Fullt hus på Dønnem bedehus

Drar du en mørk vinterkveld forbi det gamle, slitte bedehuset, vil du se stjerner som lyser fra vinduene. Takket være søndagsskolen er det fortsatt lys og liv der. Denne 2.søndag i advent, var det ikke bare stjerner å se. Nei, det var tente lys, granbar, røkelse og midt i rommet et stort, pynta juletre. Tettere og tettere satt vi sammen etterhvert som det strømte på med barn og voksne i finklær.

Som en satt der, var det som en usynlig linje strakk seg gjennom tid og rom. Fra alle dem som har vært her, dem som selv engang var barn i samme rom og til alle de 20-30 barna som nå får oppleve jul i Dønnem bedehus. For hvem andre juletrefester har sin egen nasjonale julesang? Liten og stor synger med når Gøran slår an akkorden på sin gitar. «Jul i Dønnem bedehus» er en stolte av og den gir identitet til øverbygda.

Gunnhild ledet festen trygt og godt, slik at alle kjente innslag ble med. Maria løftet linja videre ut til den første jula. Den jula da den største gaven ble gitt. Jesus kom til oss. Nå 2025 år seinere, samles vi fortsatt og hører juleevangeliet. Tida går fort i trivelig lag med gode naboer, slekt og venner. Alle ble likevel igjen for å gå rundt juletreet slik en pleier. I denne stille vinterkvelden, med dogga vindusruter og lukten av kaffe og kaker, hørtes julesangen langt utover bedehusets vegger.

Med hver sin julekule kunne alle barna dra hjem med en hilsen og et minne fra søndagsskolen og jul i Dønnem bedehus. 

Takk til Ingunn, Gunnhild, Maria og alle deres hjelpere.