Folketoget på vei gjennom Rindal Sentrum

Tradisjonell 17.maifeiring i vind og regn i Rindal

Publisert

Til tross for en isende kald vind og regnbyger ble det en nasjonaldag som varmet i Rindal.

Flaggheising

Det var ikke så veldig mange som dristet seg ut for å overvære flaggheisingen på Helsetunet klokken 0900 på nasjonaldagen. Men flagget kom til topps og Blæstn bidro med både nasjonalsang og marsjer.

Flaggheising på Helsetunet

Turen gikk videre til Skifaret hvor Blæstn trofast opprettholder tradisjonen med å spille for initiativtaker og mangeårig dirigent for Rindal Skolemusikkorps, Eirik Sjømæling.

Blæstn spiller for Eirik Sjømæling

Folketoget

Folketoget gikk, tradisjonen tro, fra Rindal Kirke til Helsetunet. Til tross for det dårlige været var folketoget imponerende folkerikt, og inneholdt i tillegg til den obligatoriske flaggborgen, skoleklasser og barnehager, både brannbiler, traktorer, russebil og veteranbiler.

Blæstn
Folketoget på vei gjennom Rindal Sentrum
Folketoget på vei gjennom Rindal Sentrum
Traktordelen av Folketoget
De eldste deltagerne dannet baktroppen

Helsetunet

På Helsetunet ønsket 17.mai komiteen og ordfører Mildrid Kattem Aune velkommen til feiring av nasjonaldagen.

Ordfører Mildrid Kattem Aune

Tematikken for dagens tale, holdt av Bodil Børset, var Frihet, Likhet og Brorskap. Talen kan leses i sin helhet nederst i saken.

Dagens Taler Bodil Børset

Rindalshuset

Folketoget gikk videre til Rindalshuset hvor i overkant over 350 våte og kalde gjester fikk anledning til å kjøpe kaffe, kaker..og is.

Blæstn underholder i Rindalshuset

Her er hele talen til Bodil Børset:

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Frihet, likhet, brorskap.

Da den den norske Grunnloven ble skapt på Eidsvoll i 1814 og med den folkestyret og rettsstaten, var det helt nytt at makten i et land ikke skulle ligge hos en konge, men at nå var det på tide at folket skulle få være med å bestemme. Det var sterkt inspirert av den franske revolusjonen i 1789 og slagordet Frihet, likhet, brorskap (Liberté egalité fraternité) - og det var også det senere valget av fargene rødt hvitt og blått i det norske flagget som skulle «betegne Friheden, saaledes som vi have seet i det franske Friheds Flag».

Frihet, likhet og solidaritet, kanskje.

I dag, på Norges nasjonaldag feirer vi det, og kjenner på det. Hvor privilegert du, og du og du er her i Rindal i 2023. Takknemlighet, ydmykhet og solidaritet. For slik er det dessverre ikke over alt i verden i dag, at alle lever som frie, likeverdige mennesker omgitt av nestekjærlighet. At det er lyden av korpsmusikk fra Blæsten som vekker deg på morgenen. Og slik har det heller ikke alltid vært i Norge.

Frihet likhet og tilhørighet.

Til alle som har gått i barnetoget. Den første artikkelen i menneskerettighetserklæringen sier at «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Jeg håper at du som er barn eller har å gjøre med barn lar barnet vokse opp i frihet, at barnet føler seg verdifullt, og at barnet kjenner at det er omgitt av et fellesskap av mennesker som er glad i det og vil det vel.

Frihet, likhet, fellesskap.

Til dere som er russ i år, bær deres luer med stolthet og bevissthet. Den tradisjonelle studentlua på 1800-tallet var svart. Men da russen gikk i russetoget i Kristiania den 17. mai 1905 var det for aller første gang med helt nye, røde luer. Det var helt bevisst, lua var designet for å få oppmerksomhet til russen, men også som et frihetssymbol etter modell fra den røde lua i ull, frihetslua eller jakobinerlua under den franske revolusjonen som ble båret som et tegn på frihet. Den røde russelua ble skapt i ei tid med politiske spenninger der det nærmet seg frigjøringen fra Sverige, og unionsoppløsningen ble vedtatt i Stortinget 7. juni 1905. Både den røde lua, bunaden og fargene våre er måter å symbolisere frigjøring på.

Frihet likhet og mot.

Til dere som har opplevd frigjøringen i maidagene i 1945 og etterkrigsårene. Etter flaggforordningen av 8. desember 1941 ble det under andre verdenskrig og nazistenes okkupasjon av Norge forbudt mot fri bruk av flagg og de norske flaggfargene rødt hvitt og blått. Bæring av symbolgjenstander som røde topplue ble straffet, men modige mennesker protesterte åpenlyst eller i det stille, med rød lue, lokale små 17. maitog, og i butikkene kunne man kjøpe både den røde maiblomsten fra 1942, den hvite fra 1943 og den blå fra 1944, og markere sin motstand diskret ved å kombinere de tre i rødt hvitt og blått skjult under jakkeslaget. Da freden kom til Norge, ble flaggene, de røde luene, maiblomstene, jakkemerkene og symbolene hentet fram, og folk sang nasjonalsangen. Mai ble igjen en festmåned der vi kunne feire og være takknemlige.

Frihet likhet og ansvar.

Til alle her i dag som har opplevd ufrihet, ulikhet og konflikt. Menneskerettighetene som ble dannet etter 2. verdenskrig ble skapt i enighet om at noe slikt aldri skulle skje igjen. Men likevel lever vi igjen i en tid med krig i Europa, og med globale klimautfordringer som må løses. Vi blir påminnet at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt, og om at vi må handle i brorskap, felleskap og solidaritet. Slik blir vi minnet om at det med rettigheter også følger ansvar og plikt. Slik andre en gang i 1814, 1905 og 1945 engasjerte seg for oss, må vi også engasjere oss for at alle må få samme muligheter til å leve som frie, likeverdige mennesker. Vi er folket, i lag har vi makta til å holde våre løfter:

Hans Hyldbakk skrev i diktet «1945»:

«Høyr tromma dyn i dagen / Og flagget blafrar fritt. / Det landet som vi miste / Er atter ditt og mitt / Og vi skal landet bygge / Til betre heim og bu / For ætter som skal koma, / Det lovar eg og du.»

La oss sammen glede oss over vår frihet og ta vårt ansvar!

Gratulerer med dagen, alle sammen!

Powered by Labrador CMS