Rolig start på laksesesongen

Ivrige laksefiskere i Midt-Norge har mulighet til å følge med på lakseinnsiget i Namsfjorden og Trondheimsfjorden på nett. Statistikken på nettsiden baserer seg på kilenotfiske ved innløpet til fjordene i perioden mai til september. All laks som blir fanget merkes og slippes levende ut. 

Bra innsig lenger nord

Det er uvisst om innsiget til Trondheimsfjorden har sammenheng med laksen som går opp i Surna. Men Arne O Sæter, som er prosjektleder i Surna elveierlag, kan fortelle at det har hendt at det har dukket opp laks i Surna, som er merka i forskningsnota ved Agdenes. Derfor kan man ikke se bort fra at det har en sammenheng. Det er grunn til å tro at starten på sesongen i år er bedre enn i fjor, også i Surna, selv om statistikken ikke blir helt sammenlignbar når det er såpass mange færre fiskere enn før. 

Statistikken på lakseinnsiget i Namsfjorden og Trondheimsfjorden har vært publisert hvert år siden 2013. Det lages kurver slik at man kan sammenligne antall storlaks, mellomlaks og smålaks som kommer inn år for år. Det er ulike kurver for villaks og rømt oppdrettslaks.

I år viser denne statistikken så langt at innsiget av storlaks er ganske stort, sammenlignet med de fleste tidligere år. Antall mellomlaks og smålaks er det nok for tidlig å si noe om, for den kommer inn litt senere i sesongen.

Har sett en del fisk

Gøran Bolme, som er daglig leder i elveierlaget, med ansvar for fiskeoppsyn, kan bekrefte at flere fiskere har formidlet at de har sett en del fisk i elva de siste dagene. 

I skrivende stund (11. juni) er rapportert inn 68 fisker fanget i Surna denne sesongen, på Laksebørsen på elveguiden.no. De 68 er fordelt på 27 laks, 39 sjøørret og 2 brunørret.  De to største laksene var begge 102 cm lange og anslått til 10,5 kg, og de ble fisket på hhv. Honnstad og Mogstad Fiskelag sitt vald og Røv/Ytre Moen.

Det er altså rapportert inn ganske mange sjøørret. Sjøørreten i Surna har vært fredet siden 2018, så alle skal settes ut igjen.

Laks over 65 cm er fredet

Flere elver, også Surna, har nå innført en regel om at all laks over 65 cm må slippes ut igjen. Siden det bare kommer inn storlaks så tidlig i sesongen må i praksis all fisk som fiskes nå slippes ut igjen. "Fang og slipp" (catch and release) er som kjent omstridt. Dersom fisken er så skadet at den ikke kan slippes ut igjen skal den avlives og leveres inn til elveierlaget, men dette skjer ikke ofte. Elveierlaget gir bort slik fisk til sykehjemmet, forteller de.

Det er viktig at laks som fanges og fotograferes behandles på riktig måte, når den skal settes ut igjen, slik at den ikke tar skade. Dette er fiskerens ansvar å kunne, og i praksis er det best om man er to når man håndterer fisken, sier Sæter.

– Det er selvsagt ikke ønskelig at vi må gjøre det på den måten, med så mye "fang og slipp". Men samtidig så har det blitt nødvendig å gjøre det slik nå. Vi i elveierlaget har et ansvar, vi skal sørge for at det er igjen nok gytefisk etter sesongen. Det er vår viktigste oppgave, og da er vi avhengige av å få informasjon underveis. Fram til nå har vi ikke hatt noen annen telling på lakseoppgangene i Surna enn fisketrykket, altså fangst sett i forhold til antall fiskere og antall timer de fisker, sier han.

Nå er det montert en sonar og kamera på Tellesbø, som forhåpentligvis etter hvert skal telle antall fisk som går opp elva ganske nøyaktig, men i år er dette fortsatt et prøveprosjekt.

Laks under 65 cm kommer inn litt senere i sesongen, og dette er nok en av grunnene til at en del fiskere har utsatt oppstarten av laksefisket i år. Lars Tellesbø ved Tellesbø fiskecamp sier til Trollheimsporten at flere fiskere har meldt sin ankomst rundt sankthans.

- Les fiskereglene nøye!

Fiskereglene er generelt strammet inn i forhold til tidligere år. Gøran Bolme understreker at om man skal fiske i Surna, så må man lese reglene nøye. Det nytter ikke å fiske på gammel vane, for det er innført flere tiltak for å ta vare på de viktigste individene. Nytt for i år er blant annet at fiskerne også skal rapportere hvor lenge de har fisket.

