Yggdrasil 2023  - Midtnorsk Skog- og Trenæring:

Ordføreren på scenene foran publikum.
Ordfører Hugo Pedersen ønsket deltakerne velkommen.

God oppsluting om skog­konferansen i Surnadal

Publisert Sist oppdatert

Torsdag ble skogkonferansen Yggdrasil, Midtnorsk Skog- og Trenæring, arrangert for første gang, med godt oppmøte.

Arrangørene av konferansen er Allskog Surnadal skogeigarlag i samarbeid med Innveno AS og Allskog SA. Med Yggdrasil ønsker de å etablere et fast treffpunkt for skognæringa og alle som har interesse i, av og for skogen i Midt-Norge. 

Mange hadde møtt opp i Surndal kulturhus for å få skogfaglig påfyll.

Lange og gode tradisjoner

Skogbruk og trenæring har lange og gode tradisjoner i Surnadalsregionen, og skog- og trebasert næring er fremdeles ei av de viktigste grenene i et rikt næringsliv i kommunen, som i skogsamanheng er fylkets nest største, melder arrangøren. Ei av fylkets fire tømmerhavner ligger ved Surnadalsfjorden.

Minst like sentrale som skog- og treressursene har vært historisk sett, er rett forvaltning av de samme ressursene viktig for framtida, ikke minst i et stadig utvida og klarere bærekraftsperspektiv. Regjeringa har påpekt at «Ein aktiv skogpolitikk er òg ei jordnær, konkret og billig klimaløsying, som regjeringa vil satse på.»

Surnadal skogeigarlag er eit aktivt lag, som har som ett av sine mål å videreføre de rike skog- og trevaretradisjonene i kommunen, til nytte for både verdiskaping, forvaltninga av skogen, og miljøet rundt oss. I den sammenheng er informasjon, kommunikasjon og faglig utvikling og utveksling viktig.

Vil løfte skognæringa mer fram i lyset

Skogeigarlaget ønsker, i samarbeid med gode samarbeidspartnere, å etablere Yggdrasil som et treffsted som kan løfte heile skognæringa mer fram i lyset. Skogeierne har savna noe slikt i Midt-Norge, så det er grunn til å tro at Yggdrasil – Midtnorsk Skog- og Trenæring, blir satt pris på.

Bakgrunnen for navnet Yggdrasil er at skogbruket og trenæringa forgreiner seg vidt, og inn på de fleste områder i samfunnet, på samme måte som verdenstreet i norrøn mytologi.

Ikke for å hogge mest mulig skog

En mann som står på en scene.
Alf Bjarte With Aasgård.

Ordfører Hugo Pedersen innledet konferansen og ønsket deltakerne velkommen til Yggdrasil og Surnadal. Det gjorde også Alf Bjarte With Aasgård, som er leder i Allskog Surnadal skogeigarlag. Aasgård understreket at skogkonferansen ikke er et tiltak for at det skal hogges mest mulig skog, men for at skogeierne skal ha best mulig grunnlag for å ta avgjørelser og ivareta ressursene på best mulig måte.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge var dagens konferansier. Hun ledet deltakerne gjennom et solid faglig program.

Den fineste grana i landet

Første innslag var ved Odd Løset, som er fylkesskogmester i Møre og Romsdal. Han snakka  om status og utfordringer for skognæringa i fylket, sett fra forvaltninga sitt ståsted. 

Odd Løset er oppvokst i Rindal. Han har tidligere vært skogbrukssjef i Fræna, og har nå jobba hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal i flere år.

Løset kunne blant annet fortelle at Møre og Romsdal har den fineste grana i landet, med en skurandel på næmere 80%, altså helt på topp i kvalitet. Det er veldig gode vilkår for granskog i fylket, påpekte han.

