LESERINNLEGG:

Kjersti Kinderås (Foto: Woodworks) og Ole Hartvig Bakke (Foto: Svein Erik Knoff).
Kjersti Kinderås (Foto: Woodworks) og Ole Hartvig Bakke (Foto: Svein Erik Knoff).

Naturvernforbundet lever i en drømmeverden

Publisert Sist oppdatert

Arnodd Håpnes fra Naturvernforbundet betviler klimaeffekten av skog- og trebruk i et innlegg i noen lokalaviser. Vi vil synliggjøre at Håpnes glemmer viktige faktiske forhold i sin vurdering.

Vi er over 7,8 milliarder mennesker på jorda. Til sammen er forbruket enormt. I dag er en overveiende del av ressursbruken basert på fossile kilder. Bruk av fossile ressurser og svært stor nedbygging og avskoging er hoveddriverne bak de to største miljøutfordringene vi står overfor; klimaendringer og tap av naturmangfold. Norge er på noen områder et annerledesland, men i bunn og grunn har vi samme utfordringer.

Vi skal være den første til å ønske at vi var færre mennesker og at særlig vi som forbruker mest hadde klart oss med mindre. Men uansett om vi skulle bli færre og bruke mindre, er det nødvendig raskest mulig å legge om til bruk av fornybare ressurser og bruke disse sirkulært. Her står norsk skog og trenæring i en særstilling.

Fram til i dag har produkter av tre klart å holde stand mot konkurrenter av fossil opprinnelse på en rekke områder. Tre er et viktig byggemateriale, møbler i tre er vakre og funksjonelle, papp og kartong er lett og sterkt, papir har stort anvendelsesområde, osv.

Innen norsk og internasjonal forskning og utvikling jobbes det hardt for å komme opp med nye produkter som kan utfordre de fossile på stadig nye områder. Men det er krevende, for den offentlige stimulansen er ikke større enn den må være og fossile ressurser har ennå ikke fått den miljøkostnaden som faktisk sett burde vært lagt på dem. Når dette faller på plass, vil utviklingen utvilsom skyte enda mer fart.

Vi vil nevne noen områder det jobbes med, for å utnytte det fornybare treet mer enn i dag. Flere engangsartikler i plast har nylig blitt forbudt. Vi så da at det fantes alternativer som ble tatt i bruk, de fleste basert på trefiber. Her skjer det en stille revolusjon, der tre og andre fornybare materialer utvikles, slik at de kan ta over for plast til emballasje og mange andre plastartikler. Utfordringa ligger i at man skal klare å lage produkter som er minst like funksjonelle som tradisjonelle, ikke skader miljøet i produksjonen eller ved bruk, avfallet må kunne resirkuleres, og man må konkurrere i pris.

Vi vet at dyre- og fiskefôr kan lages av tre på forskjellige måter. Her er det et økonomisk spørsmål om man kan konkurrere med billig, importert soya. Dyrking av soya fører direkte eller indirekte til avskoging og store klimagassutslipp. Den lange frakten gir også store utslipp. Tilgang til fôr er en av de store barrierene for videre vekst i norsk laksenæring.

Innen byggsektoren er det også mye på gang. Tre er et mye mer klimavennlig materiale enn betong, stål, plast og gips. Vi bør derfor bygge mye mer i tre, gjerne i kombinasjon med andre materialer. De seinere årene har det blitt bygget mange moderne, flotte og klima- og miljøvennlige trehus, men markedet er mye større. Det jobbes med løsninger der bygg i tre enkelt kan demonteres og flyttes for å kunne gjenbruke dem. Her er tre unikt, ettersom det er et så lett og sterkt materiale, som enkelt kan sammenføyes og deles opp igjen.

Bruer i tre har vist seg å være både funksjonelle og holdbare. Jernbaneoverganger bygges i dag ofte i tre, fordi trebruer kan lages ferdig på fabrikk og er lette å løfte på plass, uten mye fundamentering. Dermed hindres togtrafikken lite. Det er nye brukonstruksjoner på vei, som krever mindre materiale og dermed blir billigere og gir mindre frakt. Følg med på Rennebubjelken!

Vi skal ikke trøtte leseren med å ramse opp alle mulige utnyttelsesområder for tre. Vi vil avslutte med å nevne bruksområder som klær, isolasjonsmateriale, drivstoff og annen bioenergi.

Når Håpnes vil verne enda mer skog og legge ytterligere begrensninger på skogbruk, så lurer vi på hva hans strategi for å skaffe samfunnet nødvendige ressurser på en like eller mer klima- og miljøvennlig måte er? Han er faktisk en av klodens 7,8 milliarder mennesker, og vi går ut fra at han, som alle andre, må ha mat, hus, varme, forflytte seg og emballere ett og annet. Han går vel også i klær. Vil han importere alle ressursene og leve i troen på at det er mye bedre at andre fikser biffen? Tror han ikke på menneskeskapte klimaendringer og ser at vi må erstatte fossile ressurser med fornybare?

Det er faktisk ingen vei uten om økt bruk av tre. Da kan det smerte at vi må hogge skog. Men faktum er at det i dag står 942 millioner m3 biomasse i de norske skogene, noe som er tre ganger så mye som i 1920. Årsaken til den voldsomme utviklingen i volum er massiv skogplanting i andre halvdel av 1900-tallet. Tilveksten ligger i dag på over 25 millioner m3 per år, mens vi kun hogger 12-13 millioner m3. Dette gjør at det stadig blir mer karbon lagra i levende skog og under bakken, det blir bedre forhold for de fleste skoglevende artene, med mer lauv, død ved og gammel skog.

Kjersti Kinderås, WoodWorks! Cluster og Ole Hartvig Bakke, Skognæringa kyst