Fiskereglene er strammet inn i hele Midt-Norge, på grunn av utviklingen i laksebestanden. Det har blitt gravis mindre fisk. Mange, både fiskere, grunneiere og forskere, er veldig spente på hvordan årets sesong blir, og enn så lenge er det håp om at den kan bli ganske bra.

Forsker på rømt oppdrettslaks

Årsakene til nedgangen i villlaksbestanden er det mye usikkerhet rundt, men det er ingen tvil om at lakselus og rømt oppdrettsfisk har påvirket villaksen i negativ retning. Arne O. Sæter sier at det er viktig at forvaltinga blir hørt, og at han håper at politiske avgjørelser blir tatt på grunnlag av den kunnskapen man har om dette. Trenden har vært tydelig over mange år, så det er ingen tvil om at noe må gjøres for å berge villaksen.

Sæter forteller at NINA har et prosjekt gående i Surna nå, for å få mer kunnskap om rømt oppdrettslaks. Elveierlaget deltar også i prosjektet, som startet i fjor og går over tre år. De overvåker gytebestanden om høsten, gjennom overvåkningsfiske og lysfiske om natta i strekningen øverst i vassdraget, fra Trøknaholt, med sideelvene Bøllu og Tiåa, og Lomunda opp til Lomundsjøen. Fisk fanges og sorteres, blant annet for å se hvor stor andel som er oppdrettslaks. Sæter sier at det blir lagt ned et betydelig arbeid i dette prosjektet. 

NINA har hatt undersøkelser i Surna tidligere også, så det har vært utført gytefisktelling, lysfiske og overvåkningsfiske i mange år før dette prosjektet startet, men nå er det ekstra fokus på rømt oppdrettslaks. 

–  Vi har lang erfaring med dette i Surna, og vi har god statistikk. I og med at det blir tatt ut stamfisk, utfører gentester og tar skjellprøver, så har vi materiale langt tilbake i tid. Skjellprøver blir aldri gammeldags, det er en referanse som alltid er aktuell, sier Arne O. Sæter. 

Det er ikke nødvendigvis lett å se forskjell på villlaks og rømt oppdrettslaks. Han forklarer at hvis en oppdrettslaks har rømt som smolt, da må man være ganske godt trent for å se forskjell på den og en villfisk som voksen. Mens en nyrømt laks vil være enklere å skille ut.

Mange rømninger fra oppdrettsanleggene

Sæter forteller at de ble oppmerksomme på store innsig av rømt oppdrettslaks allerede på 90-tallet. Oppdrettsnæringa har for lengst forkynt en nullvisjon, altså at det skulle bli slutt på rømninger, men i 2024 var tilstanden akkurat den samme som for flere år siden. Tallene på rømninger fra oppdrettsanlegg varierer fortsatt mye fra år til år, og ser ikke ut til å ha særlig sammenheng med hvor mye oppdrettslaks som blir oppdaget i elvene. Mye tyder på at tallene som oppgis fra oppdrettsnæringa sin side ikke stemmer, og at en god del fisk rømmer fra oppdrettsanleggene uten at det blir rapportert. 

– Dette viser at den måten lakseoppdrett drives på i dag ikke er bærekraftig. Det kan ikke fortsette slik, sier Sæter.

Han setter sin lit til Havbruksmeldingen, som nå er vedtatt på Stortinget. Der heter det blant annet at påvirkningen fra lakselus må reduseres til mindre enn 10% dødelighet på vill laksefisk. Ifølge Sæter har det vært 30% fram til nå, og dette er en stor og betydelig endring. 

Lakselusproblemet er aller størst for sjøørreten, som ikke går ut i havet, men holder seg inne i fjordsystemet, der det er mye lus rundt oppdrettsanleggene.

Ei lakseelv for alle

Arne O. Sæter og Gøran Bolme håper at utviklingen vil snu, og at det snart går rette veien med laksebestanden.

– Det har vært laks og sjøørett i Surna-vassdraget i uminnelige tider. Hvis man tenker turisme, så vil jeg tro at Norge blir ettertraktet, og opplevelser i laksevassdrag tror jeg også kan bli ettertraktet, sier Sæter, og fortsetter:

– For fremtidige generasjoner skulle vi ha fått til ei lakseelv i Surnadal og Rindal som folk kan ha glede av. Hvis vi ikke får til det, så er det virkelig ille.

– Dette er jo et lavterskel fritidstilbud for oss som har elva i nærområdet. Dette er en av de viktigste ressursene vi har i dalføret, og det er "gøttj" å være med på å forvalte det. Som Arne sier, vi vil jo at det skal bli ei lakseelv for alle igjen, og at vi får mest mulig fisk i elva, avslutter Gøran Bolme.