Sankt Josefs dag

Utkastet betalte jeg i 1986 med pengene Dordi Bergheim gav meg fordi jeg hadde lagt opp turné for henne, Ola Bræin og Tor Strand i USA det året. Bjørn og jeg ville få den hugget i marmor i Carrara i Italia og donere den til St.Olav katolske domkirke i Trondheim, som ikke hadde noen døpefont. Men, der var det ingen interesse for dette.

Skjølsviks vakre Maria som samtaler med 4-åringen Jesus, hugget i Fauske-marmor i anledning Pavens besøk i Trondheim i 1989, ble gitt bort til Tautra-klosteret av dem som bygget dagens St.Olav kirke i Trondheim, og står nå på et sted i klausuren, der ingen utenfra har adgang. Skjølsvik fant ikke noe gjenklang hos dem...

Skjølsviks store genius som billedhugger er at han makter å skape et indre liv i skulpturen. Den franske forfatteren Michel Tournier, skriver om "La chair spiritualisée "- det beåndede kjød. Det er nettopp det Skjølsvik skaper: Det beåndede kjød. Pater Janusz Fura (min FB-venn), som den gangen var kapellan i St.Olav i Trondheim, stod modell for Josef uten å vite det: Skjølsvik bodde i Trondheim da, og han gikk på kveldsmessene i kapellet og studerte sin modell.

19.mars 1987 var jeg om kvelden på Campoen i Siena, Italia. Fullmånen stod i tårnet på campanilen i Rådhuset, og "alt folk" var ute og feiret Josef. Fra flere boder ble det solgt smultboller på størrelse med en valnøtt. I deigen var det innblandet kokt ris. Det var ikke vanskelig å oppfatte den folkelige religionspedagogikk: Vi gikk der og spiste Josefs testikler med risen som sædceller - kort og godt! For å ihukomme at han var stefar/fosterfar - ikke far.

For Jesus var Herren - inkarnert - som menneske, ikke Josefs kjødelige sønn. Ja, det var en håndfast leksjon der under fullmånen over Toscana den marskvelden...!

Glærum 19.mars - 2021

Dordi Skuggevik