Sporsem i storform

For fullsatt Storstue briljerte Terje Sporsem fredag kveld med et forrykende standup-show som fikk publikum til å brøle av latter. Men ikke alle tårene var lattertårer. Sporsem greide også å gjøre publikum rørt.

Publisert Sist oppdatert

Replikkene satt som støpt og timingen var upåklagelig da Terje Sporsem foretok et dypdykk i den norske folkesjela for å prøve å besvare hva det er som definerer oss nordmenn, og hvem vi egentlig er.

Sporsem startet med å kommentere den store krenkefesten vi har i samfunnet i dag. Komikeren er, etter eget utsagn, vant til å få tilbakemelding fra krenkede, særlig med tanke på at det forrige showet het Religion. Religiøse grupperinger av både den ene og andre arten følte seg krenket. Selv ME-foreningen, som ble nevn i en bisetning, følte seg urettferdig framstilt.

Viking på besøk

Som de fleste vet var Sporsem med i fjorårets Farmen kjendis, der han kom på en hederlig andreplass. Han er imidlertid raskt til, med et glimt i øyet, å påpeke at det er snakk om den jevneste finalen i tv-seriens historie, og at han røk ut fordi han ikke visste hvor høy Gaustatoppen er. «-Hvem vet det, liksom»

Sporsem måtte se seg slått av «vikingen» Lasse Matberg fra Verdal. De som fulgte med, vet at de ble gode venner under innspillingen.

Beskrivelsen av da den 198 cm høye muskelbunten med det lange, flagrende håret kom på besøk hjem til Sporsem var kostelig. Både kona og de voksne døtrene satte minst like stor pris på besøket som far sjøl.

Norges historie, ifølge Sporsem

I sitt forsøk på å finne den norske folkesjela, tar Sporsem oss med inn i glimt fra historien. Fra den spede begynnelse, da folk fra Sør-Europa ble «lei av syden» og vandret oppover kontinentet til den moderne oljenasjonen. Hans teori er blant annet at vi liker å identifisere oss med vikingene, og blir grådig stolte når vi hører ordet «Vikings» uttalt utenfor landets grenser.

Vi får også høre Sporsems tolkning av hvordan det gikk for seg at Norge fikk en løve på riksvåpenet. Èn ting er at løven er fryktinngytende, men den finnes slett ikke i den norske faunaen. Ulv er et farlig «norsk» dyr, men det kunne ikke brukes, da ville bøndene protestere, ser Sporsem for seg. Etter komikerens mening burde dyret i riksvåpenet vært en flått, som i realiteten er det farligste dyret i de norske skoger. Det tok tross alt knekken på Lars Monsen.

Slik kunne det ha gått for seg om Terboven ringte Hitler for en romantisk samtale
Slik kunne det ha gått for seg om Terboven ringte Hitler for en romantisk samtale

Andre historiske glimt er skriving av grunnloven, dialekter, Ivar Aasen og andre verdenskrig. Og Sporsem har kommenterer og teorier rundt alt dette, som bringer fram gapskratt blant publikum. Blant annet overværer vi en tenkt telefonsamtale mellom Terboven og Hitler med aspekter som ikke har fått plass i historiebøkene.

Å være best

Om grunnlovsdagen var på november kunne det sett slik ut
Om grunnlovsdagen var på november kunne det sett slik ut

Terje Sporsem lokker fram tårene i øyenkroken, både på seg selv og publikum da han forteller om sin mor. Den aktive politikeren, journalisten og teaterkvinnen som ble diagnostisert med demens for fire år siden. Sporsem foreller om gode minner fra barndommen, men også om alvor og tristhet, men også komikk som følger med en dement pasient. En av de første tingene familien bestemte seg for da diagnosen var et faktum, var at de ikke skulle være redd for å le. Det blir unektelig komisk når man ikke lenger helt forstår klærnes funksjon, og velger å ta trusa utenpå strømpebuksa.

Før sluttapplausen slippes løs hos publikum drar Sporsem noen konklusjoner om hva som identifiserer oss nordmenn. Noe av det er å ville være best. Vi vil være best på krig (selv om senket en fjerdedel av krigsflåten vår da Helge Ingstad ble rent i senk), men også være på fred. På både olje, men også på miljø. Sporsem konkluderer med at det alltid finnes noe å være best på.

Vår påstand er at Sporsem selv er et levende eksempel på dette. Vi tør påstå at han er en av Norges beste standup-komikere. Skal en dømme etter stemningen i Storstua fredag, og de stadige latterbrølene, kan en kanskje konkludere med at publikum ikke var helt uenig.