– Når sannheten blir satt ord på, da kan vi puste lettere

Fagdagen ble arrangert i Surnadal kulturhus, med deltakere fra kommunen, både politisk og administrativt, samt flere representater fra kirka, og enkelte andre deltakere. Temaet for fagdagen tok utgangspunkt i Hyldbakk-saka, med ønske om å skape rom for refleksjon, kunnskap og samtale. Her handlet det blant annet om seksuelle overgrep og konsekvenser for de som blir utsatt for slike overgrep, om hvordan lokalsamfunn blir påvirka når overgrep skjer og hvilke utfordringer dette kan skape for blant annet helingsarbeid, samt lokalsamfunnets sin rolle i slike saker. 

Satte ord på uretten

Prost Vidar Wilhelmsen Rygh innledet med velvalgte ord, blant annet om samhold. Han satte dagens tema, seksuelle overgrep, i et kirkelig historisk perspektiv. 

Rygh nevnte også MeToo-bevegelsen, som fra 2017 satte seksuell trakassering og misbruk på dagsorden i hele den vestlige verden. Han sa at MeToo-bevegelsen møtte sterk motstand i Frankrike på den tida, men i dag ser det franske samfunnet ganske annerledes ut, ikke minst fordi ofrene valgte å fortelle. De satte ord på uretten. Etter hvert ble de også lyttet til, og ikke minst trodd. 

Takket ordføreren

Rygh sa at det er umulig å ta innover seg hva det har kostet for mange ofre for overgrep gjennom historien å stå fram. Han nevnte også at NRK traff blink i høst med miniserien "Ølhunden Berit", der overgrep er et viktig tema. 

– Et hvert offer eier sin fortelling, og vår medmenneskelige plikt er å lytte når andre forteller, sa han.

Prosten takket ordfører Hugo Pedersen for at han har valgt å lytte til ofrene i Hyldbakk-saken, og at han har holdt fast i hva dette egentlig handler om.

Setter pris på initiativet

Ordfører Hugo Pedersen fikk selv ordet. Han sa at overgrep mot barn aldri har vært, og aldri vil bli, akseptert i samfunnet, og at det er et vanskelig tema å snakke om. Ordføreren understreket blant annet viktigheten av å ta godt vare på barna, de unge og de svake i samfunnet, slik at de ikke faller utenfor. 

Videre sa Pedersen at han setter pris på at kirka har tatt initiativ til en slik dag, og at han håper det vil bidra til å snu ting i riktig retning til det beste for Surnadals-samfunnet. Ordføreren sa at han håper denne dagen vil bidra til mer kunnskap, slik at alle i fellesskap kan jobbe for at barn og unge skal ha det bra. Det foregår overgrep i dag, og det er viktig å bidra til unngå det, understreket han.

Hvordan fremme heling?

Så gikk ordet til psykolog phd Oddfrid Skorpe og rådgiver Inger Jepsen fra RVTSmidt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), som er er regionalt ressurssenter for region Midt-Norge. Deres tema for dagen var "Seksuelle overgrep - om konsekvenser for individ og lokalsamfunn, samt hvordan fremme heling".

Skorpe understreket at denne fagsamlingen ikke bare handler om Hans Hyldbakk. Hun påpekte at man vet litt om hva noen har vært utsatt for i den saken, men det er også veldig mye man ikke vet, og noe kan man bare anta. Her handler det også om et større perspektiv, og heling i et samfunn, stort eller lite. 

Hun påpekte at undersøkelser har vist at en stor del av befolkningen, både kvinner og menn, har opplevd ulike former for seksuelle overgrep.

– Mange av oss sitter med erfaringer vi ikke skulle ha hatt. Og så må vi leve med det, på godt og vondt, sa Skorpe. 

Hun forklarte at det derfor kan være mindre dramatisk for den utsatte enn de rundt når saken avdekkes. Den som blir utsatt har jo levd med det over lengre tid og tilpasset seg det på sitt vis. Det som derimot ER en tung byrde, er å bli avvist når man forteller om overgrep. Det gjelder også dersom man blir møtt med taushet.

– Vi trenger at de forteller historiene sine

Videre sa Skorpe at de aller vanskeligste krisene er kriser der noen med vitende og vilje prøver å skade oss. Så er det likevel sjelden at den som utsetter andre for overgrep gjør dette med et ønske om å skade. Det kan likevel få store negative konsekvenser. Videre sa hun at det er viktig å ikke lage trange stereotypier for den som blir utsatt for overgrep, f.eks. at denne må være på en bestemt måte, for da kan det bli vanskeligere for utsatte å stå fram.

– Vi trenger at de forteller historiene sine, for vi er avhengige av å forstå, sa Skorpe.

