Hadde sin siste arbeidsdag fredag:

Kjell Johan Larsen (t.v.) og Sigmund Aandstad.
Kjell Johan Larsen (t.v.) og Sigmund Aandstad.

Pipelife Norge-bauta Kjell Johan Larsen blir pensjonist – hylles av etterfølgeren

Når Kjell Johan Larsen nå bytter ut plastrør og arbeidsliv med fiskestang og friluftsliv, er det med klokkertro på at firmaet han har tilbragt de siste 41 årene i, går en svært lys framtid i møte.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg er veldig glad, både for min egen situasjon og for selskapets situasjon. Dette er helt rett tid å pensjonere seg på, sier Kjell Johan Larsen.

Fredag gikk han ut portene ved Pipelife Norges lokaler i Surnadal for siste gang, som ansatt. Lang tid har gått og mye har skjedd siden han var på jobbintervju med Jon Einar Botten femte juledag i 1979.

Han fikk stillingen han søkte på, der og da, og sa dermed opp jobben sin i Oslo. På Kjells første arbeidsdag, mandag 2. februar 1980, annonserte Martin og Jon Einar Botten at de hadde skrevet under en avtale med Rieber-konsernet om å ta over plastrørfabrikken deres i Halden.

Etter oppkjøpet av fabrikken i Halden, fulgte oppkjøp av blant annet Lyng Rør i Vanvikan i 1982 og Large Plastindustri i Oslo i 1989.

Det at Botten-familien grep sjansen til å kjøpe seg opp i en tid der Mjøsaksjonen førte til kraftig nedgang i bygg- og anleggsbransjen, var avgjørende for selskapets videre utvikling og suksess, mener Larsen.

For ham passet det godt å komme inn i det som da var en familiebedrift.

– For en med min bakgrunn var det helt utmerket, for jeg var ikke moden for å komme inn i et stort, internasjonalt konsern i 1980. Jeg har fått lov til å utvikle meg over tid, og har gått en god skole, både hos Jon Einar og gjennom egne opplevelser. Så det har vært en kjempefin periode, sier han.

Da han startet i selskapet i 1980 het det M. Botten, og to år senere ble plastrørvirksomheten skilt ut som eget selskap; Mabo. I 1984 gikk Norsk Hydro inn på eiersiden, før de i 1993 kjøpte resten av aksjene. Kjell tok over ledelsen av selskapets virksomhet i Norge i 1995, og i 1999 ble Mabo kjøpt opp av Pipelife-konsernet.

– Det har vært mange æraer, for å si det sånn. Det var fantastisk både i Botten-tida og i Hydro-tida, og det har virkelig vært fantastisk nå også. Det å ha ambisiøse, forventningsfulle og kravstore eiere er viktig, og det samme gjelder ansatte. At ansatte har forventninger og at de vil noe - det er viktig, sier Larsen.

Kjell Johan Larsen er nå pensjonist, etter 41 år i selskapet som nå heter Pipelife Norge.
Kjell Johan Larsen er nå pensjonist, etter 41 år i selskapet som nå heter Pipelife Norge.

Roser hverandre

Den rykende ferske pensjonisten er veldig glad for at det nå er nettopp Sigmund Aandstad som har tatt over stafettpinnen som administrerende direktør i Pipelife Norge.

– Det at jeg fikk Sigmund til å begynne å jobbe her, det var et scoop. Så Pipelife Norge er absolutt i trygge hender. Det har også eierne gitt sine tydelige signaler på, sier Larsen, og viser til at Pipelife Norge nå investerer flere titalls millioner på fabrikkutvidelser og digital satsing i fabrikkene i Surnadal, Ringebu og Stathelle.

– Det å skifte til Sigmund, som er såpass mye yngre, og har sin formalkompetanse, er helt nødvendig. Du varer ikke evig i noen sammenhenger, og jeg føler at jeg bidro så lenge jeg kunne – men at det nå er helt riktig at noen andre tar over. Pipelife Norge, med Sigmund ved roret, har en kjempeframtid foran seg, sier han.

– Nå synes jeg det er mye skryt her, ler Aandstad, og gjengjelder hyllesten fra Larsen.

– Jeg tror det er vanskelig, både for oss ansatte og lokalt i Surnadal, å forstå hvor stor betydning Kjell har hatt. Ikke bare for Pipelife Norge og konsernet vårt, men for bransjen, sier Aandstad, og fortsetter:

– Han er en tydelig stemme, både internt og eksternt, og har alltid hatt fokus på det å skape verdi - og ikke minst på å gjøre det på en bærekraftig måte. Kjell har vært en fanebærer for det, og det blir et savn å ikke ha den stemmen så tydelig.

– Det kommer alltid et stemmeskifte. Og det gjør seg, det, sier Kjell, før han drar fram noe han husker han fikk høre av sjefen han hadde i sin aller første jobb:

– Han sa at du aldri må bli lenger i jobben enn en sjuendepart av alderen din, for da går du ut på dato. Jeg har tenkt på ham noen ganger, ler Kjell.

Ifølge gamlesjefens logikk burde Kjell Johan Larsen, som altså slutter etter 41 år i samme bedrift, nå vært 287 år gammel.

– Samtidig føler jeg jo at jeg aldri har hatt samme jobben, for oppgavene og mulighetene har alltid endret seg. Det passet meg perfekt å komme inn i familien Bottens æra, og vokse litt med oppgavene, sier han.

Larsen tror at hans eget pågangsmot også skyldes det engasjementet han mener han har med seg fra barndommen.

