Dikt:

VÅR

Alle årstider har sin sjarm men våren er vel den finast.
Snart graset og blomane titter fram når snøen om sider har tina.
Gullbesten e vel den første som kjem, skjønt hesthov e vel det rette navn.
Da tykkje vi te og me han e fin, han som sænar på året blir fienden.
I hagå kjem krokus og tullipana å hvitveisen.
Lyset i bakkehellå å bjørka får musaørå.
Ja, da væt vi at det e vår.
Samme underet skjer kvart år.
Men vi må kansje modnas fer vi forstår å sett pris på det her som foregår, eller kansje så he vi litt bedre tid.
Men det e allefall fint å sjå når sola skin frå en himmel blå å fuglan kvitra i tretåppå. Så håpa vi berre på at mange daga vi slik vil få, fer vårn han e no den finast.

Magnhild Tonning

Powered by Labrador CMS