Suksessoppskrift med hjernetrim, historie og humor 

Den første Boktafestivalen ble arrangert for to år siden, så dette var den andre i rekka. Også denne gangen var arrangementet lagt til Trøknaholt, der det var campingplass for en del år siden. Arrangementskomiteen hadde denne gangen leid inn et stort og solid telt, som tåler litt vær og vind. Det kom godt med, for litt regn og vind ble det, men i teltet var det lunt og fint, og god stemning. Mange tok turen innom. 

Det starta med kviss fredag kveld, og det var det mange som ville være med på. Teltet ble nesten fullt.

Løfall lysverk

Lørdag ettermiddag ble det satt fokus på lokalhistorie. Det starter med et historisk tilbakeblikk på Løfall lysverk, som var i drift i perioden 1947 - 1979. Lars Trønsdal fortalte om lysverket, og om den tida det var i drift. Strøm var en meget begrenset ressurs den gangen, og man abonnerte på et viss antall kilowattimer. Det kunne for eksempel være 1 eller 1,5 kilowattime. Hvis lyset begynte å blinke, så kunne det bety at man brukte for mye strøm. Da måtte man slå av noe lys eller varme, ellers ble strømmen borte.

Alle oppmøtte fikk bli med opp til bygningen til Løfall lysverk, som fortsatt står oppe i lia ovenfor Trøknaholt med alt inventar intakt. Dette var det siste kraftverket av sitt slag som var i drift i Rindal.

Gruvedrifta på Løkken

Etter dette kom et innslag med Inge Helgeton, som er industrigründer og historieinteressert Løkken-patriot. I 2017 var han en av dem som dro i gang det historiske prosjektet "Slekters gang", som blant annet handla om alle rindalingene som fikk jobb i gruveindustrien på Løkken Verk. De fleste av dem flytta naturlig nok til Løkken eller Bjørnli, så der er det mange med etternavn fra Rindal den dag i dag. 

Inge Helgeton fortalte om hvordan gruvedrifta på Løkken starta, og hvordan det utvikla seg med åra. Hans bestefar, Ingebrigt Helgeton, var en av flere i en stor søskenflokk som flytta dit fra Romundstadbygda. Han kom til Løkken rundt 1920. Selv om Inge Helgeton aldri har bodd i Rindal, så regner han seg som hundre prosent rindaling, fortalte han. Det er fordi alle besteforeldre hans var rindalinger. 

Inge snakka også litt om nåtidens industri i Orkladalføret, og om sine visjoner for framtida. Industriarbeidsplasser på bygda er grunnleggende for å opprettholde bosetting i distriktene, og det ligger mange muligheter i omstillingen til mer klimavennlig og bærekraftig industri, påpekte han.

Arrangementskomiteen sørget for at de historiske innslagene ble filmet, slik at informasjonen blir bevart for ettertiden.

Vakre viser og trøorgel

Siste post på programmet på dagtid var sang og musikk av Marit Løfaldli og Ronny Kjøsen. Som et apropos til Inges innlegg starta de med visa "I skyggen tå et tårn", som Ronny har skrevet melodien til. Teksten er skrevet av Bjarne Aspaas. 

Marit og Ronny fulgte opp med et par sørgmodige portugisiske viser, og så et par svenske viser, blant annet den velkjente "Visa vid vindens ängar". 

De fortalte at Ronny snart gir ut plate med trøorgelmusikk. Han har brukt musikk etter Ingeborg Almås (f. 1912) fra Selbu. Hun spilte trøorgel på ulike tilstelninger i etterkrigstida, og hun spilte også også til dans. Det er mye god musikk etter henne, fortalte Ronny. Publikum på Boktafestivalen fikk en smakebit på to av låtene fra plata, og, tro det eller ei; trøorgelmusikk kan faktisk være ganske så "livat".

Humor og musikk

Lørdag kveld var det klart for Boktakveld. Det starta med levende musikk med "30. april band" fra Løkken, matservering og ølsmaking. Da maten fra Sylte gårdsslakteri var fortært sto ei rekke musikalske og humoristiske innslag for tur.

Gøril Eide framførte sitt eget kåseri om kroppsideal før og nå. Hun viste bilder og trakk fram flere humoristiske tilbakeblikk, både fra oppveksten i Bokta på 70- og 80-tallet, og fra enda tidligere tider.

Ragnhild Mogstad og Lasse Løfaldli framførte tre sanger, blant anna "E slåttatæja", og en sang som Ragnhild hadde laga en egen lokal tekst på. Odd Erling Dalsegg fortalte litt om oppveksten i Bokta, og Per Egil Rønning fortalte et par "Ola-historier". Det var god stemning i teltet, og alle fikk stor applaus.

Plutselig dukka "professor Hanssen" opp, og satte i gang med en svært fornøyelig monolog. Det er Øyvind Holte som står bak dette revynummeret. Han har skrevet det selv og framfører det selv, og han nådde finalen på humorfestivalen i Heim tidligere i sommer. 

Øyvind fylte nylig 80 år, og er fortsatt i full vigør. Han kom tilbake på scena i "sivil" etterpå. Han leste humoristiske dikt og fortalte lokale historier.

Hans Magne Brønstad, Karstein Mauset og Sander Jonli Simonset sto for det siste innslaget, med litt historiefortelling, sang og musikk. Hans Magne framførte sin egen lokale tekst på melodien til "Kaptein Sabeltann", og "Gi me handa di, venn" på rindalsdialekt. Det ble riktig så bra med med gitar og munnspill som tonefølge.

Trioen avslutta med rindalsversjonen av Vømmøl-låta "Møkkerbakken", som med Magne Lillegårds tekst har blitt "Åkerbakken". Her hadde de med seg det spesielle Vømmølinstrumentet "lurk", et rytemeinstrument laga av en lang stav og en sko.  Dette nummeret høsta ekstra stor applaus fra publikum.

Etter dette fortsatte nok festen med levende musikk og stor stemning ut i de små timer.