Hvordan er tilstanden for ørreten i elvene på Nordmøre?

Hva med ørreten som en gang var den største ressursen for folket i Surnadal og Rindal? Jeg var så heldig å få fiske i elva på Tellesbø hvor mine kjære tante Ingrid og onkel Steinar Skrøvset budde på Tellsebøbakken. På bakken ned mot elva var det en bakevje, som ørreten gikk opp i når det var flom i elva. Nøyaktig 4 timer etter floa så kom ørreten til Tellesbø når det var flom i elva. Ganske raskt med tanke på hvor langt opp i elva dette er. På 60-tallet før elva ble regulert så skulle det ikke mye til før at elva ble flomstor, og da var det «klondyke» i elva. På folkemunne kalte vi tilstanden for «hønhus-elv», fordi dette var elva nedenfor hønsehuset på «Bakkå». Tante ringte til far min, hennes bror, og da var det bare å få gravd mark og kjøre til Tellesbøbakken så fort man bare kunne, med bambusstengene på taket til IFA-bilen som skredderne i Settemsdalen brukte, bilen med den særegne 2-taktsmotoren som luktet av glyserin fra sprukne rekeglass og inntørka moldmark. Da vi kom var vi ikke de eneste fiskerne som var kommet til elva på Tellesbø. Vi kunne se fiskere både på Ranes og Tellebø som stod tett i tett på begge sider av elva fra Pellhølen og ned til Springarkastet, og alle fikk fisk. Første gangen jeg fikk være med på dette eventyret så hadde jeg ikke fiskestang, men tante hentet en bambusstang med sene som var knyttet til piken på bambustrøa. I senen var det festet en dupp, med en halv meters fortom og en markangel i enden. Tante sa at så snart duppen stoppet i elva, og gikk under, så måtte jeg røske i trøa. Som sagt så gjort, og til min store overraskelse så lempa jeg en halvkilos fin ørret på land. Siden den gang har jeg vært en trofast sportsfisker, både i Surna, Storelva i Settemsdal, Bævra og ikke minst i Driva, hvor jeg hadde mine største ørretfiskeopplevelser. Men jeg glemmer aldri hvordan det var i Surna sammen med mine søskenbarn.

Manglende kultivering?

Har vi glemt at ørretstammen var likså viktig som laksen før i tiden og at stammen vi hadde før, var en kjempestor ressurs som nå er på gyngende grunn, ja nesten utryddet i forhold til hva den var på 60-tallet. Gjør vi alt for lite for å få alle smågytebekkene i god gammel stand igjen, og hvorfor ikke klekke ut ørretyngel i like stor monn som lakseyngel, ja heller i større monn? Jeg har fått vite at på 60-tallet så var det gyteørret i alle småbekker og småelver tilhørende Surna og andre elver på Nordmøre. Ivar Moen kunne fortelle at i bekken som gikk forbi eiendommen sin i Øvre Surnadal, kunne det være store ørreter som hadde sitt gytested i kulpene i bekken. Jeg har fått vite at det samme var tilfelle i småbekkene rundt Søya. Eksempelvis i bekkenene som gikk opp fra Søya mot Røen, og i Grytbekkjen opp mot Grytskogen var full av ørretyngel på 50-60tallet. Av egen erfaring vet jeg at Litj- og Storelva i Settemsdal var full av ørretyngel på 50-60-70tallet, men disse 2 elvene er gode eksempler på at ørreten trives i dag også. I de senere årene har også mange bekker blitt lagt i rør/kulverter hvor veier har krysset bekk-/elvene, og slik blir disse kulvertene er laget eller lagt, så har de blitt et stengsel for ørreten som skal videre opp i bekkene til gyteplassene sine. Dog er problemet rundt dette mer sammensatt enn vi aner. Det viser seg at selv om bekker produserer ørretyngel så dør en stor del av ørreten som går ut i sjøen på grunn av problemet rundt ørretlus.

Åpne bekkene igjen!

