Starter arbeidet med «Rindal inn i framtida»

Deltakerne på onsdagens møte var kommunestyret, enhetslederne, ledergruppa og ordførerens næringsteam. I tillegg hadde kommunen invitert representanter fra Rindal næringsforum, Rindal sparebank, Næringshagen, Innveno og Plankontoret. Møtet ble arrangert digitalt, og gruppearbeidet foregikk i små grupper, for ikke å samle mange på ett sted.

Vil gjøre prognosene til skamme

Ordfører Vibeke Langli innledet møtet. SSB sine framskrivinger av folketall forespeiler en dramatisk nedgang i folketallet i Rindal i åra som kommer. I tillegg til dette er aldringa i befolkninga også et stort problem, i og med at det blir færre yrkesaktive.

– Men dette er prognoser, og de prognosene ønsker vi å gjøre til skamme, sa Langli.

Hun påpekte at arbeidsplasser er viktig i denne sammenhengen, men arbeidsplasser er ikke nok.

– Jeg tror at det aller viktigste vi har er sosial kapital, altså folket som bor her, og at vi må være flinke til å vise fram hva vi har, sa ordføreren.

Hun trakk fram samarbeid, involvering, anerkjennelse og positiv tilhørighet som viktige stikkord.

– Et overordnet mål er å skape et rindalssamfunn der alle vil bo.

Marianne Solbakken fra Distriktssenteret holdt et innlegg om hva skal til for å få tilflytting og for at folk velger å bli i Rindal. Hun understreket at det er gjort veldig mye godt arbeid i Rindal allerede, så det handler om å forsterke det som er bra, og å bli bedre på de områdene der man ikke er gode nok. Det er mange som flytter til kommunen, men problemet er at nesten like mange som flytter ut. Nå blir det viktigere enn noen gang å ta vare på de innbyggerne som bor i kommunen, og de som flytter hit.

Anne Caroline Haugan, seksjonsleder Kommunal i Trøndelag fylkeskommune, holdt også et innlegg. Hun påpekte at det ikke er bare arbeidsplasser som er viktig, men også tjenesteorganisering og bolyst. Kommunen har en viktig rolle i å legge til rette for et attraktivt lokalsamfunn.

– Vi må sørge for at Rindal er en fin plass å vokse opp

Åse Børset flytta hjem til Rindal igjen med familien sin, fra Trondheim, for tolv år siden. Hun fortalte litt om hvorfor de tok det valget. På den tida var Rindal i startgropa med Tid til å leve-prosjektet. Hun er usikker på om dette var en medvirkende årsak til valget om å flytte tilbake til hjembygda. Men det hjalp til med at de følte seg sett, og følte at de var ønsket i Rindal.

Det var selvsagt viktig at hun hadde familie og en gode relasjoner i Rindal, og hun ønsket det samme for datteren sin. Når hun ser tilbake etter tolv år, har hun aldri angret på det valget.

Åse Børset fortalte at hun fikk god hjelp av kommunen da hun startet sin egen bedrift. Nå jobber hun i iTrollheimen, og hun synes det er gull verdt å være med og skape sin egen arbeidsplass hver dag.

– Det å bo i Rindal har gitt oss muligheter som vi ikke hadde fått ellers. Tid til å leve handler for meg om nærhet til alle de tingene som jeg liker å fylle hverdagen min med. Jeg kan bruke fritida mi som jeg selv vil, sier hun.

Men Åse Børset kjenner folk på sin egen alder som har flyttet bort fra Rindal, og som ikke vil flytte tilbake, fordi de ikke hadde det bra her. Det viser hvor viktig det er at alle får en god oppvekst i hjembygda.

– Vi må sørge for at Rindal er en så fin plass å vokse opp at folk vil bo her som voksne også. Det må være fritidstilbud til alle typer barn. Det vil vises på tilbakeflyttinga etter hvert, sa hun.

Hun understreket også betydningen av positivt omdømme.

Det ble gjennomført gruppearbeid om samfunnsutvikling, og tanker og ideer ble delt i plenum i etterkant.

Næringsutvikling og spørreundersøkelse

Neste tema var næringsutvikling. Torbjørn Wekre fra Distriktssenteret holdt et innlegg om hva som skal til for å lykkes for å få god næringsutvikling i kommunen. Anne Caroline Haugan fra fylkeskommunen orienterte om bærekraft i utviklingsarbeid, og det ble også gjennomført gruppearbeid rundt dette temaet.

Siste tema for dagen var bruk av spørreundersøkelser. Ordfører Arve Hitterdal i Holtålen fortalte om utviklingsarbeidet som pågår i hans kommune. Holtålen har nylig gjennomført en spørreundersøkelse om framtid og utvikling, og ordføreren delte mange nyttige erfaringer fra det arbeidet.

– Vi har fått mange gode innspill å ta med oss videre i prosessen, sa ordfører Vibeke Langli da hun avsluttet dagens temamøtet.

– Ungdommen må bli hørt

Line Flåtten (Ap) er fornøyd med at kommunen nå er i gang med «Rindal inn i framtida».

