Julegeit, samfunnsfell, halloweenbukk og øl

Senioruniversitet har utfordret Tor Erik Jenstad til å komme til Surnadal for å fortelle om riktig gamle juleskikker. Ca 70 personer seniorer er spente tilhørere som møtte ved Surnadal kulturhus 6. desember. Einar Oterholm, styreleder i Senioruniversitetet lokalt åpnet med å ønske velkommen til alle oppmøtte.

Innlegget fra Jenstad bærer preg av at han er språkforsker og han åpner med å drodle rundt hvor ordet jul kommer fra. Opphavet til dette er uklart, men det finnes mange teorier. Jula som fenomen oppstod før Kristendommen, slik at det ikke er noen grunn til å tro at denne høytiden i utgangspunktet var for å feire Jesu fødselsdag. Jenstad påstår at endringen kirken gjorde her, var et genistrek av kirken. De lot den nye tro, smelte sammen med hedenske romerske og hedensk nordiske skikker. Det er ikke lett å finne ut hvor denne høytiden stammer fra. Det er en tidsperiode hvor det var mye elendig vær og vinter, slik at det var liten vits i å begynne med nye prosjekt. Det ble en pause fra alt. Noen påstår at det kommer av solsnu, men dette mener Jenstad ikke er mulig. I såfall gikk de fra å feire solsnu til solskaperen, det hadde vært finurlig. Jesus fødselsdag er et naturlig tema og hvordan denne datoen har flyttet på seg gjennom tidene.

"Å drikke jul"

Øl har lange tradisjoner, også i julehøytiden. Dette er en skikk fra lenge før Kristus, da de drakk for et godt år, god avling og fred, de drakk som takk til Odin og Tor. Kirken endret også dette, slik at det ble så vi drakk som takk til Kristus og jomfru Maria. Kanskje skal vi ta opp igjen tradisjonene med «Å drikke jul».

Ølbrygging har lange tradisjoner, sannsynligvis flere tusen år gammelt. Jenstad prater om overtro og ølbrygging i forbindelse med jul. Når man brygger øl er det ulike regler for hva som må gjøres for at ølet skal bli vellykket. Det var viktig å passe på at småfolket ikke tilsatte noe i ølet som gjorde ølet ble skjemt. Enkelte steder var det korsing og man kunne ikke tråkke på dørstokker. Det var også ulike ritualer, spesielt når gjæra skulle tilsettes. Noen mente det var viktig å rope nedi ølet, mens andre var meget fornøyde om de fikk til en brakfis. Også for avholdsmenn var gårdsølet greit, uansett hvor sterkt det var kunne dette drikkes.

Julegeita på Kvennlur

Julegeita kjenner de fleste av oss som en halmfigur i stua til jul. Men årsaken til at vi drar denne halmdotten inn i hus er ukjent for Trollheimsportens utsendte. Jenstad beskriver julegeita som en slags vætte som søker inn mot husene til jul for å skremme ungene. «Tre uker før jul, ligger geita på kvennlur,» påstår Jenstad. En Kvennlur er vissnok noe som hører til i kvennhuset til. Etter hvert kommer de inn på gårdstunet, vedskottet, fjøset og etter hvert inn i huset, om det ikke var i orden til jul. «Som et slags arbeidstilsyn», skal vi tro Jenstad. Hvis man ser julegeita så bringer dette ulykke i følge gammel folketro. Todalingene derimot er ikke redd for julegeita, da de bærer den inn til jul i følge en ivrig tilhører fra salen.

 I Kristiansund er julegeit et kallenavn for den som sovnet først på julekvelden, på Oppdal kaller de juleneket for julegeit. Andre igjen mener julegeita kan være en form for julebukk. Julebukk er en tradisjon som er byttet ut med Halloween, tror Jenstad, men den har nå dukket opp i ny drakt i Trondheim som Halloweenbukk. Denne utviklingen liker dagens hovedperson godt. 

Samfunnsfell

Hvis vi skal følge gamle tradisjoner, må vi belage oss på å ligge på halm på stuegulvet julenatten og sove der. Noen mener at dette kommer av at et slik leide måtte være godt nok for alle når det var godt nok for Jesus. Noen mener at dette var et vern mot onde makter, mens andre igjen gjorde dette som en gest for å vise at alle er like. De hadde noe de kalte for «samfunnsfell», hvor alle på gården lå uner natt til julekvelden. Atter andre måtte ligge på gulvet, da de døde slektningen vendte hjem denne natten og de måtte ha sengeplass.

Jenstad forteller om tradisjoner som kakelinna, å gå 13.dagsbekre og 20.dagsknut, Juletjaft, julerav. Det er ingen tvil om at Jenstad har brukt tid på å sette seg inn i dette. Imponerende at han har fått frem så mange tradisjoner på mindre enn 45 min.

Oppmøtte får kaffe og kaker etter innlegget i fojane i kulturhus, noe som gir en mulighet for å prate videre om gamle og nye tradisjoner.