Bekkerestaurering er en måte å be om unnskyldning på for menneskets vanskjøtsel av fiskens og bekkens rolle i kretsløpet. Et behov, krav eller et ønske om generell tilbakeføring og restaurering av naturen og økosystemet er en viktig årsak til å restaurere bekker. Et ønske om å ha en bekk som produserer tilstrekkelig med ørretunger for vannet eller vassdraget ligger ofte til grunn for et bekkerestaureringsprosjekt. Utbyggingsprosjekter kan gi muligheter for bekkerestaurering, men kan også ødelegge bekker og økosystemer. Eksempler på dette er Ilabekken i Trondheim, som ble lagt i kulverter, men som ble kultivert og åpnet igjen uten kulverter, og nå stortrives ørreten igjen i bekken. Kulverter i Ilabekken ble erstattet med naturlige broer og kulper ble laget, med små fosser inn imellom. Flomproblemer kan også oppstå i forbindelse med utbygginger. Gyte- og oppvekstbekker for ørret/sjøørret kan ha blitt ødelagt ved at de er blitt lagt i rør/kulverter, kanalisert, eller forurenset. Ugunstige naturgitte forutsetninger i nedslagsfeltet og utformingen av bekken, eller for lite vann i bekken i perioder og mangel på gytegrus er ofte forhold som gjør at en gyte- og oppvekstbekk ikke fungerer optimalt. Naturlige svingninger i rognproduksjonen i bekken vil dog forekomme fra år til år på grunn av kalde eller milde vintere. Fisk som produseres lokalt i naturen er bedre enn settefisk. Settefisk er en midlertidig nødløsning som ikke er bærekraftig. Vannforskriften (EUs rammedirektiv for vann) sier at alle vannressurser (i prinsippet) skal føres tilbake til sin naturlige tilstand. Innlandsfiskeloven, Vannressursloven, Naturmangfoldloven mm. kan komme til anvendelse. [Kilde: Borgar Pedersen, Drammens Sportsfiskere].

Litt om ørret

Gyteørret vender ofte tilbake til den samme bekken som den er født. Den blir gytemoden etter to eller tre somre i vannet/sjøen. I små bekker blir gytemodne hanner og hunner 25 og 35 cm i snitt, mens i større bekker eller små elver ca. 40 og 45 cm. Ørreten gyter i oktober/november avhengig av vannføring og temperatur (8–2 ºC), og gyter helst i rennende vann, men ikke alltid, den kan gyte ved oppkom. Gyter fortrinnsvis der det er passende og sikker vannstrøm, gjerne ved utløpet av en kulp. Gyter helst i best mulig gytegrus, men også andre steder hvor den «vasker» grusen først. En hunnørret legger mellom 1200 og 2000 egg per kilo kroppsvekt. Eggene ligger i gytegrusen til i mai måned da de klekker ut - ca. 400 døgngrader etter befruktning. Plommesekkyngelen lever nede i gytegrusen og finner skjul og beskyttelse der. Når plommesekken er oppbrukt kommer yngelen opp av gytegrusen og må finne næring selv. Etter 4-6 uker går yngelen over til fast føde. Ørretyngel spiser krepsdyr, insektslarver og bløtdyr. Tilgjengelig næring, vannføring og bekkens beskaffenhet bestemmer veksten. Ørretyngelen trenger gjemmesteder som gytegrus, store steiner, hulrom, kulper, røtter og kvister. Den holder seg i bekker og elver i 2 – 5 (6) år før den vandrer ut i vann, innsjøer eller havet. I små bekker kan ørreten vandre ut allerede den første sommeren hvis det er lite vann eller føde. En del ørret kan bli værende i bekken hele livet. Småørret befinner seg i strandsonen, mens eldre fisk vandrer ut i de frie vannmasser etter næring. Ørret er en rovfisk som spiser annen fisk, marflo, sniler og innsekter. Ørret kan spesialisere seg på å spise store dyreplankton/mikrokrepsdyr. Noen ørret over 0,5 kg kan spesialisere seg på å spise bare fisk. Normal vekst i skogsvann er 8 –10 cm i året. Veksten avtar etter at fisken er gytemoden. De fleste innlandsørreter i våre områder blir 5 – 6 år gamle. Enkelte eksemplarer kan bli 12 – 13 år. Den eldste registrerte ørret i Norge var ca. 40 år. Sjøørret kan bli over 20 kg, innlandsørret 23 kg i 1880. Sjøørret og innlandsørret er av samme art, men underarter er blant annet bekkørret, innsjøørret, fjellørret og sjøørret. Vi har i tillegg finprikket ørret på Hardangervidda. [Kilde: Borgar Pedersen, Drammens Sportsfiskere].