Lett for å bagatellisere barns opplevelser

Skorpe forklarte også at voksne kan bagatellisere barns opplevelser. Som voksen kan man lett undervurdere hendelser som oppleves skremmende for barn. 

Hun understreket at barn ikke har det samme overblikket som voksne, og derfor kan misoppfatte situasjoner og bli veldig redde. Derfor opplever barn intens redsel, hjelpeløshet eller skrekk oftere og i større grad enn voksne. På den andre siden kan det være at barn ikke forstår alvoret når noe er galt eller feil, og bare oppfatter situasjonen som rar eller annerledes. Det betyr at barn heller ikke alltid skjønner hva det blir utsatt for.

Menn har høyere terskel for å søke hjelp

Jepsen fortalte litt om sine erfaringer, blant annet fra tidligere arbeid i SMISO i Trondheim. Hun sa at menn ofte ikke kom for å søke hjelp med mindre de hadde vært utsatt for noe virkelig ille. Dette tyder på at mange menn som har opplevd krenkelser ikke søker hjelp. Menn bruker også jevnt over lenger tid fra overgrep skjer til de søker hjelp, sammenlignet med kvinner. 

Økt risiko for psykiske lidelser, rusmisbruk og sykdom

Jepsen sa at det er svært vanlig at utsatte føler på skam og skyld, i større eller mindre grad. Dette gir seg utslag på forskjellig vis, for noen gjennom aggresjon, for eksempel, eller rusmisbruk. Det å jobbe med å bli kvitt rusavhengighet hjelper ofte ikke mot de traumatiske hendelsene man har opplevd, men det å jobbe med de traumatiske hendelsene kan ha en effekt på rusavhengigheten. 

Jepsen viste til en omfattende amerikansk studie av barndomstraumer, Adverse Childhood Experiences (ACE‑studien). ACE‑forskningen viser at belastende opplevelser i barndommen, som fysisk, emosjonell og seksuell vold, samt ulike former for dysfunksjon i hjemmet, er forbundet med økt risiko for en rekke helseutfordringer senere i livet. Risikoen øker i takt med antallet belastninger man har vært utsatt for. Personer som rapporterer fire eller flere ACE‑er har betydelig høyere sannsynlighet for blant annet depresjon, selvmordsforsøk, rusproblemer, hjertesykdom og tidlig død. Dette henger blant annet sammen med at gjentatte eller alvorlige traumer kan føre til vedvarende aktivering av kroppens stressystemer, noe som over tid kan påvirke både fysisk og psykisk helse negativt.

Forebygging er viktig

Når man vet alt dette, så skjønner man at det er viktig med forebygging. Det er viktig å skape et trygt samfunn, der de som trenger det får hjelp tidlig. Her er det mye å spare, både på det personlige plan og på det samfunnsmessige. 

Det ble vist en film fra VAKE kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep. Filmen handler om historien til Einar, en godt voksen mann fra Karmøy, som ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Her kom det blant annet fram at det er en styrke i å møte og prate med andre som har opplevd det samme.

Foredragsholderne viste blant annet til nettsiden utsattmann.no, en fagside/hjelpeside for menn utsatt for seksuell vold eller overgrep. Utsattmann.no har også en facebookside. NRK laget en dokumentarserie med dette temaet i 2016. Serien ligger på NRK TV sine nettsider. 

Bygda tiet i minst 50 år

Det ble nevnt fra salen at de som er godt voksne i dag ikke hadde lært ord som er nødvendige for å beskrive seksuelle handlinger da de var barn. Barn og unge som ble utsatt på den tida hadde slik sett ikke mulighet til å tolke sin egen fortelling. 

Det ble også stilt spørsmål fra salen om hvordan det var mulig at bygda tiet i minst 50 år. Skorpe svarte at dette vil man kanskje aldri helt komme til bunns i. Mange visste noe, men ikke alt. Man forstod kanskje heller ikke bredden og alvoret. Dessuten var det også skambelagte. 

I kjølvannet av Hyldbakk-saken har det kommet fram at Hyldbakk ikke var den eneste som begikk overgrep på den tida, ble det sagt fra salen. Det var også andre som begikk overgrep som ble fortiet. Det ble også sagt at samfunnet var så lite at alle måtte gå alene med dette, og at mange når skammer seg fordi de ikke har sagt noe. Noen bærer bygdas skam, andre bærer den ikke.

Veier til heling og redusert skam

Skorpe sa at det ikke er sikkert at man får fjernet skammen helt, men at man må jobbe for å redusere den. Mange overgripere har også med seg belastende hendelser. Det unnskylder ikke handlingene deres, men det sier noe om kompleksiteten når man skal forstå hvorfor overgrep kan skje.

