Har vi egentlig forandret oss noe særlig på 400 år?

Denne dagen hadde mange gledet seg lenge til. Indre Nordmøre Senioruniversitet hadde ordnet klart for busstur med middag på Smia i Kristiansund for så å være publikum i det nye opera- og kulturhuset Normoria, hvor selveste Sigrid Vetleseter Bøe spilte hovedrollen.

Før operaforestillingen var det åpent for å få mer info om Anne Pedersdotter og oppsetningen. Anne levde på 1500-tallet, og fikk kjenne hvordan maktmisbruk og sosial kontroll, kjærlighet og svik kan føles på kroppen, og ikke minst hvordan det kan gå når frykt og rykter får for stor kontroll.

Klokken 18.00 åpnet sceneteppet seg. Med instrumenter og kor som forsterket stemningene i stykket, og med teksten vist for publikum, var det lett å forstå handlingen i stykket. Med sin kraftige stemme og sitt sterke skuespill viste Sigrid sammen med sitt ensemble at kanskje det ikke har skjedd så masse angående det medmenneskelige på 400 år.

De som er litt annerledes enn majoriteten om det for eksempel er å tørre å vise at man er en livsglad ungdom med godt mot og lekent sinn, kan fort bli stemplet på grunn av sjalusi, uvitenhet eller et trangsynt sosialt samfunn uten raushet og åpenhet for for eksempel akkurat denne fargerike ungdommen som tørr å være seg selv.

Stykket viser også hvor stor makt usannheter og rykter kan ha i et lite samfunn.

Men det er ikke bare de kostymekledde på scenen som fortjener skryt. Listen over medvirkende var lang, og blant dem var Tove Elin Strand på piccolofløyte, Hedda Hansen Berg som korrepetitør og kormester Elin Persson.

Reisen

Klokken 12.30 var de fleste passasjerene på plass i bussen, og kursen stod mot Kristiansund via Halsa. Flere ble plukket opp på turen, og snart var de fulltallige.

Fra saltvann til grenseland. Etter å ha kjørt over fylkesgrensen på tur til "Halsa-ferga", kunne vi igjen kjøre inn til vårt eget fylke. Tirsdag fikk buss-sjåføren og passasjerene se noe uvant i distriktet for tiden, da det dalte ned litt snø etter en lang nedbørsfattig periode.

Første stopp i ballbyen var på Smia hvor de fikk servert bacalao og dessert. Der var det fint og originalt og bacalaoen smakte godt.

Desserten var også stilig og pent dandert.

Det var trivsel blant gjestene som gode og mette var klare for fire akter med operaen "Anne Pedersdotter" på Normoria.

Så ble det en liten busstur for å forflytte oss. Fra et buss-sete er det god utsikt hvor man kan nyte synet av byen.

På tur ned Langveien.

Så var vi fremme ved Normoria.

Etter å ha gått opp trappen,
ble vi møtt av disse smilende og imøtekommende jentene.

Allerede før operaen startet,
vekket salen oppmerksomhet.
Bare lyskronen var et blikkfang i seg selv.

Hovedrollens fargerike sinn, ble forsterket med hennes røde kjole mens de andre stort sett var kledd i mørke klær. Mellom tredje og siste akt fikk Sigrid skiftet fra den røde kjolen til en sort i forbindelse med ektemannens begravelse. Her er hun i sin vakre røde kjole sammen med ektemannens sønn.

Sigrid Vetleseter Bøe og Elin Persson med flere høstet en velfortjent applaus fra salen da forestillingen var ferdig.

Før vi forlot Normoria, fikk bussturistene komme på scena for å få et bilde sammen med hovedrolleinnehaveren og kormesteren.

Tilbake i bussen satt en gjeng med fornøyde passasjerer. Det hadde vært en skikkelig fin dag med mange inntrykk og til slutt en meget sterk historie med et viktig budskap. Kanskje har vi ikke forandret oss så mye på 400 år? Har vi noe å lære?

Les gjerne mer om operaen her.

Torsdag denne uken var Trollheimspodden så heldig å få intervjue Sigrid Vetleseter Bøe i en podkast. Del 1 av samtalen kommer ut neste uke.