Jenny Klinge besøkte Rindal:

Jenny Klinge (foran) møtte lokale SP-politikere i Rindal. Bak fra venstre Kjetil Løften, Bettina Røen Helgetun, Kirsti Barbo Landsem, Einar Thomasgård, Arild Haugen og Vibeke Langli.
Jenny Klinge (foran) møtte lokale SP-politikere i Rindal. Bak fra venstre Kjetil Løften, Bettina Røen Helgetun, Kirsti Barbo Landsem, Einar Thomasgård, Arild Haugen og Vibeke Langli.

– Jeg synes det er rart at vi ikke snakker mer om natur

Fredag formiddag var Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge på besøk i Rindal for å møte lokale partifeller. Hovedtema var lokal beredskap, men kommuneøkonomi, boligbygging og Senterpartiets miljøpolitikk sto også på agendaen.

Publisert Sist oppdatert

Jenny Klinge er glad for at lokalpolitikerne vil ta opp beredskap som tema. Det synes hun er veldig viktig. Politireformen ble vedtatt i 2015 og gjennomført i 2016. I tida etter det har man sett at det tar lenger tid å få hjelp fra politiet, påpeker hun.

Politiets tilstedeværelse er viktig

Ordfører Vibeke Langli forteller at politiet i Orkland ikke fikk tilført mer ressurser da de innlemmet Rindal og Halsa i sitt distrikt. De hadde allerede for lite folk før kommunereformen, og med et enda større distrikt ble problemet enda større.

– Jeg tror at politiets tilstedeværelse, at folk ser politiet og har en god dialog med dem, det er det aller viktigste, også med tanke på forebygging, sier Langli, og fortsetter:

– Vi får beskjed om at det antall stillinger har økt, med det er bare administrative stillinger i Trondheim, det er ikke operative politifolk.

Jenny Klinge er medlem av Justiskomitéen på Stortinget, og hun er Senterpartiets justispolitiske talsperson. Hun bekrefter at det samme har skjedd i alle politidistriktene. Politiet har blitt mer og mer sentralisert. I noen distrikter har det blitt færre operative politistillinger, på grunn av nedlegging eller flytting, sier hun. Senterpartiet ønsker å øke antallet operative politifolk i hvert enkelt politidistrikt.

Trenger bedre opplæring

Kjetil Løften er med i brannvesenet i Rindal. Det er ofte brannvesenet som kommer først fram ved utrykning. Det er ikke bare ved brann, men også ved andre alvorlige hendelser. Det krever mye av brannmannskapene. Løften påpeker at de som jobber i det frivillige brannvesenet ikke har kompetanse til å håndtere alt dette, og det er heller ikke det de har har meldt seg til. Brannvesenet er trent til å takle brann og ulykker, men de kan også bli utkalt til alvorlig sykdom, som hjertestans eller hodeskader, eller det kan være voldshendelser, folk som truer med våpen osv. Da kommer man ikke så langt med førstehjelpskurs.

Enn så lenge har brannvesenet i Rindal folk som har god kompetanse på helse, men det er ingen selvfølge i et frivillig brannvesen, påpeker Løften.

Jenny Klinge synes at det er er godt poeng at det ikke er dette man har meldt seg til når man ble brannmann. Hun frykter at det kan føre til problemer med rekrutteringa til brannvesenet på sikt.

Kjetil Løften etterlyser mer ressurser til opplæring. Samtidig minner han om at ansvaret for utrykninger gradvis blir flytta over over på kommunene, og kommunene får ingen økonomisk kompensasjon for dette.

Jenny Klinge er enig i det.

– Arbeidet dere gjør er jo frivillig. Dere får lite betalt for det. Og jo mer alvorlig jobben dere gjør er, jo viktigere er det at dere får kompensert for det også. Det er også ganske interessant at kommunene må betale for utrykninger fordi den statlige etaten, politiet, enten kommer sent eller ikke kommer i det hele tatt. Det blir fort store kostnader for kommunene, sier hun.

Politiet må komme oftere

Klinge sier til at hun har tatt opp disse spørsmålene med mange justisministre i den tida hun har vært med i justiskomitéen på Stortinget.

– Målet for oss i Senterpartiet er å sørge for at politiet kommer oftere. Det er det som er første bud. Det vil alltid være hendelser der politiet kommer for sent, men det må skje så sjelden som overhodet mulig. Og de gangene det skjer, at brannmannskapene er best mulig trent for å håndtere situasjonen, sier Klinge.

