektarbeid og drift, og at økonomiske ressurser ikke skal være noen hindring for dette.

Han forteller at Statkraft har utvidet sikkerhetsarbeidet med at de kjører FSE-kurs (Forskrift for Sikkerhet i Elektriske anlegg). Det er mange plasser på et anlegg hvor man faktisk kan få strøm i seg, dersom man ikke er forsiktig eller utstyret ikke blir vedlikeholdt. Lavspenning fra hånd til hånd kan være nok til å ta livet av en person der og da. Mye verktøy går på strøm. Med gravmaskiner må man passe på hvor det er kabler i bakken eller luftspenn. Statkraft har satt stort fokus på dette.

Konflikten menneske - maskin er et annet fokusområde i HMS-arbeidet. Det mange store maskiner på et anlegg som dette.

Det er utplassert flere konteinere med førstehjelpsutstyr på anleggsområdet. Denne står på Gråhaugen. Det er fire hjertestartere på anlegget.
Det er utplassert flere konteinere med førstehjelpsutstyr på anleggsområdet. Denne står på Gråhaugen. Det er fire hjertestartere på anlegget.
Brakker med garderober og spiserom på Gråhaugen.
Brakker med garderober og spiserom på Gråhaugen.
Informasjon til de ansatte, med blant annet HMS-tavle, på spiserommet.
Informasjon til de ansatte, med blant annet HMS-tavle, på spiserommet.

Lokale utfordringer må også løses

Kai Andersen, som er HMS-rådgiver i Statkraft, forteller at man også støter på lokale utfordringer. Disse kan variere mye fra prosjekt til prosjekt.

– Her er vi midt i et populært utfartsområde, hvor vi har private som skal passere igjennom. Vi har trafikkregulering, så hvis det kommer noen som skal på hytta eller gå i fjellet, så blir de fulgt med ledebil gjennom anleggsområdet, sier han.

Andersen forklarer at dette har med sikkerhet å gjøre, for begge parter. Det er viktig at de som ferdes gjennom området ikke utsettes for risiko i møte med maskinene. Innenfor anleggsområdet gjelder også egne "trafikkregler", der anleggstrafikken har forkjørsrett, blant annet. Dette vet jo ikke utenforstående som ferdes her.

Registrerer og gjennomgår et stort antall hendelser

Jon Aarbakk forklarer at man har også et eget registreringssystem på anlegget. Det innebærer at alle som jobber på anlegget skal følge med og registrere små og store hendelser som kan være av betydning. Det er naturlig nok mest negative hendelser som blir registrert, men det kan også være positive.

Hittil har det vært registrert nærmere 400 slike hendelser på dette prosjektet. Disse hendelsene gjennomgås på vernerunder og på byggemøter, slik at man kan lære av det. Det er et viktig verktøy for at alle på anlegget hele tiden skal ha fokus på HMS.

– Jo mer man jobber med dette, jo mindre blir risikoen for at uønskede hendelser skjer, sier Jon Aarbakk.

Kai Andersen legger ikke skjul på at HMS-arbeidet er krevende.

– Det er utfordrende for entreprenøren, som må være på tå hev hele tiden for at vi skal få det resultatet som vi ønsker. Men det betyr jo også at vi som byggherre på være på tå hev og utfordre entreprenøren. Jeg tror vi er veldig gode på å utfordre hverandre, og vi har et tett og godt samarbeid, sier Kai Andersen.

HMS-rådgiverne har sikkerhetsinspeksjoner på anlegget nesten daglig, og ukentlige vernerunder.

– Jeg er veldig glad for at vi har erfarne folk som jobber med dette, som kjenner til de ulike aktivitetene og kan analysere dem og se om det skjer på en trygg måte. De vet hvilke risikoer aktivitetene innebærer, og hva som eventuelt kan skje, sier prosjektleder Jon Aarbakk.

Risikoområdene er sperret av

De områdene hvor det meste av anleggsaktiviteten foregår er sperret av, av hensyn til sikkerheten både for folk og beitedyr. Ved Gråsjøen er det satt opp gjerder på begge sider av magasinet, og det er særlig høy sikkerhet i steinbruddet. Dette området er blant annet gjennomgått av spesialtrente hunder, for å finne eventuelt sprengstoff som kunne ligge igjen fra tidligere sprengningsaktivitet i steinbruddet.

Folk som ferdes nede på bunnen av Gråsjøen blir bedt om å holde seg på god avstand av anleggsområdet.

Arbeidere som jobber oppstrøms dammen må holde seg inne i maskinene når de er nær demningen. Den gangen demningen ble bygget ble massene bare tippet ned på innsida av dammen, det er ikke plastret. Derfor er det umulig å forsikre seg hundre prosent mot at det raser ned stein.

Yttersida av begge demningene har vært kontrollert manuelt, slik at man har forsikret seg om at det ikke er løse steiner som kan rase ned der.

Steinbruddet ved Gråsjødammen.
Steinbruddet ved Gråsjødammen.
Steinbruddet med Foldsjøen i bakgrunnen.
Steinbruddet med Foldsjøen i bakgrunnen.
Et eksempel på HMS-tiltak er markering av de bratte kantene i steinbruddet. De som jobber her må alltid ha fallsikring når de beveger seg lenger ut på kanten enn disse markeringene viser.
Et eksempel på HMS-tiltak er markering av de bratte kantene i steinbruddet. De som jobber her må alltid ha fallsikring når de beveger seg lenger ut på kanten enn disse markeringene viser.