Dramatisk kometstup – kometen fordampet!
En stor komet med navnet C/2026 A1 (MAPS) har de siste dagene stupt innover mot et sjeldent og dramatisk nærmøte med Solen. Den 400 meter store klumpen av snø og is ville bli utsatt for ekstrem varme bare 162 000 kilometer over soloverflaten. Dersom kometkjernen overlevde, kunne vi de neste kveldene fått et spektakulært kometfenomen.
Det var derfor uvanlig spennende hva som ville skje under nærpasseringen. Med bildene fra det rombaserte solobservatoriet SOHO kunne dramatikken følges time for time både på vei inn og eventuelt på vei ut. Men under selve nærpasseringen var det ikke mulig å følge utviklingen.
Bildene viser at lysstyrken økte kraftig på vei inn (se https://www.astroevents.no/paaskekomet26.html), men ingenting dukket opp da kometen skulle sust ut igjen i går kveld. Kometkjernen hadde fordampet!
Kometen tilhørte den såkalte Kreutz-familien av solstrykende kometer som de siste 2000 årene har gitt en rekke spektakulære kometer som har satt dype spor i historiebøkene.
Kometene i Kreutz-familien stammer fra en kjempekomet som delte seg som følge av tidevannskreftene fra Solen under en halsbrekkende nærpassasje som kan ha funnet sted allerede 371 år før vår tidsregning (den ble i tilfelle observert og beskrevet av den greske filosofen Aristoteles!). Kometer kalles gjerne skitne snøballer og stammer fra de iskalde områdene aller ytterst i Solsystemet. De består av is, frosne gasser og støv. Når is og gasser fordamper i solvarmen og drar med seg støv, oppstår en eller to haler som reflekterer sollyset. Jo større og tettere halene er, jo mer sollys blir reflektert, og desto mer lyssterk blir kometen.
Komet Lovejoy i 2011
I 2011 opplevde vi en komet som i størrelse lignet på årets solstuper. Den ble oppdaget 27. november, ble kalt C/2011 W3 (Lovejoy), og allerede 16. desember passerte den 140 000 kilometer over soloverflaten. Kometkjernen overlevde intakt og kometen utviklet en virkelig iøynefallende hale. Kometen var imidlertid så nær Solen at den i starten var vanskelig å observere fra bakken, men den ble snart et oppsiktsvekkende skue fra den sydlige halvkule.
Annonse
Det var noe lignende vi kunne ha fått oppleve fra våre breddegrader dersom C/2026 A1 (MAPS) hadde overlevd nærpasseringen av Solen.
Mer informasjon: https://www.astroevents.no/paaskekomet26.html
Selv om denne kometen forsvant, er 2026 et fantastisk år i verdensrommet med pågående måneferd og en lang rekke himmelfenomener:
https://www.astroevents.no/astronomi2026.html
Det suverent største himmelfenomenet blir solformørkelsen 12. august: https://www.astroevents.no/sol120826.html