– Politikerne i Rindal har prioritert oppgradering av brannstasjon og utstyr til brannvesenet de siste åra. Det er viktig for oss, men vi skulle ønske at Staten også hadde sett hvor viktig den tryggheten er for oss som bor på bygdene, sier ordfører Vibeke Langli.

Rindal er en hyttekommune, og har faktisk flere hytter enn boliger. Mange hytter har like god standard som bolighus, og tendensen er slik at folk har mer hjemmekontor, også på hytta. Folker mer på hytta enn før, og kommunen er ansvarlig for å ha god beredskap for de som er på hyttene også.

Kjetil Løften understreker at den lokale ambulansestasjonen er like viktig som brannvesenet i denne sammenhengen. Det er også veldig viktig med godt samarbeid mellom nødetatene.

Provosert over krav om nærhet til kollektivknutepunkt

Jenny Klinge og lokalpolitikerne er også opptatt av å legge til rette for boligbygging i distriktene.

– Reglene for å bygge ute i distriktene er knyttet til et krav om at det skal være et kollektivknutepunkt i nærheten, der det går busser. Dette fører i praksis til at veldig mange får nei til å bygge. Statsforvalteren setter ned foten, selv om kommunene sier at det er greit. Dette synes jeg er ganske provoserende, sier Klinge.

Kommunepolitikerne har vært borti slike problemstillinger flere ganger, der lokale vedtak har blitt overprøvd av Statsforvalteren, og man ikke får bygge.

– Vi har jo ikke så bra kollektivtilbud i Rindal. Du kan nesten ikke bosette deg noe sted i Rindal og satse bare på kollektivtransport. Det eneste som fungerer er den organiserte skoletransporten. Jobbtransport går jo ikke, sier Kjetil Løften.

Arild Haugen påpeker at det er flere busser som passerer gårdsveien hans på Rindalsskogen, enn som går gjennom Rindal sentrum. I tillegg er Rindalsskogen nærmere både jernbane, flyplass og nærmeste by. Da er det ikke så lett å forstå hvorfor man ikke skal få bygge nye bolighus der.

Statsforvalteren har også kommentert at boligfeltet Løset/Glennhaugen er for langt fra sentrum og fra kollektivtrafikk.

De lokale senterpartipolitikerne synes det er alt for vanskelig å få dispensasjon fra reglene om boligbygging, og det har Klinge stor forståelse for.

– Statsforvalteren burde tatt seg en sykkeltur rundt i distriktene og sett på avstandene, og ikke minst fått med seg hvor mye liv det er rundt omkring, med landbruk og næringsaktivitet og folk som bor her, sier hun.

– Vi kan se på hvor verdiskapninga er. Det er ikke midt i Oslo og Trondheim. Vi må legge til rette for den verdiskapinga, også med boligbygging, skyter Vibeke Langli inn.

Vil gjøre det enklere å få boliglån

Senterpartiet vil legge til rette for at unge folk skal få bosette seg på bygdene. Ett viktig moment er at de må få bygge der de har lyst. En annen viktig faktor er muligheten til å få lån, påpeker Klinge.

For å illustrere tankegangen bruker hun et eksempel med et hus som koster 4 millioner å bygge. Kravet til egenkapital er 15%, altså i dette tilfellet 600.000 kroner. Det kan være vanskelig å klare for mange. I en by vil et hus som koster 4 millioner bygge være bortimot like mye verdt når det står ferdig, og selges for mer et par år etter. Markedsverdien stiger, og banken kan trygt gi lån. Men på landsbygda er verdien på det ferdige huset kanskje bare 3 millioner. Dersom noe uforutsett skjer, slik at man må selge, så har markedsverdien mest sannsynlig sunket. I slike tilfeller slår det inn et nytt krav til egenkapital. Banken skal da kreve en egenkapital som dekker differansen mellom byggekostnader og forventet markedsverdi, i dette tilfellet kanskje en million kroner, i stedet for 600.000.

– Dette er en ordning som diskriminerer unge folk som vil bosette seg i distriktene. Det er mange som ikke har noen til å kausjonere for seg. Det viktigste må jo være at du klarer å betjene det lånet du får, sier Klinge.

Senterpartiet er derfor opptatt av å få til en ordning gjennom Husbanken, enten et ekstra lån eller en garanti, for å dekke inn differansen mellom 15% egenkapital og forventet fall i markedsverdi, som i dette eksemplet er 400.000 kroner.

– By og land henger jo sammen, og alle må ha mat. Uten unge folk i distrikta vil vi ikke kunne opprettholde matproduksjonen i landet, sier Jenny Klinge.

