Tilbyr nytt lavterskeltilbud til barne- og ungdomsfamilier

Rita Aarnes har i et års tid gått i stillingen som familieveileder. Tilbudet har vært et prøveprosjekt. Kommunen ser viktigheten i å ha et tilbud der familier selv kan ta kontakt når de føler behov, og å kunne tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. Og behovet viste seg å være stort for denne typen støtte og veiledning.

Rita forteller at det har vært jobbet over tid for å få etablere familieveilederstillingen i kommunen på fast basis.

–Dette er et viktig signal om at man prioriterer den tidlige innsatsen i en kommune, og at barn og unges oppvekstvilkår er noe det skal satses på. Når familiene selv har mulighet til å ta kontakt, får man ofte tatt tak i problemer tidlig før det blir for vanskelig. Da kan vi løse opp i veldig mye uten at man føler at noen har meldt bekymring eller at det er noe pålagt, sier hun.

Tøft og strevsomt

Om jobben som familieveileder, sier Rita Aarnes at tanken er at det skal være et lavterskeltilbud til familier som har behov for støtte og veiledning i ulike situasjoner, og det skal være mulig å ta kontakt direkte.

–Alle vi som er foreldre vet at det å være foreldre, og livet med barn, kan være strevsomt og utfordrende i perioder. Noen ganger står vi i situasjoner som krever veldig mye av oss, kanskje mer enn vi føler vi makter. Da kan det være godt å få hjelp og støtte en plass i hjelpeapparatet, sier Rita.

–Jeg er selv mor, med både store og ett lite barn, og kan relatere meg til ulike faser. Noen egne erfaringer og forståelse for at det kan være tøffe tak, tror jeg er viktig i en slik jobb. Det får jeg også tilbakemelding på at folk syns det er viktig.

Sparringspartner

Rita snakker mest med foreldrene, men har også samtaler med hele familien og samarbeider med resten av fagmiljøet på Familiens hus når det er behov for det.

–I en sånn jobb så kan man på én måte føle at man stikker fram hodet og skal ha fasiten for folk. Men det er ikke dét det handler om. Det er mer det å være en sparringspartner og hjelpe familiene å ta noen nye perspektiver. Ofte sitter foreldrene med løsningene selv, men det kan være mye på en gang og behov for litt sorteringshjelp, sier hun og fortsetter:

–Alle har vi erfart smertefulle ting i livet. Så er det spørsmål: Hva gjør vi med det? Hvilke ressurser har vi til å skape noe positivt for oss selv og ungene våre fremover? Det snakker vi mye om. Og å se alle ressursene vi faktisk har, og alt det vi gjør som er fint og bra.

Familieveilederen forteller at det er mange sterke møter, og at hun blir berørt av det folk deler.

–Jeg synes det er veldig modig av mange å gjøre det. De legger på bordet ganske mye. Det har jeg veldig stor respekt for og prøver å forvalte på en god måte. Man kan bli lammet av ansvaret på et vis, men jeg prøver å tenke at det er en stor tillitserklæring som jeg har fått, og som jeg må prøve å gjøre det beste ut av. Og etterhvert så ser jeg at mange synes det er til god hjelp og det er veldig givende når jeg får en bekreftelse på det, smiler hun.

Stor familie

Når man tar et slik yrkesvalg, om å jobbe med mennesker i ulike utfordringer, kriser og sorg, så handler det kanskje ofte om egne erfaringer. Slik er det også for Rita. Hun forteller smilende at hun kommer fra en rar, stor familie, og roser foreldrene som hadde omsorgen for mange barn, både egne og fosterbarn. Hun tror det har preget henne kanskje mer enn hun har vært klar over.

–Jeg vokste opp med foreldre som har vært opptatte av å stille opp og hjelpe andre. Det har nok gjort meg positivt nysgjerrig på mennesker og hva vi alle kan streve med. Vi er jo i bunn og grunn så like, og vi strever med de samme tingene. Vi har også det til felles at vi liker å bli lyttet til, sett og forstått. Det er grunnleggende menneskelig og noe vi alle trenger for å ha det bra, sier hun.

–Det å ha vokst opp med en fargerik familie, og være en del av et familiefellesskap med mine egne, er en stor rikdom som jeg er veldig glad for. Da lærer man noe hver dag. Det er en viktig klangbotn for meg i jobben min.

Spennende

Aarnes synes hun er kjempeheldig som har fått muligheten til en sånn jobb, og tenker det å jobbe med relasjoner i familiene, og det som er strevsomt og vanskelig er det aller mest spennende i verden å få jobbe med.

–Det høres sikkert rart ut, å synes det er spennende med det som er tungt og vanskelig. Men det gir meg veldig mye å få lov til å jobbe med det, sier hun og legger til at hun tenker det er en jobb som kanskje noen synes høres skummel og rar ut siden man kommer veldig tett på. Men det å se mulighetene og ressursene i tøffe perioder er noe som inspirerer henne.

–Kanskje en er oppi en krise som familie eller har det veldig vanskelig, så er det godt å få hjelp til å se mulighetene og snu litt om, og prøve å gjøre livet godt på tross av det som er tøft. Og å se alle ressursene vi har, hva vi faktisk får til også. Man ser kanskje lettest det man ikke får til. Her prøver vi å ha fokus på det vi får til og det vi gjør bra. Da åpnes det nye muligheter.

Erfaring

Tidligere har hun jobbet som journalist. Valget om å omskolere seg ble tatt for rundt 15 år siden, og senere har det blitt boligsosialt arbeid, barneverntjenesten, familieenheten i BUP, samt erfaring som beredskapshjem. Damen har med andre ord en variert tilnærming til det å jobbe med barn og familier.