Kommentar fra elveeierlaget:

Jeg har fått et godt svar fra Georg Solem i Surnadal Elveeierlag som beskriver det grundige kartleggingsarbeidet som er foretatt av tilstanden til gytebekkene som omkranser Surna og dens tilhørende elver. Han sier at i 2008/09 ble alle sidebekkene i Surnavassdraget kartlagt for evt. å avdekke om det var noe som tilsa at bestanden av sjøørreten i vassdraget var på veg nedover som en direkte følge av vanskjøtsel av disse bekkene. Konklusjonen etter kartleggingen(første fase) var at tilstanden var bedre enn de fryktet på forhånd. Andre fase var å ta grep i de bekkene som hadde forbedringspotensialer for oppvekst og oppvandring for sjøørret. Der startet de med den største og lengste bekken Honnstadbekken som er anadrom førende ca. 4,5 km fra samløpet med hovedelva. Der ble det gjort tildels store tiltak med utlegging av gytegrus, flere typer større stein for skjul og for å lage varierende strømforhold, og trerøtter inn i bekkekanten på mange plasser. I tillegg til å gjenåpne trange passasjer. Videre var det planlagt å ta tak i noen flere lignende bekker, men det arbeidet lagt på is da man mer og mer konkluderte med at livet i bekkene ikke var hovedproblemet for sjøørreten, men at problemene var i sjø/fjord pga. oppdrettsaktivitet. Da nedgangen i yngelproduksjonen bare fortsatte vart valget i 2018 å gå fra å ha strenge fangstkvoter til å totalfrede all ørret inntil videre i vassdraget. Andre tiltak var å arbeide for å minimere effektkjøring i kraftverket som også har en negativ effekt særlig på ørretunger som oppholder seg på langt grunnere parti i elva enn laksungene gjør. Nå i det siste arbeider vi opp mot de nye vilkårene for vassdraget for å få den nye skjøtselsplanen så bra som mulig før den skal settes i verk, bla. med større fokus på krokevjene som oppvekst for ørreten og innløpene til en del bekker innenfor disse, sier Georg Solem. Vi har også vært inne på tanken med rognutsetting men både det og andre større tiltak er foreløpig lagt på vent for å se om det i framtiden vil bli forbedringer for ørreten å leve i sjøen gjennom vinter og vårmånedene.

GENERELL BESKRIVELSE AV REGISTRERINGENE

Alle bekkene ble befart av Arne O. Sæter og Erik Øien. De gikk hele tiden sammen og gjorde hver sine notater. Bekkene ble befart helt fra utløpet i hoved-vassdraget og opp til der det var naturlig oppgangshinder for anadrom fisk. Under befaringen ble det hele tiden diskutert om tiltak som kunne gjøres i den enkelte bekk for å få bekken bedre som gyte- og oppvekstbekk for anadrom fisk. Det ble registrert hvilke bunnsubstrat (steinstørrelse) det var i bunnen på den enkelte bekk. Bunnsubstratet ble delt inn i følgende grupper: 1-Fin sand. Gytegrus dim, 2 - 6 cm, 3-Stein dim. 6 - 20 cm, 4-Grov stein dim over 20 cm. og 5-Fast fjell. Kantvegetasjon ble registrert. Om det var dyrkamark / beite, eller det var skog inn til bekken. Var det skog ble det også registrert hvilke treslag som dominerte og om skogen hang ut over bekken. og om det var annen vegetasjon som hang over bekken. Under befaringen ble det notert hva som ble observert av fiskeunger. Disse ble delt inn i følgende klasser: 0+ Yngel som var klekket våren 2009 (yngel fra gyting høsten 2008). 1+ Yngel som var klekket våren 2008 (yngel fra gyting høsten 2007). 2+ Yngel som var klekket \ åren 2007 eller tidligere Om det var laks eller ørret som ble observert var det ikke mulig å observere. da det ikke var foretatt el-fiske. Fisketettheten vart ikke undersøkt, men det ble notert om det var observert mye eller lite fisk av de forskjellige klasser. Hver enkelt bekk fikk en generell beskrivelse. Om det var tiltak som kunne gjøres for at bekken skulle bli bedre som gyte og oppvekstbekk for anadrom fisk. Det ble vurdert hvor mye det koster å gjennomføre det foreslåtte tiltak. Alle beløpene er eks MVA. Det ble foretatt prioritering av det enkelte tiltak (prioritet I - III). Alle bekker ble fotografert under befaringen, og i beskrivelsen av den enkelte bekk er det tatt med et utvalg av bilder.

