Historieglimt:

Lite tå kvart
«Å ta vare på og gjera levande lokal kultur og historie» er motto for Bøfjorden Historielag. Dette låg bak søndagens lille historietime på Sjøbruksmuseet.
Albumblad med hendingar, personar og åstader vart til fotovandring på lerretet. Noko var reine drama. Kvinner og menn fekk ros for bragder. Stader i landskapet vart freistande turtips.
Historia stiller mange spørsmål. Vart det, slik folk seier, lura unna verdisaker på Åsgard da staten dreiv inn «sølvskatten» til Norges Bank? I så fall: Kven var dei skuldige? Og kvar ligg skatten i dag? Folk på museet vart spøkefullt oppfordra: Gå på leiting!
Jordmorkallet
Stor ros vart gamle jordmødre til del. Etter Gjertine Sæter frå Halsa starta Anna Snekvik si 40 år lange livsgjerning med å hjelpe små åsskardbygger til verda. Frå 1899 og ut 1939 hadde ho ansvar for fødselstrygghet i eit stort, mykje veglaust distrikt. Robåt og ski var gjerne framkomstmiddel.
Saman med mannen Ole, postopnar og Åsskard-ordførar, var Anna ein institusjon som betydde trygghet og pleie både ved fødslar og sjukdom. (Dottera Marit vart også jordmor og gjorde teneste lenger nord i landet før ho flytta heim og vart kone i Nestua på Solem.)
I 1940 vart Anna avløyst av Astrid Svendsli – jordmor og helsearbeidar i Åsskard til 1955. Men somtid trongst dei begge – som 5. oktober 1942: Da tok Astrid imot ein gut i Snekkvika, og Anna steppa inn som fødselshjelp i Granly på Bølandet.
Når statistikken fortel at Anna og Astrid tok imot langt over tusen born i Åsskard, anar vi kva desse to jordmødrene betydde!
«DS Hjelmen» - frå Snekkvika til Kvitsjøen
I 1917 vart dampskipet «Hjelmen I» sjøsett i Snekkvika – ei praktskute bygd av Anders Kvande og hans folk. Etter nokre års samarbeid med fiskebåtane «Skrøyfa» og «Bøfjord» kom «Hjelmen» til Tromsø og seinare Ålesund – som selfangstskute, da med namnet «Veslemøy».

1931 vart ein innhaldsrik sesong – med 4500 fanga sel og berging av av 22 russiske fangsfolk som hadde forlist i Ishavet. Året etter går det gale også med «Veslemøy». Isen bryt ho ned. Mannskap og utstyr blir tekne om bord i skuta «Polarbjørn». 25. april 1932 finn «Veslemøy» (eks «Hjelmen I») si grav nordaust i Kvitsjøen.
Prinsebrev og rasulykke
I prosessen før grunnlova på Eidsvold vart det i gudstenesta i Stangvik 11. mars 1814 valt to mann til Romsdals Amt for å peike ut Eidsvolds-menn. Eit kongebrev med «Troeskabs Eed» til prinsregent Christian Fredrik vart sendt frå Stangvik. Nokre av dei 11 lokale underskrivarane vart omtala på museet: Lensmann Fredrik Røen i Stangvik, kyrkjemålar Lars Drejer på Åsgard, kyrkjesongar Lars Stenersen frå Kråkå i Bøfjorden og tylvågingen Anders Thoresen Vaagen.

Sistnemnte var halvbror til det døde barnet som vart funne i vogga si på fjorden etter rasulykka i Biren mellom Tylvågen og Kanestrøm i mai 1772. Også den dramatiske historia vart del av programmet.
Kva - Kven – Kvar
Elles dukka ymse opp på lerretet under overskrifta «Kva - Kven - Kvar».

Foto av «kongetavlene» på Røv og i Mo-kyrkja friska opp 340-årsminnet om kong Christian den 5. si reise gjennom Surnadalen i 1685.

Fjellet Hjelmkona har mange synlege merke, kulturminne så å seie, frå gruvedrifta etter krom-malm først på 1800-talet.

I Hagagrenda ytst i Bøfjorden gjer Jon Moen eit storarbeid med å restaurere mange hundre meter steinutgard. Dette dokumenterer eit ufattelege nybrottsarbeid i gamle dagar og er eit imponerande tiltak av Jon!
Imponerande var det også at Nils Sæterøy, med bruk av med tomtønner (!), heva den nedsokne hjuldamparen «Nordmør» etter forlis ved Brøskjalandet i 1863. Og gripande er det at Leif Gjengstø med livet som innsats klarte å opne svalkportane på dekk og hindre at trålaren (var det ikkje «Utheim»?) med stort mannskap gjekk ned i stormen ein vinter.

Bilete og historikk om den lokale postbilen Fiat 1936 vekte nostalgi blant veteranbilentusiastar i salen. Men at presten Irgens på 1700-talet bruka sjølvast Djevelen som vognhjul på veg til Rindals-kyrkja, var det ingen som trudde på!

Dyrehistorier kan vera både muntre og overraskande. Intelligent skjor, orrfuglfangst med stortrøye, torsken som åt sildball og jenta som berga geita i Brattkleppen krydra programmet.
Meir dramatisk var funnet av ei død jente ved Liavatnet for over 150 sia. Mysteriet vart aldri oppklart, men prega Settemsdalen i lang tid.
Hus har flytta på seg ...
Husa i Settemsgeilen har stått tre stader før dei vart flytta ned til sjøen i 1901. Denne gamle røyrkjestua skal opprinneleg ha vore soldatbrakke. Men kvar?

Hus på flyttefot var også Sjølgjetla (plassen der dyra «gjætte seg sjøl») ved Kalset. Der budde «ronkjerringa» Kari med både synske og magiske evner for over 200 år sia. Kjende kulturfolk, operstjerner, dirigentar og TV-kjendisar, har sine aner på denne plassen!

Frå salen fortalte Arnfinn Betten korleis stua frå Sjølgjetla sist på 1920-talet vart slepa på flåte til Halsa og oppattsett som Bjørkvang i Betna – heimen der Arnfinn vaks opp.
Og neste søndag blir det busshistorie og -historier som inntek museet i Bøfjorden. Sigmund Gravvold og fleire har klargjort både foto og gamle uniformer!