Stillingen som familieveileder er ikke tilknyttet barnevernet, men Rita har barnevernspedagogutdanning i bunnen etterfulgt av en master i familieterapi. Sammen med kollega Ingunn på helsestasjonen tilbys foreldrekurs av typen COS-P (trygghetssirkelen) til grupper av småbarnsforeldre. Disse har god oppslutning. Kognitiv terapi for barn og unge med ulike angsttilstander er også en del av tilbudet som gis.

–Vi når ikke alle eller får hjulpet til med alt. Men tilbakemeldinger om at en gutt eller jente opplever mer mestring, mindre stress og angst i hverdagen sin; det gjør meg veldig glad.

Samarbeid

Rita synes det er veldig fint å ha fellesskapet de har på huset.

–Ut i fra samtykke fra foreldrene, så samarbeider vi på tvers der det er naturlig - med helsestasjonen, skolene, barnehagene, PPT og psykisk helse. Vi prøver å få på plass et best mulig opplegg der det er naturlig og behov for å koordinere litt mer, forklarer hun og legger til at hun er en del av et veldig godt team av dyktige fagfolk og medmennesker.

–Det er veldig verdifullt, og viktig for meg personlig, sier hun og skryter av sine samarbeidspartnere på Familiens hus.

Tidsperspektiv og humor

Lengden på oppfølgingen avhenger av familiens behov. Noen kan ha behov for noen få møter for å finne ut av en utfordring, mens andre har hun fulgt fra hun startet for omkring et år siden. Det kan dreie seg om samarbeidsproblemer, konflikter, kommunikasjonen i familien.

–Vi ler mye. Det med humor og positiv tilnærming er veldig viktig i jobben og viktig for meg. For det smitter litt. Da blir det ofte litt lettere alt, smiler hun og legger til at det mørke kan bli mye lysere når man har tatt steget og tør å snakke om det.

Mange som kommer kjenner på veldig store forventninger og ideal knyttet til hvordan det skal og bør være. Både karriere, barn, hus, bil, hytte og kanskje båt  - det er mye som ideelt sett skal være på plass.

–Og så skal vi ha det bra ilag, vi skal trene og følge opp på alle vis. Dette er jo et regnestykke som kanskje ikke går opp for de fleste av oss, sier Rita og forklarer at hun tenker mange opplever at de har veldig høye forventninger til seg selv og veldig høy standard for ting.

–Og så blir det så strevsomt.

Grensesetting

Familieveilederen forklarer samfunnsendringen mange av oss kjenner på ved at vi ikke har storfamilien i ryggen vår som kan hjelpe oss, i samme grad som før i tiden.

–Mange står alene i det å ha små barn, og man skal være i full jobb. Det er på et vis andre rammer for familielivet enn før, samtidig som vi har forventninger til at mye skal være som før. Det skal "være på stell". Det er det mange som kommer og trenger å snakke om. "Hvordan skal vi fikse dette?" Hva som er god og «riktig» barneoppdragelse og hvor lista skal legges i forhold til aktiviteter og oppfølging er også et tema som går igjen.

-Vi som jobber med familier her på huset, erfarer at det kan oppleves vanskelig å sette tydelige grenser, kanskje fordi mange er redd for å bli for strenge. Her hadde kanskje storfamilien en viktig rolle i oppdragelsen tidligere. I tillegg ser vi at den digitale verden byr på utfordringer, ved at vi stadig vekk blir bombardert med impulser. Det skal noe til for en voksen å nå inn med et budskap til barnet/ungdommen, og stå for de sunne grensene, kontra det å gi etter for det ytre presset.

Til Familiens hus kan man komme for å snakke om det som er viktig for den enkelte familien, hva som teller i deres liv.

–Det er så mange kjekke og flinke, ressurssterke foreldre som kommer hit. Jeg opplever gang etter gang at ofte så sitter de med svaret og kunnskapen selv, sier familieveilederen og forklarer:

–Vi sorterer i lag, og undrer oss over det som har blitt vanskelig i familien. Så kommer det ikke sjelden opp forslag som kan være lurt å prøve ut. Ofte har familiene gode svar selv. Det er fint å ha en nøytral part som kan være en diskusjonspartner og kan være med å reflektere rundt problemene. Det kan gjøre at det åpner seg nye løsninger som vi ikke har tenkt på og som vi kan prøve ut.

Barnekoordinator

En bit av stillingen er også å være barnekoordinator.

–Det er et lovpålagt tilbud i kommunene nå, som gjelder familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skader eller nedsatt funksjonsevne. Familier som har behov for langvarig, koordinerte tjenester rundt seg, har rett til barnekoordinator, sier Aarnes.

–Vi kan starte opp en ansvarsgruppe og lage en god plan for barnet slik at rettighetene er sikret og det settes gode mål for framtiden, fortsetter hun.

Familieveilederen forklarer at en barnekoordinator blir oppnevnt av koordinerende enhet i kommunen, at hele familien har rett til denne hjelpen, og at det eksempelvis kan handle om å få på plass alle søknadene, alt man har rett på når man er ferdig utredet med en eller flere diagnoser. Støtte, oppfølging og hjelp til bearbeiding og håndtering av livet videre kan bety mye.

- Det kan være sorg og vanskelige følelser knyttet til å få et barn med utfordringer. Det å takle at livet ikke ble som man hadde drømt om, eller at forventningene må justeres. I møte med disse foreldrene, kjenner jeg at det er greit å ha vært ute en vinterdag før sjøl også, og ha erfaring med å være nær pårørende. Det er en like verdifull ballast som en master – livet sjøl, sier Rita.

Føler du behov for å snakke med familieveileder, finner du kontaktinfo i denne linken.