OPPSUMMERING VEDR. KARTLEGGINGSARBEIDET AV BEKKENE

Til sammen ble det befart 89 bekker. 53 av bekkene ble ikke beskrevet i detalj da de ikke var egnet som gyte- eller oppvekstområder for anadrom fisk, dette på grunn av at bekkene var tørre, eller at de var lagt i rør, eller at det ikke var mulig for oppgang av anadrom fisk på grunn av topografi, eller at bekken bare var som en evje, eller at bekken ikke er egnet på grunnlag av andre årsaker.

Av de 36 bekkene som er grundig beskrevet i rapporten og som egner seg for gyting og oppvekst av anadrom fisk, hadde en anadrom strekning som utgjør ca. 30 km og hadde et vanndekket areal på til sammen 63.855 m2. I 14 av bekkene er det foreslått forbedringstiltak som til sammen er kalkulert til å koste kr. 542000,- eks mva. I denne kostnadskalkylen er ikke kostnader til tilrettelegging, forberedelser, avtaler med grunneiere, godkjenning av NVE og lignende tatt med. Det er kun utførelse av det konkrete arbeid i den enkelte bekk som er tatt med i kostnadsoverslaget. Bekker / elver som ikke er med i denne rapporten er: Vindøla, Bulua, øvre del av Tiåa, Toråa og bekker som drenerer til Lomundsjøen. Det generelle inntrykket er at sidebekkene til Surnavassdraget var friske bekker, som fungerer godt som gyte- og oppvekstområder for anadrom fisk. Opp gjennom tidene har en del av bekkene blitt kanalisert for å vinne inn nytt jordbruksareal og for å få bedre arrondering på eksisterende jordbruksareal, og noen bekker er blitt lagt i rør. Det var svært få bekker som var synlig sterkt forurenset fra landbruket. Alle bekkene må krysse veier (offentlige og private) en eller flere ganger før de kommer ut i hoved-vassdraget. Her er det bygd bruer eller at bekkene er lagt i rør under veien. Disse bruene og rørene var med unntak av to bekker lagt slik at de ikke var til noe hinder for oppgang av fisken. Noen få bekker hadde et grovt bunnsubstrat som fører til få gyteområder, men dette var unntak. De fleste bekker hadde fin gytegrus, men en del bekker hadde lite skjul og oppvekstområder for eldre yngel. For flere av bekkene var det lite med kulper hvor eldre fisk kunne oppholde seg. Flere av de tiltak som er foreslått for den enkelte bekk går ut på bygging av kulper for å bedre oppvekstområdene for eldre yngel. Dette er ment å være kulper som er 1-1,2 meter dyp og kulpene skal ikke i noen tilfelle være breiere enn bekkens naturlige bredde. Det er viktig at en i øvre kant av kulpen legger stor stein der det er mulig, og gjerne også på sidene i kulpen. Det er viktig at en bevarer fallet i bekken, da det for flere av bekkene er svært lite fall. Nesten alle tiltak som er foreslått må være godkjent av Norgesvassdrag og energiverk før arbeidet med tiltaket settes i gang i den enkelte bekk.

