LESERINNLEGG:

Roar Gustavsen
Roar Gustavsen

Siste generasjon laksefisker

Publisert Sist oppdatert

Surna var den første elven jeg startet å fiske etter laksen. Mitt første fiskekort i Surna ble betalt med 50 kroner og kjøpt på Brekkøya camping 06 juni 1989 med nummer 818. Trengte du hytte måtte den bookes i april måned, plassen var full hele sommeren med ivrige og forventninsfulle mer eller mindre tullete fiskere med capser og ellers rare hatter på hodet. 

Den muligens beste plassen på valdet var dengang på andre siden av brua ved campingen. Det å komme til der var nærmest som å vinne i lotto. Der var det konstant fra 4 til 6 fiskere på ca 40m som flyttet seg fra 12 til 15cm for hvert kast, i og med at det skulle praktiseres bevegelig fiske. Bedre plass var det selvfølgelig lenger opp på valdet, men køfiske forekom der også. Det var nærmest konstant fiskere ute i elven 24 timer i døgnet. Hadde du bestemt deg for en plass å starte morgenfisket på kunne du være sikker på du aldri var førstemann. Noe bedre plass var det på Tellesbøe/Ranes, med avgift 100 kr og fiskekortet gjaldt fra 18.00 til 18.00. Men uansett, der også var det en eller annen okkupant på din favorittplass. Uansett om du startet kl 03.09 eller kl 05.07. Elven var rett og slett full av fiskere med capser og ellers rare hatter, på slutten av 80 og 90 tallet. 

Bøkene til Jan Johansson ble lest sønder og sammen. Du vidunderlige lakseflue og Du vandrende laks var nærmest å regne som det nye og gamle testamente, som igjenn ga deg kunnskap og inspirasjon. Øvre Sæther var jo nærmest regnet som den hellige gral, utløpet av Advokaten, Sæterhølen og Talgøpolen. Ja tenk å få kastet ut fluesnøret her, ville jo vært den ultimate fiskeopplevelsen, med en selvbundet Grey Heron ytterst på fortommen. Med tlfnr til Edgar Landsem, skulle det bookes fiske på Øvre Sæther, for neste års sesong. Planla to turer til Øvre Sæther. Edgar med sin lune og rolige adferd tar telefonen og det blir fort konstatert at det å få fiske på Øvre Sæther på begynnelsen av 90 tallet er like enkelt som å komme til det Hvite Hus uanmeldt å tro du kan komme inn for å besøke presidenten. Avtalen med Edgar var at han skulle ringe om det ble noen avbestillinger. Først i 1993 fikk vi napp, Edgar ringer og jeg jubler inni meg. Ja hvilken uke i juni , juli er ledig?. Nei, da har vi ikke noe ledig men 3 døgn ifra 24 august kan jeg ordne. Jeg takker og bestiller hytte for 4 døgn og og fiskekort for tre døgn. Den gang var det folk på hver eneste hytte, og alle fiskekort var opptatt. Men det ble med de 3 døgnene, for senere år var det helt umulig å komme til. 

Etter dette har det blitt fisket i en del andre elver, med uttalige timer pr fisk føre jeg og min gode fiskekompis Jan Ole Ukkestad vendte tilbake til Surna i 2015. Antall fiskere langs elven hadde sunket betraktelig siden 1989, nærmest helt tomt enkelte steder. Hadde hele tiden den Hellige gral i bakhode, men desverre aldri noe ledig. Men i 2020 var det muligheter for noen døgn med fiske og hytte, det samme i 2021. Endelig i 2022 fikk vi en uke i august på Øvre Sæther. Det var som julekvelden da vi fikk mail fra Solmund Solstad, om at nå var vi inne på Øvre Sæther i uke 34 fast. Men Adam var ikke så lenge i himmelen for nå er det slutt med det tradisjonelle laksefisket på Øvre Sæther. Fredag 21.07.2023 ankom jeg Øvre Sæther tidlig på kvelden. Det var absolutt ingen fiskere på hyttene, ingen fiskere i elven.Forholdene var perfekte, flott vannstand med 12,5 grader i elven. Oj oj tenkte jeg for meg selv, tenk å få oppleve Øvre Sæther helt alene med slike forhold. Det skal rett og slett ikke være mulig. Det såkalte lakselyset, med litt mørke skyer og perfekt vannstand og temperatur, ja da får du laks, garantert. To strekk i lina, og så fast fisk, ja kan man bedre ha det. Laks på land ca 2 kilo. Førnøyd med en laks etter den første turen, lover godt for resten av helgen. 

Så er det tid for hvile og ettertanke på den blå krakken midt på Talgøpolen. Det er da det triste synker innover meg. Øvre Sæther og Surna i slutten av juli under perfekte forhold og jeg er alene. Ingen andre fiskere, svinger fluestangen, ingen kamp om de beste plassene , ingen å prate med på hyttene om fisken, været og elven. Det er da ikke slik det skal være tenker jeg for meg selv.Alderen tynger rett og slett laksefiskeren. Med bortimot null rekrutering, og stort sett aldrende laksefiskere, tar det nok ikke så lenge føre vi skriver nekrologen om den norske laksefisker.

Powered by Labrador CMS