Ulikt bygde-Norge:

Pinsa lever i Stangvik
Pinsa er i mange bygder den «glømte» høgtida. Men i Stangvik lever tradisjonane.
Som gammalt kyrkjesentrum satsar soknet kvart år på felles pinsegudsteneste for folk i det gamle Stor-Stangvikgjeldet - som omfatta mykje av indre Nordmøre.
I pakt med tradisjonen samlast ålvundfjordingar, rindalingar, surnadalingar og kanskje halsabyggjer i Stangvika også denne søndagen.

Kyrkja sin fødselsdag
Pinsa er kyrkja sin «fødselsdag» og minner om at Den heilage ande kom til folket. Helga føyer seg inn i rekka av snart to tusen slike høgtidsdagar. Og nettopp i Stangvik-kyrkja er Anden symbolisert ved ei due over preikestolen.

Fem dåp
Med heile fem dåp blir det folksamt i benkane. Prestane Pål Arne Winsnes (Surnadal) og Lene Gåsvatn (Rindal) gjer teneste saman med sine stabsfolk. Fiolinisten Elisabet Husby og ei forsongargruppe kastar glans over flotte pinsesalmar.


Misjonsprosjekt
Fellesskap pregar også det årlege takkofferet på pinsedagen. Det går nemleg som avtala prosjektmidlar til Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid - m.a. i Etiopia.

Kyrkjebåtar
Mange tradisjonar knyter seg til pinsegudstenesta i Stangvik. På gode ver-dagar vil fleire av kyrkjebåtane frå prestegjeldet følgje i fedres farvatn. Ein håpar mange kjem også i år.