Regional plan for arealbruk for Trøndelag

I Senterpartiets fylkestingsgruppe sitter mange nåværende og tidligere lokalpolitikere fra alle deler av fylket. Det var nok bakgrunnen for det store engasjementet i gruppa når saken dukket opp i 2020. Ja, vi overrumplet vel mange i hovedutvalgsbehandlingene på det tidspunktet.

Hvorfor det store engasjementet?

Jo, dokumentet slik det var framlagt fra administrasjonen skapte stor frustrasjon, personlig ble jeg rett og slett sint.

Gjennom politisk behandling ble planforslaget betydelig forbedret fram til et høringsdokument ble sendt ut. Men fortsatt var det altså stor misnøye i mange kommuner og regionråd. Det viser tilbakemeldingene og innspillene helt fram til dagens behandling. Mange ønsker ingen plan i det heletatt.

Innstillingen til dagens møte og forslagene som foreligger vil gjøre plana enda bedre. Jeg har helt til det siste vært i tvil om den blir god nok, men velger nå å tro at vi får vedtatt en plan som oppleves god og viktig også for kommunene der fylkeskommunen oppleves som en støttespiller og ikke en motspiller. Skjellsordet i denne sammenheng er en fylkeskommune som oppleves som en overkommune. Mitt håp og mi bønn er at praktiseringen blir slik at vi unngår denne oppfatningen i kommunene.

Jeg tillater meg å komme med en litt farlig påstand om at det mangler tilstrekkelig kunnskap om de grunnleggende utfordringene mange kommuner sliter med når det gjelder bosetting og bosettingsmønster. Fylkestinget er samlet i ønsket om en balansert utvikling i hele fylket. En slik målsetting krever differensiering og ulik behandling av arealsaker i fylket. Og fylkesordfører, sentralisering har også en pris.

Jeg vil kommentere to forhold.

1.

I alle de partiprogrammer jeg har gått til valg på siden kommunevalget i 1987, har ønsket om spredt boligbygging vært med.

De fleste ønsker å bo i boligfelt, men ikke alle. Derfor må det være mulig å bygge seg et hjem i grenda. Det er areal nok! Bønder og bondeunger trenger flere naboer, ikke stadig færre!

2.

Jeg er forkjemper for et sterkt jordvern, men vil kommentere det jeg kaller misforstått jordvern. Den ene eller de få tomtene som etterspørres i grenda på såkalt dyrkbar jord, eller til og med i dyrket beiteareal, kan være et bidrag til å opprettholde drifta av den dyrkajorda som finnes der. Dispensasjon kan altså være godt jordvern. I de mest sårbare områdene med tanke på bosetting er det ikke alltid noen kamp om dyrkajorda. Godt beiteareal gror igjen! Jordvern dreier seg altså ikke bare om nedbygging, men også om gjengroing.

Høyre vil ikke ha noen plan. Jeg har også, som sagt vurdert det på et tidspunkt. Men jeg har altså kommet til at denne plana nå blir så bra at jeg mener den blir viktig for det det kommunale selvstyret og utviklingen i hele fylket, i alle fall så lenge de nasjonale retningslinjene fra Solbergregjeringen gjelder. Høyre etterlyste tidligere i dag ros til den forrige regjeringen. De skal få litt av meg; det var klokt å flytte behandlingen av plan og bygningslovssaker fra Miljødepartementet til Kommunaldepartementet. Men det var dessverre til liten hjelp med de styringssignalene som regjeringen sendte statsforvalterne. Men lokaldemokratiet får snart bedre kår. Jeg refererer fra Hurdalsplattformen side 36 under overskriften Arealpolitikk og planlegging. «Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges». Derfor er tilleggsforslaget om at planen skal tilbake til fylkestinget med en revidering når det skjer endringer i nasjonale føringer og lovverk, så viktig.

Ola T. Heggem,
fylkestingsrepresentant SP