Dess mindre borna er, dess meir
overgitt er dei til andre si evne og vilje til omsorg. Jesus seier noko om å
måtte bli som born for å koma inn i Guds rike. Der skulle det vera råd for den
hjelpa me aldri veks ifrå oss behovet for å få. Slik vart det preika på
Tunmessa sundag 29. juni:
Jesus og borna. Markus 10,13-16.
Dei bar småborn til Jesus for at
han skulle røra ved dei, men læresveinane viste dei bort. Då Jesus såg det,
vart han sint og sa til dei: «Lat småborna koma til meg og hindra dei ikkje!
For Guds rike høyrer slike til.
Sanneleg, eg seier dykk: Den som
ikkje tek imot Guds rike slik som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.» Så
tok han dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.
Slik lyder det heilage
evangeliet.
Langt dei fleste som blir født
her i Rindal blir også døypt. Det har endå til hendt at me har hatt meir enn
100% oppslutning om dåp, sidan folk med tilknytning her gjerne vil heimatt for
å få borna sine døypt.
Ved einkvar dåp blir det
presisert at foreldre og faddrar tek på seg eit ansvar med hensyn til omsorg og
forbøn, opplæring og oppfylgjing i kristen tru for desse nydøypte.
Dette er noko av det viktigaste
de kan gjera som foreldre og faddrar: Lære borna å tru. Gjera som desse som
hadde småborn på Jesu tid og bringe dei til Jesus. Jesus kan ikkje berøre dei
slik som den gongen, då han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna
dei.
Men sørg likevel for at også
Elfrid blir berørt av Jesus, at ho får høyre noko om at Jesus er ein god
kompis, at Jesus hjelper oss med det me ikkje får til, at Jesus er venen vår
både i liv og død.
Sørg for å be for henne og lær
henne korleis ho sjølv kan snakke med Jesus gjennom enkle – eller kompliserte
bøner.
Kvifor er dette viktig? Fordi dåp
og tru høyrer så sterkt i hop. Ho er døypt til Kristus for at ho skal leva og
blomstre i kristen tru og i Jesu nærheit – både gjennom livet og også forbi
døden.
Hjå evangelisten Markus som me
har høyrt ifrå, er det mykje som handlar om born.
Borna blir brukt som eksempel for
oss som gjerne vil vera både svèr og på toppen, oss som tenderar til å vera «karvorin».
Jesus er skremmande tydeleg på at
den slags har lite og ingenting for seg. Guds rike er heller for eit
opp-ned-rike å rekne, eit Bakvendtland. I Guds rike er dei minste størst,
fremst og viktigast.
Dei minste. Dei sårbare. Dei som
tåler minst og er som mest utlevert og overlevert til andres omsorgsevne og
omsorgsvilje. I Jesu samtid var barnedødelegheita enorm. Uretten like eins.
Hadde du slavar, kunne du bestemme både over dine eigne og andre folk sine
born.
I vår samtid ser me også stadig
at borna verkeleg er dei minste. Skremmande mange små er overlevert og utlevert
til omsorgen dei aldri fekk.
Og for oss som er vaksne og kan tenkja
over korleis ting er: Er det ikkje godt at me blir invitert inn i Guds rike –
slik som eit lite barn? Er det ikkje godt at me må bli som born for å koma inn
der – altså for å ha noko der å gjera?
Om ikkje noko anna blir hugst
etter dette eg seier, håpar eg me tek med oss dette at me også, uavhengig av
både alder og status, treng denne vilja og evna til omsorg som berre Jesus kan
gje oss.
Denne som heiter for nåde og kjærleik i livet og siger i døden.
Gud bevare vår utgang og inngang
til evig tid.
Amen.