Ønsker investeringstilskudd til mindre gårdsbruk

Kjetil Løften påpeker at det er ei utforing at gårdene må være så store. Mange må ha mye større produksjon enn arealet tilsier, og kjøre lange avstander for å skaffe nok fôr. Man må bygge store fjøs, og dermed ta opp store lån, ellers får man ikke tilskudd.

Jenny Klinge sier at Senterpartiet ønsker at flere små og mellomstore bruk skal kunne investere i nytt fjøs, uten å måtte ha mye større kvote og drive jord langt unna.

Kirsti Barbo Landsem etterlyser muligheten for å få tilskudd til fjøs på et mindre gardsbruk, å kunne opprettholde bruk av opprinnelig størrelse. Så kan man eventuelt ha litt inntekt i tillegg, om det trengs, synes hun.

– Når du må kjøre lenger for å drive jord så blir hver liter melk du produserer dyrere, påpeker Arild Haugen.

Gjengroing er merkbart mange steder. Bettina Røen Helgetun påpeker at mye av artsmangfoldet forsvinner når beitedyra blir borte. Og det er viktig å utnytte de ressursene vi har i hele landet.

Mer penger til kommunene og til fylkesvegene

Samferdsel er et annet viktig tema, og oppgradering av fv65 er viktig for politikerne i Rindal. Jenny Klinge forteller at Senterpartiet lover mer penger til fylkesveiene hvis de kommer i regjering.

Kommunepolitikerne er naturlig nok også opptatt av kommuneøkonomi. Bettina Røen Helgetun sier at hun hadde ønsket å få mer penger til kommunene, slik at man kunne slippe å kreve inn eiendomsskatt. Eiendomsskatten er usolidarisk, synes hun.

På det tidspunktet det ble innført eiendomsskatt i Rindal følte politikerne at de ikke hadde noe valg. Kommunene får stadig flere oppgaver å løse med de midlene de har til rådighet. Den eneste som er bra med eiendomsskatten er at den går uavkortet til egen kommunen, slik at kommunen får forvalte den selv, det er politikerne enige om.

Jenny Klinge svarer at hvis det blir et regjeringsskifte etter valget, så blir det ei regjering som har et annet blikk på kommunene enn det dagens regjering har. Og det bør føre til bedre økonomi for kommunene.

– Uansett hvem som sitter i regjering så vil det være for lite penger til alle de oppgavene som skulle ha vært utført, og det er er et argument for at den beste regjeringa for kommunene bør få makta, mener hun.

– Må se helheten i miljøpolitikken

Lokalpolitikerne synes at Senterpartiet har vært for dårlige til å fremme miljøpolitikken sin, og tror at det er det som har viser seg i meningsmålingene i det siste. Jenny Klinge sier at hun tar klimaspørsmålet på alvor, og understreker at det handler om helhet.

– Det er grenser for hvor mye vi kan rasere samfunnet i klimaets navn. Vi må finne tiltak som folk forstår og som folk er villige til å bli med på, ellers vil de ikke høre etter uansett, sier hun, og fortsetter:

– Jeg har et stort hjerte for det biologiske mangfoldet. Klima og miljø er viktig, det handler om naturen vår. Utslipp og global oppvarming og alt henger jo sammen med det. Jeg synes det er rart at det ikke er mer snakk om natur, og miljø.

Hun trekker fram pelsdyrproduksjon som en sammenligning.

– Pelsdyrproduksjon er et interessant eksempel i forhold til dette med klima og miljø. Den beste måten å drive pelsdyrproduksjon på, det var jo den måten det ble gjort på i Norge. De fineste dyra, de fineste pelsene, og den beste dyrevelferden i verden var her i Norge. Så ble pelsdyrproduksjon forbudt her. Men det ble ikke forbudt å bruke pels. Det er lov å importere pels. Så produksjonen fortsetter i andre land. Hva oppnår man da? -Absolutt ingenting, annet enn å ramme pelsdyrbøndene økonomisk. Den typen politikk høres sikkert bra ut, men det er jo ikke lurt i det hele tatt. Der provoserer meg, sier Klinge. Hun fortsetter:

– Det er det samme med oljeproduksjon også. Hvis vi legger ned vår oljeproduksjon så kommer vi uansett til å importere bensin, diesel og gass. Det fører bare til at de som produserer kullkraft og sender den til oss får større fortrinn. Dette er ikke enkelt, men man må heller ikke prøve å gjøre det enklere enn det er, slår hun fast.