Mons Otnes og Rita Aarnes er Surnadal kommunes eneste statlige beredskapshjem
Mons Otnes og Rita Aarnes er Surnadal kommunes eneste statlige beredskapshjem

Rita og Mons har både hjerterom og husrom

Når et barn trenger det som mest, åpner Rita Aarnes (50) og Mons Otnes (52) døren til sitt hjem på kort varsel. I fjor sommer ble de godkjent som statlig beredskapshjem, og er Surnadal kommunes eneste i sitt slag.

Publisert Sist oppdatert

Beredskapshjem er fosterhjem som er engasjert for å ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akuttsituasjon. Beredskapshjemmet skal ha omsorgen for barn og unge i en kort periode inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til de flytter tilbake til foresatte. Et beredskapshjem er en familie med eller uten hjemmeboende barn hvor den ene voksne har oppdrag som omsorgsperson på fulltid.

Hos familien Aarnes/Otnes på Leitet, er det Rita som er ansatt i full stilling i Bufetat.

- I fjor sommer skrev vi under på en 3-årskontrakt med Bufetat avdeling Vikhovlia akuttsenter i Malvik, som sier at vi skal kunne ta imot barn i alderen 0 – 15 år på kort varsel, sier Rita.

Kort varsel betyr innen to timer. Da må de slippe alt de har i hendene, og sørge for at de er klare for å møte et nytt familiemedlem.

- Vi får en telefon fra Bufetat om at et barn som trenger akutt hjelp er på vei til oss. Da er det forventet at soverommet står klart med oppredd seng til barnet kommer, og at nødvendige utstyr er på plass. Skulle det komme et veldig lite barn eller en baby, får vi hjelp til å skaffe til veie noe av alt utstyret som trengs på kort varsel, men utover dette må vi sørge for å skaffe det som trengs selv, sier Rita.

Første plassering til Rita og Mons kom i starten av oktober i fjor, og barnet er fortsatt bosatt hos familien.

- Vi vet aldri hvor lenge barnet blir boende. Målet er at barnet skal få en fosterfamilie innen kort tid, slik at han eller hun ikke knytter seg for sterkt til beredskapshjemmet, barnehagen, skolen eller omgangskretsen for øvrig. Vi skal være en trygg base i en periode, og så skal de videre, sier de.

Men akkurat det er lettere sagt enn gjort. Det er mangel på fosterhjem, og det viser seg at det ofte tar lang tid før barnet får et fosterhjem.

- Det ser ut til å være mer utfordrende å finne nye hjem til barn over 6 år. Mange har med seg utfordringer i større eller mindre grad, og da tar det ofte lengre tid. Det høres brutalt ut, men det er harde fakta, sier Rita.

Selv om Rita og Mons er godt forberedt på at barnet skal forlate familien om ikke så lenge, er de ikke i tvil om at det blir tøft.

- Vi er bare mennesker, og det er umulig å ikke bli følelsesmessig involvert. Det blir en tøff dag, og det vil helt sikkert bli tårevått. Vi har blitt glade i barnet, sier Rita.

Samtidig er Rita og Mons tydelige på hvilken rolle de har som beredskapshjem.

- Vi har selv valgt dette, og vi må være profesjonelle i rollen vår. Vår hovedoppgave er å sørge for at overgangen til en varig løsning blir best mulig for barnet.

Etter at barnet har flyttet ut, får beredskapshjemmet to uker fri. Da kan familien koble av, før de igjen må være i beredskap.

Hva gjør dere for å koble av?

- Vi har hytte i Vindøldalen som vi bruker flittig. I tillegg er skyting og squash noe Mons liker å drive med. Jeg tar meg gjerne en skitur med hunden, eller trimtur med venninner, sier Rita.

Storm er familiens firbeinte venn. Samojederen er en omplasseringshund som Rita tok under sine vinger for et par år siden.

- Eldstesønnen stilte spørsmål om det ikke var nok å passe på andre sine barn, om hun ikke i tillegg skulle passe andre sine hunder. Han har et poeng, ler Rita.

Hva er hva?

  • Fosterhjem – har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnevernet, eller på vegne av barnets foreldre dersom det er en frivillig plassering.
  • Beredskapshjem − tar på kort varsel imot barn og unge som er i en akutt situa­­­­­sjon. Har omsorgen for barnet inntil en varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene.
  • Avlastningshjem − tar imot barn eller ungdom én eller flere helger per måned. Et frivillig hjelpetiltak til familier som trenger det.

Kilde: bufdir.no

Oppvokst med mange fostersøsken

Rita og Mons har lang erfaring som fosterforeldre, og har hatt åtte barn og ungdommer boende i perioden 2005 – 2015. I tillegg har Rita vokst opp i et stort fosterhjem i Bæverfjord, som for mange er kjent som “Kariheimen”.

- Mamma og pappa har hatt nesten 30 fosterbarn, så du kan vel si at jeg belastet både arvelig og miljømessig. Jeg er veldig stolt av jobben foreldrene mine har lagt ned, og det har formet meg som menneske, sier Rita.

Rita er utdannet journalist, men i voksen alder startet Rita på utdanningen som barnevernspedagog, og har master i familiebehandling. Hun har jobbet i kommunalt barnevern i sju år, og har også jobbet i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Hun har derfor både kunnskap og erfaring innen feltet, noe som gjør henne godt rustet til å takle utfordringene som møter henne og familien som må ta imot barn og unge som står i en alvorlig krise.

- Gjennom oppveksten min har jeg fått opplevd både baksiden og solskinnshistoriene som oppstår i et fosterhjem. Jeg vet godt at det kan være tøffe tak, men jeg har også fått følt på de mange gode opplevelsene. Personlige erfaringer i kombinasjon med utdanningen, gjør at jeg føler meg trygg på oppgavene som møter oss som beredskapshjem, sier hun.

