Monterer sonar og kamera i Surna - KI skal lære å telle laksen

Bjørn Winther Solemslie, som er forsker ved NINA, forteller at de hadde håpet å få dette utstyret på plass i april, før laksen begynte å komme, men det tok litt lenger tid en planlagt å få på plass finansieringen av prosjektet og skaffe alt utstyret som trengs. Det er fortsatt tidlig i sesongen, og enn så lenge må dette regnes som et pilotprosjekt. Man har fortsatt ikke pålitelig teknologi til å telle hver eneste fisk, så dette blir en innkjøringsssesong, forklarer Solemslie. 

Planen er å *lære opp" KI til å kombinere data fra sonaren og to kamera i elva, og analysere dette, slik at KI etter hvert kan overta fisketellingen fullt og helt. Målet er å automatisere tellingen, slik at den kan gå kontinuering, med ganske nøyaktige resultater. 

Starter med manuell telling

De to kameraene som skal monteres på Tellesbø dekker det samme området i elva som sonaren. Solemslie forklarer at folk ved NINA nå i starten må telle fisken manuelt, ved å analysere data fra sonaren og sammenholde det med samtidig film fra kameraene. Sonaren skiller nemlig ikke mellom laks og ørret, og kan ha problemer med å registrere en liten fisk foran eller bak en stor fisk, blant annet. Derfor trenger man kamera i tillegg. Man kan si at de to teknologiene utfyller hverandres svakheter.

Solemslie forklarer at man kan gjennomgå materiale fra to timer på en time, men det er likevel for ressurskrevende å analysere all film og all data døgnet rundt, så det vil bli tatt ut en time nå og da som gjennomgås manuelt. Da kan man etter hvert få ganske pålitelige anslag over hvor mye fisk som passerer. 

Det sonaren registrer er fiskens svømmeblære, og ved hjelp av KI kan man forhåpentligvis etter hvert si noen om størrelsen på fisken ut fra det sonaren registrerer.

I elver med klart vann kan man telle fisk bare ved bruk av kamera. Men vannet i Surna er til tider litt grumsete og uklart på grunn av jordmasser. Derfor må man bruke sonar, som ikke er avhengig av god sikt. Det fungerer ikke å bruke kamera i Surna når det er flom, for da er sikten fryktelig dårlig. Men kamera skal brukes som et supplement.

Tellesbø er en egnet plass

Sonaren og kameraene monteres oppstrøms Tellesbø fiskecamp. Her er elva på det smaleste, og det settes opp et ledegjerde som leder fisken gjennom et enda smalere parti, i den djupeste delen av elva, når den passerer dette punktet. 

Man går ut fra at Tellesbø er passe langt opp i elva for å få tellet fisken på mest mulig pålitelig vis. Solemslie forklarer at det er viktig å plassere tellingen et sted der fisken går relativt direkte oppover i elva, ikke fram og tilbake. Tellesbø ligger så langt nede at all fisken passerer, samtidig som det er såpass langt fra sjøen at det ikke påvirkes av flo og fjære. Lengst nede i elva svømmer fisken gjerne litt fram og tilbake før den tar fatt på turen oppover, forklarer Arne O. Sæter, som er prosjektleder i Surna elveierlag. Sammen med Miljødirektoratet og Statkraft er elveierlaget med på med på å finansiere driften av sonarprosjektet. Utstyret er det NINA som finansierer.

Bjørn Winther Solemslie forteller at NINA har konferert med Vitenskapelig råd om hvor en slik sonar helst burde plasseres. Surna var ei av de mest aktuelle elvene, fordi det er svært vanskelig å få til god bestandsovervåkning med andre metoder her. Det er også et poeng at Surna ligger i overkommelig av stand fra NINAs hovedkontor i Trondheim, slik at de kan ta turen hit innimellom og følge med, og tilpasse utstyret om det trengs.

Videre forteller han at sonar har vært brukt til fisketelling i Tana-elva og Karasjokka i Finnmark, med gode resultater. NINA har en tilsvarende sonar i drift i Tana denne sesongen også, og målingene derfra skal brukes til utvikling av KI på samme måte som her i Surna. Forskerne håper at denne metoden kan utvikles til å bli et godt alternativ til de tradisjonelle metodene, både i store elver, elver med dårlig sikt eller elver som har andre utfordringer med å sette tall på oppvandring og bestand generelt sett. 

Håper å kunne fortsette til neste år

Både forskerne i NINA og elveierlagets representanter håper det lar seg gjøre å sette opp sonaren igjen til neste år. Forhåpentligvis har man da fått automatisert tellingen slik at man får ganske nøyaktig telling av fisken som passerer. Når systemet blir automatisert vil det også bli betydelige billigere ei drift, påpeker Solemslie.

Gøran Bolme fra elveeierlaget forteller at det har vært stor interesse for fisketellingen. Mange har spurt om tallene vil bli publisert fortløpende på nett, slik at det bli mulig for interesserte å følge med på hvor mye fisk som går opp. Men det er åpenbart for tidlig i prosessen til at det lar seg gjøre. Enda er dette som pilotprosjekt å regne, og denne sesongen handler det om å få justert inn utstyret og KI, slik at tellingen blir så riktig som mulig.

Et nyttig verktøy

Arne O. Sæter sier at elveierlaget har store forhåpninger til prosjektet. De håper å få oversikt over oppgangen av fisk, slik at de kan vurdere gytebestandsmål og uttak, og de synes det er interessant å finne ut når fisken kommer. Hvis tellemetoden fungerer, og blir videreutviklet, så vil det bli et viktig verktøy i forvaltningsøyemed lokalt og nasjonalt, med tanke på gytebestandsmål, bestandsoppgang, fiskekvoter osv., påpeker han.

Sæter forteller at det har vært utført mange ulike undersøkelser i Surna, helt siden 2002, blant annet telling av gytefisk. Men det har vært vanskelig å få tall som er pålitelige nok. Miljødirektoratet har gitt Statkraft pålegg om å utføre en god del undersøkelser i Surna, siden elva er regulert på grunn av strømproduksjon. Disse undersøkelsene koster naturlig nok en del. Med automatisk fisketelling, som det forhåpentligvis blir her, så kan sannsynligvis en del andre undersøkelser fases ut etter hvert, samtidig som tallene blir mer pålitelige enn de har vært før.