Om vi bare zoomer inn

Om vi ikke bygger vei på Nordmøre, ja, da vil Sunnmøre bygge den.

Vi trenger ikke å kjøpe bærekraftige rør fra PipeLife, det er uansett asfalten som drar i vei.

Det har ikke noe å si hva Norge gjør med sine 5 millioner innbyggere, så lenge Indias befolkning vokser. (Selv om vi har fire ganger så høyt CO2avtrykk).

Når man diskuterer naturmangfold, miljø og bærekraft, er det veldig lett å tenke på denne måten. Jeg har selv følt på denne maktesløsheten som ofte følger med. Men bør man da reagere med å være solidarisk, eller egoistisk?

Hvor mye natur skal vi ofre for vår bekvemmelighet, og når blir vi fornøyd?

For om man zoomer nok inn her, så ser man nye veier, mindre kjøretid, mindre venting, 5 minutter spart her og der, 80 soner og fine fyllinger. Og man ser bare litt natur som forsvinner.

Men da er det viktig å huske at vi er alle en del av verden.

Om vi bare bygger ned litt matjord, og ikke bryr oss om at andre bygger ned sin – da bygger vi ned vår matsikkerhet.

Om vi bygger ned natur, slik andre bygger ned sin, ja da minker det med ressurser, og økosystemer blir mer sårbare.

Om vi ikke tar hensyn til arter på rødlisten, og andre heller ikke gjør det. Ja, da vil disse artene forsvinne.

Om vi fyller ut et godt eksemplar av en rødlistet naturtype med stein, og alle andre i Midt-Norge har gjort det før oss, ja da mister vi denne naturtypen i Midt- Norge.

Om vi bygger i 13 meter dyp myr, så gir det enorme Co2 utslipp, som er i samme klasse som fjerning av regnskog i Brasil.

Vi må heller vedlikeholde, oppgradere og rassikre de veiene vi allerede har. Vi må ta vare på det vi har.

Om ingen gamle veier skal vedlikeholdes eller oppgraderes, om alle nye skal bygges på jomfruelig terreng. Ja, da er vi nemlig en del av de arealendringene som truer naturmangfoldet vårt.

Om ikke nå, når? Om ikke vi, hvem?

Eli Vullum Kvande, MDG Surnadal.