Jepsen sammenlignet bygdas skam med skammen i en familie, der eksempelvis far er overgriper, og mor bærer på familiens skam. Noen har pekt på at mange utsatte barn har sagt at det aller verste var at de fortalte om det som hadde skjedd til mor, og mor gjorde ingenting. En av forklaringene på dette kan være at det tradisjonelt har vært kvinnene som holder familien sammen. Kanskje har mor tenkt at det viktigste er å holde familien sammen, og kanskje er det det samme som skjer i et lokalsamfunn der man velger å tie, av redsel for at samfunnet skal rakne? 

Jepsen kom tilbake til at man for flere tiår siden ikke hadde ord for å beskrive seksuelle handlinger. På den tida snakket man ikke om slike ting, og de som var utsatte hadde ikke noe sted å henvende seg. De premissene som ble lagt den gangen skal det nok mye til å bryte.

Viktig å skape aksept

Skorpe påpekte at folk i Surnadal er på veldig ulike steder i prosessen, noen har levd med det et helt liv, mens andre plutselig nå har skjønt hva det handler om, eller hvor alvorlig det var. 

– Det er viktig å skape aksept for at vi er på ulike steder i denne prosessen, og at vi har ulike behov, sa hun.

Sokneprest Pål Arne Winsnes tok ordet og roste ordfører Hugo Pedersen for at han gikk ut med saken, og med det "stakk hull på byllen" som har preget lokalsamfunnet gjennom mange år. Han sa blant annet at det som er viktig nå er å bidra til å åpne opp og lytte, og dermed bidra til å redusere skammen.

Det ble sagt fra salen at ordføreren kanskje har gjort det enklere for andre å være åpne og søke hjelp når de trenger det. Det ble også sagt at Surnadalssamfunnet ikke trenger å føle skam, for nå har man statuert et eksempel, og nå kan det bare bli bedre, hvis man lærer av historien.

Fra salen ble det også sagt at vi aldri kan ta fra ofrene deres rett til å fortelle sin historie. Det er en sorg hos mange over det man taper, med Vårsøg-navnet, blant annet. Men nå må man se framover for å bygge en ny plattform, med tro og håp om en ny vår, en ny blomstring for kulturlivet i Surnadal.

Skorpe påpekte at det tar tid å hele et kollektivt traume, og at heling er et tema som man bør ta opp igjen ved senere anledninger. For at heling kan skje må man holde på åpenheten om et vanskelig tema. Hvis ikke, så ugyldiggjør man igjen de utsattes opplevelser, og signaliserer at dette er noe som må holdes skjult.

Hvor kan man henvende seg?

Fra salen ble det etterlyst møteplasser for alle som har behov for å møte og prate med andre som opplevd seksuelle krenkelser, også for dem som kan finne det vanskelig å gi seg tilkjenne i et lite samfunn. Men man kan blant annet henvende seg til Nok.-sentrene i Molde eller Trondheim (tidligere SMISO - Senter mot incest og seksuelle overgrep), kommunens psykiatri-tjeneste, fastlegen, og ikke minst kirkens diakoni-tilbud. Alle tilbudene er lavterskeltilbud, det vil si at alle kan få hjelp.

"Thursdays in black"

Biskop Ingeborg Midttømme tok ordet og slo et slag for "Tursdays in black". Selv går hun alltid kledd i svart på torsdager, i solidaritet med alle som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, en verdensomspennende kampanje i regi av World Council of Churches. 

Jepsen sa at det også kan være fint å markere de verdensdagene som omhandler krevende, men viktige tema, for eksempel "Verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn" 18. november. Slik kan man øke oppmerksomheten rundt disse temaene. 

Jesus sier at sannheten setter oss fri

Biskopen avsluttet fagdagen med et kort innlegg. 

– Hvordan er det å vokse opp med en hemmelighet som ikke er en hemmelighet, fordi alle vet? Å vokse opp med en hemmelighet som er så vond at det ikke går an å sette ord på den, selv om alle vet?, spurte hun.

Hun gjentok det hun sa i radiosendinga på NRK Møre og Romsdal samme morgen, der hun takket ordfører Hugo Pedersen, og sa at han var modig, som gikk ut med denne saken. 

– Og så vet jeg at ikke alle er glade for at tausheten er brutt. Men det er helt nødvendig at tausheten brytes, sa biskopen, og fortsatte:

– Det er noe av det som er tema i gudstjenesten i dag, at når sannheten blir satt ord på, da kan vi puste lettere. Jesus sier at sannheten setter oss fri. Det er det messe for verdighet handler om.

Biskopen i radiointervju

Du kan høre intervjuet med biskopen på radio i NRK Møre og Romsdal torsdag morgen, der hun blant annet snakker om Messe for verdighet, som ble arrangert i Øye kyrkje torsdag kveld.