Et familieprosjekt

Det var under koronapandemien våren 2020 at Rita og Mons for alvor begynte å snakke sammen om å bli beredskapshjem.

-Det ble et økt fokus på hvordan samfunnet skulle klare å ta vare på sårbare barn, og vi kjente på at vi hadde et ønske om å bidra. Det ligger naturlig for oss å åpne hjemmet, og vil gjerne hjelpe de som trenger ekstra omsorg. Det å stille opp for andre er noe jeg har med meg fra oppveksten, og Mons deler heldigvis samme verdisett. Vi er et godt team, sier Rita.

Selv om det er Rita som er ansatt i Bufetat og har hovedansvaret for barnet som kommer, er det en absolutt forutsetning at alle i familien er involvert i prosessen. Å være beredskapshjem og fosterhjem er i aller høyeste grad et familieprosjekt. Hjelpen og støtten fra ektemannen og deres tre biologiske sønner på 19, 23 og 25 år er helt avgjørende.

- Selv om det bare en yngstemann som bor hjemme, er alle involvert som en del av familien. Det var derfor svært viktig for oss å snakke med guttene før vi bestemte oss. Det bør ikke legges skjul på at det til tider kan være krevende for egne barn når det står på noe eller "stormer" litt rundt fosterbarna i heimen, sier Mons.

Men guttene trengte ikke lang betenkningstid, og ga foreldrene grønt lys.

- Den ene av guttene våre mente det nå var på tide å gi plass til syriske barn, for der er behovet størst, smiler Mons.

Rita og Mons tror guttene innerst inne er stolt over jobben de legger ned.

- De er oppvokst med besteforeldre som har drevet et stort fosterhjem, så denne måten å leve på oppleves nok som naturlig for dem. Jeg har inntrykk av at guttene tenker at vi gjør en viktig jobb, sier Rita.

Inkluderende surnadalinger

Hvilke egenskaper kreves for å være gode fosterforeldre?

- Du må ha et oppriktig ønske om å bidra til at barn og unge skal et godt liv. Du må også ha tid, lyst og overskudd, og ikke minst ha en god porsjon tålmodighet, sier Rita.

Barn og ungdommer som kommer i beredskapshjem og fosterhjem har med seg tøffe erfaringer, opplevelser og traumer som gjør at de trenger ekstra omsorg. De kan ha vanskelig for å regulere følelsene sine, noe som blant annet kan gi utslag i form av sinne. Fosterforeldre må derfor være forberedt på tøffe kamper.

- Det er ikke et A4-liv. For dette er barn med store og mange behov. Man får mer alvor inn i livet, - men også veldig mye glede, sier Rita.

Likevel er det viktig for Rita og Mons å poengtere at du kommer langt med å være en helt vanlig familie.

- Det aller viktigste er å tilby en normal hverdag med gode rutiner og tydelige rammer. Vi er overbevist om at mange familier har klart oppgaven som fosterhjem på utmerket måte. Stikkordene er trygghet, omsorg og kjærlighet. Derfor oppfordrer vi alle som vil vite mer til å kontakte barnevernet for mer informasjon. Det er mange barn der ute som trenger en trygg plass å bo. Det er en berikende oppgave, sier de.

Rita og Mons skryter av måten lokalsamfunnet har tatt imot barnet som bor i beredskapshjemmet.

- Skolen er helt enestående, og har tatt imot barnet på en veldig fin måte. Lærere og miljøterapeuter gjør sitt beste for at hverdagen skal bli god, og det betyr veldig mye for oss. Vi opplever surnadalingene som rause og inkluderende. Det gjelder både barn og voksne, sier de.

Hos Rita og Mons står døren åpen
Hos Rita og Mons står døren åpen

Godt samarbeid

Som beredskapshjem står ikke Rita og Mons alene. De har fast veiledning fra Bufetat og et nettverk av hjelpere fra barnevern og helsevesen, og har kontakt med andre beredskapshjem. I tillegg har de tilbud om å delta på ulike kurs.

- Det er helt nødvendig med tett samarbeid, og ikke minst er det viktig å kunne snakke med noen om det vi opplever. Som beredskapshjem kan vi ikke snakke om barnets utfordringer til noen andre enn ektefelle, og det er ikke alltid lite enkelt, sier Rita.

Anne-Kathrine Østrem, avdelingsleder på Vikhovlia akuttsenter, avd. beredskapshjem, kan fortelle at de for øyeblikket har ett beredskapshjem i Surnadal og to i Rindal.

- Akkurat nå har vi tilstrekkelig mange hjem, men det kan fort endre seg siden det ofte tar tid å rekruttere nye beredskapshjem. For å bli beredskapshjem må paret gjennom en godkjenningsprosess. Det innebærer blant annet at de må ha gjennomført PRIDE-kurs som er et forberedende kurs for alle som vil bli fosterforeldre. Beredskapshjem er juridisk det samme som et fosterhjem da Lov om barnevern ikke skiller mellom disse type hjem, sier hun.

Hvis den som skal stå som oppdragstaker som beredskapshjem er i fast jobb, må vedkommende enten si opp eller søke permisjon fra sin arbeidsgiver før hjemmet kan starte som beredskapshjem.

- Det kan også ta tid. Så det er ikke uvanlig at det går minimum et halvt år fra vår første kontakt med hjemmet til vi har inngått kontrakt med dem, sier Østrem.

På nettsiden til Bufetat kan du lese mer om fosterhjem og beredskapshjem. Der finner du også en oversikt over hvor mange barn som står uten fosterhjem i ulike regioner, og en kort beskrivelse av barna det gjelder.