– Der kom ikke noe av seg selv, og det lærte meg at det handler om å få ting gjort. Det er en enkel oppskrift, men vi har jo lyktes med mye her i selskapet. Det har skapt mye energi, og gjort det motiverende å stå på videre.

Trekker fram de ansatte

Selv om Larsen, som det siste halvannet året har vært bærekraftsdirektør i selskapet, nå pensjonerer seg, er han ikke avvisende til å bistå selskapet ved behov.

– Når jeg nå slutter i Pipelife Norge, slutter jeg hundre prosent. Men skulle Sigmund eller noen andre spørre meg om noe, og det passer seg sånn, kan det bli et ja, smiler Kjell.

Samtidig er han rask til å legge til:

– Da beslutninga om at jeg skulle pensjonere meg var tatt, snek det seg inn en følelse av at det skal bli godt å endelig bestemme over ukene selv. Det har jeg aldri kunnet gjøre før, så nå har jeg lyst til å kjenne på den friheten. Selv om jeg har sagt, og ment, at det ikke har gjort meg noe alle de gangene jeg har måttet stå opp klokka 4 for å dra til flyplassen, kjenner jeg at det skal bli godt å slippe.

Når Kjell skal oppsummere tida i selskapet, er konklusjonen at det har vært 41 år med nesten bare oppturer. Det takker han de ansatte for.

– Det har vært helt utrolig, og det er fordi vi har dyktige ansatte. Selv om vi nå investerer tidenes investering i teknologi, er det de ansatte som står for prestasjonene.

Sigmund Aandstad sier seg enig.

– En av suksessfaktorene til Pipelife Norge har vært at vi har stabil arbeidskraft med evne til omstilling, sier han.

Larsen roser også samarbeidet med både Surnadal kommune og de andre vertskommunene for Pipelife Norges fabrikker, Ringebu og Bamble.

– De har satt pris på selskapet, og ikke satt mye kråkfot på oss. Så jeg har ikke vært i nærheten av irritert på noen av dem, smiler han.

Sigmund Aandstad (t.h.) takker av sin forgjenger som administrerende direktør i Pipelife, Kjell Johan Larsen. Larsen gikk fredag av med pensjon.
Sigmund Aandstad (t.h.) takker av sin forgjenger som administrerende direktør i Pipelife, Kjell Johan Larsen. Larsen gikk fredag av med pensjon.

– Viktig å dyrke noe annet enn jobben

Fra og med fredag 25. juni 2021 er altså Kjell Johan Larsen pensjonist. Det betyr på ingen måte at han ikke har nok å fylle dagene med, forsikrer han.

Familien har hytte i Hattan innunder Jølfjellet i Trollheimen, og til tross for en travel jobbhverdag er den godt brukt.

– Ja, der har vi vært over 100 dager hvert å siden den ble bygget i 2003. Uansett hva man er interessert i, er det viktig å gi seg selv muligheten til å dyrke noe annet enn jobben. For oss har det vært en energibygger å komme seg på hytta. Når man kommer dit i 10 minusgrader en fredagskveld, da klarer man legge Pipelife til side og se andre ting, sier Kjell.

Han og familien har også et hus i Roan, bygget av Kjells oldeforeldre.

– Det var der far min ble født, og hver sommerferie jeg kan huske var det fiske og «matauk» der. Nå går det mer i hobby-sportsfiske med fantastiske forhold og fin kyst. Med kysten om sommeren og hytta resten av året har jeg ikke vært den store utenlandsreiseren på fritida, smiler Kjell.

– Kjell har flere enn 365 dager i året han, supplerer Sigmund Aandstad med glimt i øyet.

Larsen forteller at han hadde dårlig samvittighet fordi det ble mye jobb samtidig som han og kona Berit fikk barna Merete og Bjørnar på 1980-tallet.

– Men nå kan vi hjelpe dem litt, med å ta oss av barnebarna og lignende. Det blir godt. Faktisk bærer det til Lom med campingvogn med de to eldste barnebarna nå, og planen er å komme opp på Galdhøpiggen til uka, sier han.

Bær, fugler og friluftsliv

I tillegg til mer tid med barn og barnebarn, gleder den tidligere Pipelife Norge-sjefen seg veldig til å bruke mer tid på friluftsliv.

– Jeg har jo drevet med jakt og fiske til nå også, men nå ser jeg muligheter for å dra det lenger. I tillegg er jeg både veldig interessert i fugleliv og en lidenskapelig bærplukker, sier han, og legger til:

– Da er det selvfølgelig multe som er nummer én, men det finnes jo mye annet også. Jeg tror det er viktig å kunne ha naturen som ressurs. For min del kjenner jeg at jeg får ro til å tenke når jeg går tur i friluft. For andre finnes det helt sikkert like gode arenaer, men for meg har det vært både en batterilader og en plass der jeg har kunnet gjøre mine resonnementer - også de som er knyttet til jobb.

Det skorter med andre ord ikke på planer når Kjell Johan Larsen nå har blitt pensjonist, etter 41 år der han har vært helt sentral i å utvikle en familiebedrift til en milliardbedrift. Det som i hvert fall er sikkert, er at Kjell har den samme, sterke entusiasmen for tilværelsen som pensjonist, som han har hatt-, og fortsatt har, for selskapet på Syltbakken.

– Jeg vet vel ikke helt hvor jeg skal begynne nå når jeg får fri, for med økning i barnebarnskokken og de friluftsmulighetene som ligger både i kyst og fjell, så gleder jeg meg på alt det også. Og så gleder jeg meg sånn på selskapets vegne, med de framtidsutsiktene de har foran seg. Så det kanj itj bli likar, smiler Kjell.