Sammen med grana har det dessverre også kommet granbarkebiller til fylket, men de har ikke gjort noen skade enda, sa Løset. Først i år har det vært satt ut feller for slike biller, for å finne ut hvor er er, og hvor mye det er av dem. I sommer ble det satt ut feller i Surnadal, i Tingvoll, og også i Rindal. Størst fangst ble det i fella på Moen i Surnadal. Der ble det fanget over 4000 biller totalt, fordelt på fire tømminger gjennom sommeren. Til sammenligning kan man få 20.000 biller på ei tømming på østlandet, så antallet i Møre og Romsdal er fortsatt forholdsvis lite.

Økologi og sosiale verdier har blitt viktigere

Løset snakket også om bærekraft i skogbruket. Bærekraft har tre dimensjoner, det er økonomi, økologi og den sosiale dimensjonen, med skogens betydning som turområde, bærplukking osv. Vektinga mellom disse har dreid. Tidligere var økonomien og antall kubikk det viktigste, men nå har økologi og sosiale verdier fått mye større tyngde.

Han snakka også litt om ulike utfordinger i skogbruket, og om klima og klimaberegninger, som er ganske så komplisert. Til slutt i innlegget sitt skrøt han av Surnada, som kan vise til stor verdiskaping i skogbruket. I Surnadal er hele verdikjeden representert: Skogeiere - entreprenører - tømmertransport - sagbruk - høvlerier - distribusjon - utsalg.

Ei dame og en mann på en scene.
Odd Løset og de andre foredragsholderne fikk hvert sitt eksemplar av den helt ferske "Koieboka", signert av forfatteren Thor Gotaas.

Skogressurser og hogstmuligheter

Aksel Granhus, forskningssjef Divisjon for skog og utmark i NIBIO, snakket om verdikjeder for skurtømmer og trefiber, resultatene frå Landsskogtakseringa, og hva de sier om utviklinga av skogressursane og hogstmulighetene framover. Hans hovebudskap var at det er regionale variasjoner, men at vi nå har en utvikling med redusert tilvekst, og hogsten har økt ganske mye de siste åra. Det er bra at ressursene utnyttes, men i enkelte områder nærmer det seg et nivå der man kanskje ikke skal øke avvirkingen så mye mer, hvis målsettinga er å ha et stabilt kvantum framover, sa Granhus. Han tilføyde at hvis man også blir litt bedre på skogskjøtsel, da vil potensialet på sikt bli større.

To menn og ei dame som står på en scene.
Konferansier Jenny Klinge mellom to karer, begge med relevante etternavn for dagens tema; Aksel Granhus og Trond Skogseth.

Neste innlegg var ved Anette Jenssen, som er rådgiver frivillig vern i Allskog. Hun tok opp temaet frivillig skogvern, blant annet søknadsgangen og utregning av erstatning.

Andre foredragsholdere var:

  • Helmer Belbo, forsker Divisjon for skog og utmark i NIBIO, om alternative drifts- og hogstformer og økonomi i skogsdrift.
  • Bjørn Einar Rakstang, prosjektleder skogkurs, om optimalt hogsttidspunkt, om når skal skogen hogges, om CO2-bindinga i skogen og pengeboka til skogeieren.
  • Line Nybakken, professor i skogøkologi ved NMBU, om hvordan skogen og det enkelte treslag takler et klima i endring.
  • Thor Gotaas, forfattar, folklorist og skogplantar, om skiløpere og skogsarbeid. Om skogen som toppidrettsenter – fra 1800-talet og fram til moderne tid.
  • Ida Aarø, rådgiver i Noregs Skogeigarforbund, om EUs nye skogpolitikk. Om hvordan EU påvirker norsk skognæring, og rekker skogen til alle gode formål?
  • Christian Steel, generalsekretær i Sabima, om naturvernet og framtidas skogbruk.
  • Øystein Selen, gründer, BioSyntech AS, og Lars Johansson, forsker og prosjektleder fiber i Woodworks Cluster, om trefiber som kilde til protein og selvforsyning. 
En plakat med informasjon om skogkonferansen.
Powered by Labrador CMS