«Du må ikke sove» - Et rop om å si ifra!

Verden synes å være ute av stand til å forhindre en humanitær katastrofe. Hjem, skoler, veier, vannforsyning og avløp er skutt i filler. Tilgangen på basale livsnødvendigheter er stoppet: Mat, rent vann, medisiner og helsehjelp.

Konsekvensene er at livsvilkårene for de overlevende palestinerne ødelegges, slik at de ikke lenger kan bo i landet sitt. Traumene som blir påført barna, vil prege dem resten av livet. Den palestinske befolkningen fordrives aktivt fra sine hjem og sitt hjemland»

Dette er ordrett sitat fra bispemøtet i Den norske kirke i mai i år. Det er befriende godt å se at bispekollegiet er så klare og tydelige i sin tale – at de står så klart opp for menneskeverdet og humanitære verdier.

Daniel Blatman er en israelsk forsker og historiker som leder instituttet for jødisk historie og jødiske samtidsstudier ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han mistet nesten hele slekta under Holocaust, og har i 40 år fordypet seg i temaet. «Det som skjer i Gaza i dag er et folkemord». «Mange israelere vet at barn dør i Gaza, men det betyr ikke noe for dem. De er blitt tilskuere, som vender det blinde øyet til akkurat slik tyskerne, eller nordmenn for den saks skyld, gjorde under andre verdenskrig» hevder Blatman (Nrk). Han mener at de samme meningsløse drapene skjer i Gaza som under Holocaust. Palestinerne er blitt umenneskeliggjort – de har ikke noen rett til å leve.

Tidligere sjef for Shin Bet (den israelske sikkerhetstjenesten) og øverstkommanderende for Israels marine, Ami Ayalon, mener at krigen ikke lenger har noen mening. Krigen fører effektivt til at Israel blir isolert i verdenssamfunnet, og snart er det bare Trump som ukritisk støtter krigføringen. Dette mulighetsrommet utnytter den ultra-høyre regjeringen til fulle, her gjelder det å smi mens jernet er varmt. 22 nye ulovlige bosettinger blir nå planlagt på Vestbredden, og det gjelder å fordrive palestinerne fra Vestbredden og Gaza for å gjøre plass til nye jødiske bosettinger – en endelig løsning er i sikte. Netanyahus regjering fører en politikk som gir næring til antisemittisme, og de møter enhver normal kritikk eller diskusjon om Israels politikk med avvæpnende beskyldninger om at det er anti Israel og antisemittisme. Da er samtalen/diskusjonen slutt.

Jeg har i den senere tid snakket med mange, både eldre og yngre, og personer som har ulikt ståsted i forhold religion. Alle er dypt fortvilt over Israel sin krigføring, «men hva kan vi gjøre?» – nøkkelen ligger i Tel Aviv og Washington.

Men vi kan snakke og si ifra at dette går ikke lenger - noen voksne i rommet må stoppe dette. Vi er alle tilskuere, vi har alle et ansvar – vi blir alle medskyldig hvis ikke sier ifra. Vi må ikke gjøre som tyskerne og flere andre under krigen – å vende det blinde øyet til det som skjer. Derfor sier bispemøtet i Den norske kirke ifra, derfor har den norske utenriksministeren og regjeringen vært så frigjørende prinsipielle og klare, og derfor er det nå mange stemmer, også i Israel – og i resten av verden - som sier ifra. Dette innlegget er min måte å si ifra på – jeg sier som Arnulf Øverland i sitt dikt Du må ikke sove: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!»

I denne sammenheng utfordrer jeg representanter for våre lokale kirker, menigheter, misjonsforeninger, kristne religiøse sammenslutninger og enkeltpersoner. Er dere like tydelige som biskopene i Den norske kirke? Dere er blant de mest tale- og skriveføre, men i denne saken opplever jeg at det er stilt som i graven fra dere. Kom ut, kom fram – Tal til oss – skriv til oss! Vær tydelige i budskapet – ikke pakk det inn generelle vendinger.

Det er lov å være israelvenn og samtidig kritisere det som Israel nå gjør. Israel undergraver og ødelegger nå sin egen framtid med sin politikk. De trenger mer enn noen gang kritiske venner som kan lede dem ut av den blodtåka de nå er i.

«Vår kristne tro kan ikke brukes til direkte eller indirekte å begrunne støtte til den framferd mot den palestinske befolkning som den israelske regjering nå utviser.» «Vi oppfordrer alle mennesker av god vilje til å gjøre det en kan i denne kritiske tiden, for at vi sammen kan ta vare på vår felles humanitet og humanitære verdier.» (sitat fra bispemøtet)

5. juni er det 58 år siden 6-dagerskrigen startet - med Israel sitt angrep på nabolandene. Hamas sitt fullstendig uakseptable og grusomme terrorangrep mot sivile i Israel den 7. oktober 2023, er en avlegger fra Israel sin okkupasjon av Gazastripa, Øst-Jerusalem og Vestbredden 5. juni 1967. Det er nok slik som FN sin generalsekretær Guterres sa etter angrepet 7. oktober, «Det som skjedde, skjedde ikke i et vakuum»

Verden vil ikke lenger akseptere den uendelige konflikten i Midt-Østen. Skal dette ta slutt må det bli en fred som både palestinere og israelere føler er rettferdig og trygg. Da må den folkerettslig ulovlige okkupasjonen og annekteringen av palestinsk land ta slutt. Men først må en stoppe krigen, gi ubetinget nødhjelp og sette gisler og palestinske politiske fanger fri.

Nordvik, 5. juni 2025
Odd Arild Sande