Konklusjon:

Meget godt arbeidsgrunnlag er foretatt av Surnadal Elveeierlag her. Dog er det svært viktig å følge opp dette arbeidet år for år, og følge opp de bekkene hvor foreslåtte tiltak har prioritet I og fullføre disse tiltakene etter foreslått plan. Deretter fortsette med bekkene som har foreslåtte tiltak med prioritet II og III. På denne måten vil alt ligge til rette for at yngelproduksjonen er optimal i Surna. Skulle det vise seg at på tross av utbedrede tiltak i disse bekkene ikke påvirker at ørretproduksjonen øker, så har man i hvert fall gjort det man kan. Dette som følge av en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, hvor de fastslår at kun 3 prosent av 209 vurderte vassdrag i fylket, dvs. sammenhengende system for elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørsområde, i god eller svært god stand i 2022. 61 prosent hadde dårlig eller svært dårlig tilstand. Nordmøre hadde kun én bestand i svært god tilstand, mens fire var vurdert i god stand. Hvilke tiltak man skal rette til oppdrettsnæringen vedr. problemet med fiskelus er ikke godt å si og mye har vært prøvd oppgjennom årene. Dette er et ømtålig spørsmål for de, noe som næringen helst ikke vil svare på og noe de bevist forsøker å bortforklare og trenere. Når så politikerne heller ikke engasjerer seg i problemstillingen, så ofres dessverre ørreten på alteret.

Pressemelding:

Statsforvalteren i Møre og Romsdal skriver i en pressemelding at nå er sjøørreten fredet i mars og april, med unntak av Smøla kommune. Andre steder i fylket er imidlertid ørreten fredet året rundt. Fredningen ble vedtatt av Miljødirektoratet i 2021. Dog ser det ut til at ikke alle har fått med seg dette og nå går altså informasjon om dette ut på nytt, sier Geir Moen, seniorrådgiver i fiskeforvaltning hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Årsaken til at sjøørreten er fredet i mars og april, er fordi sjøørretbestanden er kritisk lav i store deler av Møre og Romsdal. I følge av en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, var kun 3 prosent av 209 vurderte vassdrag i fylket, dvs. sammenhengende system for elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørsområde, i god eller svært god stand i 2022. 61 prosent hadde dårlig eller svært dårlig tilstand. Nordmøre hadde kun én bestand i svært god tilstand, mens fire var vurdert i god stand. En sjøørret kan bli gammel og ha mange sjøopphold, står det i pressemeldingen, og derfor er det viktig at uttaket ikke blir for stort. Derfor gjelder forbudet i Mars og April, og hvis man får sjøørret under fiske av saltvannsfisk, så skal man slippe ut fisken i sjøen igjen, sier Moen. Sjøørreten er imidlertid fredet hele året i Sunndals- og Tingvollfjorden til Krifast. I disse sonene har fiskereglene vært på høring, og nye regler vil bli annonsert når de er klare. Den 22.mars 2021 skrev Statsforvalteren følgende på sine nettsider: «Fiske etter sjøørret i Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39(Krifast) er stengt hele året.» Det er Statens naturoppsyn som har oppsyn med at fiskeforbudet blir oppfulgt. De tar imot tips om ulovlig fiske via Miljødirektoratet sin nettside eller direkte på telefon og e-post.

Kommentar fra Surnadal kommune:

Surnadal kommune ved Staffan Karl Åke Sandberg sier at de fullt fokus på dette med riktig type kulverter gjennom kommunale veier. Når det gjelder fylkesveiene så er det fylket som har ansvar for disse. Da synes det viktig at kommunen har et ansvar, og påpeker riktig bruk av kulverter overfor fylkeskommunen i de tilfellene av kryssing av bekker under fylkesvei i dalførene våre.

Synergieffekten med å få til god kultivering av sjøørretstammen er stor mener jeg. Dette med tanke på at hvis Surna, og de andre elvene i kommunen får en god stamme av sjøørret igjen vil flere sportsfiskere komme tilbake i elva, og forretning- og næringslivet drar goder av dette. Surnadal kommune er klar over dette og støtter opp om tanker rundt kultivering av sjøørreten.

Ofte bunner kultiveringstiltak om penger. Og det finnes midler som kan kanaliseres til kultiveringstiltak for å friskmelde gytebekker fra kommunalt hold sier Staffan Karl Åke Sandberg. Det er bare å søke om støtte til spesifikke tiltak, så skal kommunen vurdere saken. Dermed oppfordres Surnadal elveeierlag til å følge opp de tiltakene som allerede er kartlagt fra 2008/09. Tilslutt så vet jeg ikke hvilke tiltak som er utført i Søya og Bævra, men jeg vet at ingenting er gjort i Settemselva. Dog er denne elva slik at hele elva samt sideelver og bekker er veldig godt egnet til gyteområder for sjøørreten.