– Det er veldig bra med en slik dag. Prognosene viser en dramatisk nedgang i folketallet, og kommunen må gjøre grep for å snu dette. Det er veldig bra at flere enn bare kommunestyret ble invitert i dette arbeidet, og jeg tenker at det er viktig med bred involvering på veien videre. Ikke minst må ungdommene høres. Hva skal til for at de kunne tenke seg å bo i bygda i framtida, og eventuelt komme tilbake hit? Det er viktig at de får en god og trygg oppvekst her i bygda, sier hun, og fortsetter:

– Jeg synes også det er viktig at utviklingsarbeidet står i sentrum, og ikke selve planprosessen. Vi må legge til rette for arbeidsplasser, men det handler om mer enn bare dette, vi må også huske å ta vare på innbyggerne som bor her i dag.

«Greta Thunberg-syndromet» går ikke over

Også Magne Løfaldli fra Innveno synes at dette er et viktig tiltak fra Rindal kommune. På tross av dystre befolkningsutsikter fra SSB synes han det er viktig å være offensive og se muligheter.

– Etter mitt syn må vi omstille oss alle sammen, både privat og offentlig virksomheter, til å produsere flere varer og bedre tjenester med færre hender, sier Løfaldli.

Dette mener han må gjøres gjennom offensiv satsning på digitalisering og automatisering, både i offentlig og privat sektor.

– Bort med de kjedelige og mest belastende operasjonene og frigjør folk og «de varme hender» til de viktige og interessante tingene.

Han synes også at det er viktig å legge til rette for økt forsknings- og utviklingsaktivitet i næringslivet.

– Vi har et av verdens beste tekniske universiteter i nærmiljøet vårt. Utnytt denne store muligheten!

Ellers synes han det er interessant å få bekreftet at ungdom fortsatt vektlegger interessant og varierende arbeid og bolig som de to viktigste faktorene for å bosette seg, og eventuelt flytte. Disse to viktigste faktorene er de samme i dag som de har vært i alle fall de 20 siste årene, påpeker han.

Han oppsummerer videre, fra dagens gruppearbeid:

– Lytt til ungdommen, og spesielt unge kvinner, og legg vekt på hva som er viktig for dem. Alle må innse at verden må forandres, og tilpasse seg en mer bærekraftig utvikling. «Greta Thunberg-syndromet» går ikke over, det bare forsterker seg framover. Bruk utviklingsenergien på tilretteleggelse basert på ungdommens verdigrunnlag og ikke det historiske og fossile tankesettet!

I følge Løfaldli er gruppa optimistiske med tanke på framtida:

– Om 3-5 år vil Rindalspolitikerne kikke seg tilbake og si «Det var helt riktig beslutning for Rindalssamfunnet at vi satset hardt og målbevisst på forskning og utvikling for både i offentlig tjenesteyting og i private virksomheter. Dette har ført til at Rindalssamfunnet har blitt ledende i bærekraftig utvikling, høy måloppnåelse av FNs bærekraftsmål og tiltrukket seg mye positiv oppmerksomhet og fått mange nye innbyggere som virkelig har tilført samfunnet en nye dimensjoner både kompetansemessig og sosialt. Vi har klart å gjøre SSBs dystre spådommer til skamme!»

– Dette snakket vi om, og jeg håper selvsagt at mye av dette skal bli en del av sluttkonklusjonene og framtidsarbeidet, sier Magne Løfaldli.

Planen ble enstemmig vedtatt

Onsdag ettermiddag vedtok kommunestyret i Rindal å sette i gang arbeidet med «Rindal inn i framtida», ihht. kommunedirektørens innstilling:

Kommunestyret vedtar å sette i gang arbeidet med «Rindal inn i framtida - lokal utviklingsplan». Dette er ikke noen formell revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og heller ikke noen fullstendig revisjon av næringsplanen, men ei oppdatering med nye mål og arbeidsmåter for den nærmeste framtida, noen nye tiltak og framheving av hva som er de viktigste tiltaka nå. Omdømmearbeidet «Tid til å leve» vil naturlig inngå, og det bør også tas inn hensyn til bærekraft, klima og miljø.

I dette arbeidet hentes det inn ekstern støtte fra Distriktssenteret, fylkeskommunen og andre. Ett ledd i arbeidet kan være ei eller flere spørreundersøkelser retta mot egne innbyggere, fritidsbeboere, ungdom, utflyttere og næringsliv.

Det er ønskelig å involvere Rindal Næringsforum, Ungdomsrådet og andre organisasjoner i bygda. Ordføreren får fullmakt til å oppnevne ei bredt sammensatt referansegruppe for arbeidet og til snarest å fastsette en overordna prosjektplan med delprosesser og tilhørende framdrift.

Det settes av inntil 250.000 kr fra næringsbudsjettet til dette formålet, ved å trekke ekstra på innestående i næringsfondet. Kommunedirektøren innarbeider denne justeringa i årets budsjett.

Planarbeidet må ikke vare for lenge, og det meste bør være unnagjort innen utgangen av året. Målet er ikke sjølve plandokumentet, men samfunnsutviklinga planen kan føre til.