Snart 70 og bokdebutant
Sigrid Høston Bråten hadde et mål om å skrive sin første bok før 70-årsdagen sin neste sommer. Boka, som handler om spiritualitet, gjennom Sigrids egne opplevelser, ble ferdig trykket allerede før jul. En del av overskuddet av boksalget går til barnehjemmet Mashimoni Children Center i Kenya.
Sigrid forteller at tanken om å skrive bok kom for mange år siden, og på denne tida i fjor bestemte hun seg for å gjøre alvor av det. Hun satte av hele 2025 og halve 2026 til arbeidet med boka, slik at den skulle bli ferdig til 70-årsdagen hennes i juni neste år. Skrivingen gikk derimot litt fortere enn beregnet, og etter litt finpuss og kommunikasjon fram og tilbake med trykkeriet i høst, så kom beskjeden om at boka var i trykken. Det skjedde litt plutselig, syntes Sigrid, men boka ble trykket på hennes fars fødselsdag, så da måtte det være riktig likevel.
Hun forteller også at kassen med de ferdige bøkene ble levert til henne 8. november. 8-tallet har en helt spesiell betydning for Sigrid, så for henne var dette bare enda en bekreftelse på at tidspunktet var helt rett.
Det viktigste er å være et medmenneske
Sigrid forteller at boka handler om hennes egne helt spesielle opplevelser, og det er slik at verken hun selv eller andre kan slå konkret fast hva som står bak disse opplevelsene. Hun kan ikke bestemt si at opplevelsene kommer fra "den andre siden", eller fra "universet", som er et mye brukt begrep i spirituell sammenheng. Hensikten er ikke å prøve å overbevise noen. Alle må få tro det de vil. Det Sigrid vet er hva hun selv har opplevd, og det er mye som ikke kan forklares.
I boka forteller hun om flere utvalgte hendelser i livet sitt, helt fra hun var liten. Hun skriver blant annet en del om faren, som døde veldig tidlig, allerede i 1976. Hun forteller at hun følte et spesielt fellesskap med faren, og at de to var veldig like, på mange måter. Resten av familien er mer jordnær, sier hun, mens hun selv er veldig interessert i det spirituelle. Sigrid er alltid positiv, trygg i seg selv, og opplever å bli godtatt akkurat som hun er, både av familien og lokalsamfunnet i Rindal, selv om ikke alle er enige med henne.
Sigrid forteller at hun ikke lenger ser noen motsetning i å være både spirituell og kristen. Hun ser på Gud som en kjærlighetskraft, og Jesus er hennes største forbilde. Tenk om alle hadde vært som han? Det viktigste er å være et medmenneske, sier hun, og legger til at hun synes at kirken gjerne kunne fokusert enda mer på medmenneskelighet og et positivt budskap.
Annonse
Har alltid gått kurs
Interessen for det spirituelle har Sigrid hatt siden hun var liten, og dette forteller hun litt om i boka. Hun har alltid vært vitebegjærlig, så hun har gått forskjellige kurs mer eller mindre sammenhengende siden hun var tenåring. Hun forteller at da hun var ung var det ikke så mange muligheter for utdannelse, og da hun ble gift og fikk barn i ung alder var det enklest å bruke datidens brevkurs for å få utdanning.
Etter hver har hun tatt kurs som har hjulpet henne å utvikle den spirituelle siden, og hun lærte blant annet om alternative behandlingsmetoder, som hypnose og tankefeltterapi, for å kunne hjelpe andre. I åra før hun skrev boka gjennomførte hun flere skrivekurs, og lærte blant annet om intuitiv skriving.
Bare positivt - aldri skummelt
Sigrid har kalt boka si "Broen mellom verdener". Det er opplevelsene hun forteller om i boka som er en slik bro mellom to verdener, forklarer hun. Hun føler blant annet en forbindelse til de som har gått bort, og beskriver tegn og hilsener som hun har fått fra familie og venner "på den andre siden". Slike opplevelser får man kanskje oftest i naturen, og hun understreker at disse opplevelsene alltid er positive.
Det er viktig for Sigrid å formidle at det hun forteller om ikke er skummelt på noen måte. Hun tror mange er utrygge i våre dager. Mange er kanskje redde for krig, for eksempel. Boka skal være en motvekt, noe som er lett å lese og bare positivt. Man må gjøre det enkelt, mener hun. Selv prøver hun aldri å analysere opplevelsene hun får. Hun aksepterer det, og tar det som et tegn eller en positiv bekreftelse, og takker for opplevelsen.
Boka skal ikke tolkes som en pekefinger, og Sigrid prøver ikke å påstå at hun sitter på noen fasit. Dette handler mer om undring. Alle har sin egen sannhet, og slik skal det være, mener hun.
Annonse
Magi i hverdagen
De siste årene har Sigrid formidlet tankene sine til dem som vil følge henne i gruppa "Maybe-kan’skje" på Facebook. Gruppa har vokst til godt over 200 medlemmer, og flere av dem har oppfordret henne til å samle en del av fortellingene sine i ei bok.
Hun sier at hun skrev boka for å gi trøst til de som har mistet noen, et håp om at det er noe mer. Hun har også lyst til vise folk at man kan ha litt "magi" i hverdagen, og hun har fått tilbakemeldinger fra flere som sier at de har begynt å legge merke til ting som de ikke så før.
Sigrid har alltid vært oppmerksom på detaljer, og gradvis mer bevisst på hvordan hun tolker opplevelsene. I boka har hun, så langt det er mulig, forsøkt å dokumentere en del av de helt spesielle opplevelsene hun har hatt, blant annet med bilder. Så blir det opp til leserne å bedømme om de synes alt dette kan tilskrives tilfeldigheter...
Salg på 3 Venner
Når man først har gitt ut bok, så må man også være litt frampå for å selge. Sigrid har fått reservert et bord på kaféen 3 Venner onsdag 17. desember, så da blir det mulighet for alle som vil å kjøpe boka der (se Sigrids Facebook-side for klokkeslett). Ellers er det bare å kontakt Sigrid for å kjøpe boka.
Det koster en del å få trykket ei bok, så dette er ikke noe å bli rik på, understreker Sigrid. Hun har i stedet valgt å gi bort noe av fortjenesten fra boksalget til et barnehjem drevet av en norsk organisasjon i Kenya. Mashimoni Children Center har hovedansvaret for 67 foreldreløse barn mellom 0-17 år.
