– Bedre å gjøre arbeidet skikkelig når man først er i gang

Stengt bru betyr en betydelig omveg for alle som bruker brua til vanlig. Det krever naturligvis mer tid og medfører ekstrakostnader, og for noen av næringsaktørene har dette store negative konsekvenser. Omkjøringa er delvis på Nordsia, og der er vegen smal og i dårlig stand, og dårlig egna for traktorkjøring.

Sterke reaksjoner

I forrige uke sto flere av brukerne av brua fram, blant annet i avisa Driva, og fortalte hvilke problemer stenginga av brua medfører, og at det får vedvarende store konsekvenser for mange hvis brua blir smalere, slik det er fare for hvis rehabiliteringa utføres slik som kommunen har planlagt.

Gardbruker Jan Henrik Moen forklarer til Trollheimsporten at når kommunen ga bare en dags varsel på stenging av brua så fikk ikke gardbrukerne mulighet til å forberede seg, for for eksempel å frakte fôr til dyr over brua før den ble stengt. Han mener at kommunen burde har gitt betydelig lenger varsel på rehabiliteringa.

Hvor lang omvegen er vil variere for den enkelte, men for enkelte blir der over ei mil pr tur. Det tar tid, særlig med traktor. Og det er dyrt.

Jan Henrik Moen forteller også at Solemsvegen er en kommunal veg, så brua er kommunens ansvar, mens vegen på Nordsida er en fylkesveg, så kommunen har påpekt at det ikke er deres ansvar at den vegen på Nordsida er i dårlig stand.

Han forteller også at hvis brua blir smalere så vil en del store redskaper ikke lenger kunne passere. Skurtrøsker går bare akkurat så vidt slik som bredden er i dag. Dette gjelder også flere traktorredskaper, sier han. 

Innkalte til dialogmøte

Etter at problemene for de berørte næringsaktørene ble kjent innkalte kommunen noen av dem til et dialogmøte på kort varsel. Møtet ble avhold mandag morgen denne uka, og fire representanter for brukerne av brua møtte opp å kommunehuset.  Trollheimsporten fikk en kort prat med dem etter møtet.

Ordfører Hugo Pedersen sier at både kommunen og næringsaktørene som var med på møtet er opptatt av samfunnsutvikling og næringsutvikling. Fra politisk hold sier ordføreren at han ikke har lyst til å være med å skape flaksehalser, men dette er også en økonomisk utfordring, da det vil medføre betydelige ekstrakostnader å rehabilitere brua og samtidig være sikre på å beholde dagens bredde. Den ekstra kostnaden er estimert til over tre millioner kroner.

Næringsaktørene som var med på møtet med kommunen er ikke umiddelbart fornøyd med utfallet. De fikk ikke noen lovnader om at saka vil løse seg. De synes at ekstrakostnaden på rundt tre millioner kroner ikke er så stor i det lange løp, når kommunen først shar satt i gang et slikt prosjekt. De ønsker ei løsning som vil vare, og som kan fungere for de som skal bruke brua daglig. Brua skal mest sannsynlig vare i 50/60/70 år framover, og den ekstra kostnaden blir ikke stor om man fordeler den på alle de åra. Kanskje varer brua i enda flere år, hvis jobben bli gjort skikkelig nå, påpeker de.

Representantene for næringsaktørene synes at planene om rehabilitering av brua burde vært sendt ut på høring i forkant, slik at alle berørte parter hadde fått anledning til å uttale seg.

Når det gjelder redskap som henges bak på en traktor så har det i mange år være vanlig, og det er stadig mer vanlig, med minst tre meters bredde. Bredden på utstyret har kommet for å bli, det er det ingen tvil om. Med ei enda smalere bru vil mange av disse redskapene ikke lenger kunne kjøres over brua, påpeker gardbrukerne.

En dårlig mellomløsning 

Solemsbrua ble bygd i 1966, og fram til i dag er det utført bare minimalt med vedlikehold på den, sier de. De påpeker at rekkverket har blitt skadet av store kjøretøy flere ganger, og at det stor sett bare er dette som har blitt sveisa. Kjøreskadene viser jo også at brua er i smaleste laget som den er. 

Det er særlig problem på vinteren. Det er sving på innkjøringa til brua, og det legger seg opp is, slik at brøyteutstyret sklir og kommer borti på sidene av brua. Det kan umulig gå an for kommunen å ha eget brøyteutstyr for å brøyte bare denne brua, mener de.

Næringsaktørene er tydelige på at brua ikke må bli smalere enn den er i dag, og arbeidet må gjøres ordentlig. De mener at det også er en bedre varig løsning, og at det er mye mindre sjanser for at det oppstår skader. Skader medfører også kostnader. Den løsninga som kommunen har skissert ser de på som en mellomløsning, der det skal brukes bolter for å bolte fast rekkverket nede ved sokkelen. Det vil medføre problemer, for før eller senere vil noen kjøre borti boltene, sier de.

Jan Henrik Moen synes at dette er å gå baklengs inn i framtida, og så med tanke på klima. Man skal jo alltid ta hensyn til klimaet, og da må det være en fordel å unngå de ekstra milene med traktor og redskap, mener han. Sikkerheten er også en faktor, for det er ikke helt risikofritt å kjøre på Nordsida med bredt utstyr.

Et langt tidsperspektiv

Ordfører Hugo Pedersen sier at det var et nyttig dialogmøte, for å få belyst situasjonen. Det er for tidlig å konkludere med hva som skjer videre i denne saka, men han er oppmerksom på at dette er et langt tidsperspektiv. Her handler om unge bønder som har satset på landbruket og skal drive videre i mange, mange år framover. Og det kommer flere generasjoner etter dem.

– Jeg kan ikke love noe, men jeg har stor forståelse, og jeg er villig til å strekke meg langt for å få til en løsning, sier ordføreren.