– Erfaring fra politikken er en fordel

Lars Inge Kvande er 53 år gammel og bosatt på Kvande, der han er oppvokst, med samboer og to tenåringsbarn. 29. februar i år slutta han som daglig leder i Trollheim AS, en stilling han har hatt i sju år, og starta i jobben som øverste administrative leder i hjemkommunen.

Relevant utdanning

Den ferske kommunedirektøren har relevant utdanning og allsidig bakgrunn, samt erfaring fra ulike styreverv, og ikke minst fra to perioder som kommunestyrerepresentant.

Erfaring fra politikken anser han som en fordel når man går inn i en lederstilling i kommuneadministrasjonen. Som kommunestyrerepresentant får man god oversikt over kommunens virksomhet, men det er selvsagt mye mer å sette seg inn i som kommunedirektør.

Lars Inge studerte kommunal planlegging og administrasjon ved høgskulen i Volda på midten av 90-tallet. Utdanninga er svært relevant for en lederstilling i kommunen, med fag som planlegging, ledelse, økonomi og administrasjon.

Dette var før masteroppgavenes tid, men Lars Inge forteller at han avslutta utdanninga i 1995 med å skrive en oppgave med utgangspunkt i personaladministrasjon i Surnadal kommune. Han tilbrakte de siste to månedene av studiet i kommuneadministrasjonen i Surnadal, mens han fulgte med på møter og diverse, og skrev en rapport ut fra det.

Bred erfaring

Mot slutten av oppgave-perioden ble det en ledig stilling som personalmedarbeider i kommunen. Han søkte på stillingen og fikk den. Senere gikk personalsjefen i kommunen ut i fødselspermisjon, og Lars Inge vikarierte helt og delvis som personalsjef fram til sommeren 1999. Da søkte han på stillingen som personalkonsulent (dvs. personalsjef) i Midsund kommune, og ble ansatt der. Midsund var den gangen en øykommune utenfor Molde. Den er nå innlemmet i Molde kommune, forteller han.

Han ble i jobben i Midsund i ca. ett og et halvt år. Mye spennende skjedde der, men nordmøringen ønsket seg tilbake til hjemlige trakter. I 2001 søkte han på stillingen som pleie- og omsorgsleder i Rindal kommune. Han forteller at rindalingene var tøffe nok til å satse på en som ikke hadde helsefaglig bakgrunn. På den tida var sykehjemmet i Rindal nyoppussa, og Lars Inge ble blant annet koordinator for omorganiseringer i helsetjenestene i kommunen. Han forteller at han trivdes veldig godt i Rindal kommune, og at han har med seg mange gode minner og gode erfaringer fra Rindal. Der møtte han også Torill, som han etter hvert ble samboer med.

I 2006 søkte han på en stilling på Hydro i Sunndal. Den stillingen fikk han ikke, for Hydro drev fortløpende endringer i organisasjonen, og før jobbintervjuet var stillingen allerede besatt etter intern omorganisering. Men han fikk tilbud om en annen stilling innenfor HR/personal på Hydro Sunndal, og takket ja til den. Han ble på Hydro i 11 år, hvor han jobbet med HR, senere med logistikk som kaisjef, og på et område som heter omforing, der man driver med ildfast muring, blant annet inne i elektrolyseovner/celler, på støperiene og på carbon, forteller han.

Han ble på Hydro Sunndal til mars 2017, da det dukket opp en mulighet hos Trollheim AS, som er en arbeidsinkluderingsbedrift i Surnadal. Trollheim har også ei avdeling på Sunndalsøra, der de bl.a. har et stort vaskeri. 

Lars Inge ble i Trollheim som daglig leder i sju år. Han forteller at det ble gjort mange endringer ved bedriften i løpet av de åra, og han beskriver det som en kjempespennende periode, og med svært mange trivelige og dyktige medarbeidere.

Kvittet seg med alle verv

Han har også vært kommunepolitiker. Han forteller at han først ble valgt inn i kommunestyret i perioden 2011 – 2015, som representant for Senterpartiet. I den påfølgende perioden ble han ikke valgt inn, men i perioden 2019 – 2023 ble han med i kommunestyret igjen. Han ble også valgt inn i kommunestyret i 2023, men da han fikk stillingen som kommunedirektør ble han fritatt fra alle politiske verv, og meldte seg ut av Senterpartiet. Som kommunedirektør må man, naturlig nok, være politisk nøytral.

Lars Inge forteller at han har hatt mange spennende og interessante styreverv. Han var med i styret i Surnadal Sparebank fram til sammenslåingen, og etter det ble han styreleder i Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Dette vervet søkte han om fritak fra da han ble kommunedirektør. Han har også vært leder i IL Søya, som står hans hjerte nær, i et par perioder.

Bare å kaste seg uti det

Nå har den nye kommunedirektøren sagt fra seg styrevervene, og har hundre prosent fokus på jobben i kommunen. Det er mye som skjer i Surnadal, og det er mye å sette seg inn i, selv for en som har god oversikt over kommuneorganisasjonen fra før.

– Det tar litt tid. Hverdagen ruller og går, med mange møter, både politiske, interne og eksterne, blant annet. Det er bare å kaste seg uti det og gjøre så godt man kan, sier Lars Inge.

Han forteller at han har blitt god mottatt av alle rundt seg, både ledere, tillitsvalgte og andre medarbeidere, som han har møtt så langt. Han har ikke rukket å møte alle enda, men det vil han få til etter hvert. Det er ganske mange, for Surnadal kommune har rundt 750 ansatte. Det er en stor og bred organisasjon, med mange enheter spredt på flere plasser. Det tar litt tid å skaffe seg full oversikt.

Tilrettelegging for Helseplattformen

Som kommunedirektør må han ta tak i de prosjektene som allerede er i gang. Surnadal kommune innfører Helseplattformen i november i år.

Lars Inge forteller at det jobbes godt med å legge til rette for at overgangen til Helseplattformen skal bli så bra som mulig. Han påpeker at det har vært mye omtale i media som kan skape litt nervøsitet rundt dette, men likevel er han ganske trygg på at det kommer til å gå bra. De kommunene som allerede har gått over til Helseplattformen har meldt fra om at det har gått greit.

Surnadal kommune vil jobbe internt med opplæring og tilrettelegging for å være klare til å slå over bryteren 9. november.

Helsehus – Ikke bare et bygg

Et annet stort prosjekt som kommunen jobber med nå er Helsehus. Dette er ikke bare et bygg, men hele organiseringen av helse- og omsorgstjenestene i kommunen framover. På neste møte får kommunestyret fire konsepter å velge mellom. Dette ligger på et overordnet nivå, understreker han. Så langt er det ikke snakk om detaljer, som hvordan rom skal utformes m.v. Detaljene skal avgjøres på et senere tidspunkt.

Kommunedirektøren forklarer at de fire konseptene for helsehus er veldig ulike, både når det gjelder måten driften organiseres på, og også når det gjelder størrelsen på investeringen. Men, uansett hvilket av de fire konseptene som blir valgt, hvis dette blir realisert så blir det historiens største investering i Surnadal kommune. Hvert av de ulike konseptene innebærer en plass mellom 450 og 750 millioner kroner i investering. Det «billigste» av konseptene innebærer større utfordringer med hvordan de ulike tjenestene skal bemannes og driftes framover. Det må man også ta med i regnestykket, påpeker han.

– Vi vet at det er krevende å finne nok hoder og hender til drifta allerede i dag, og vi vet at det ikke blir enklere framover. Det er kamp om arbeidskrafta, så det kan hende at man må velge et konsept som er mer kompakt, sier han, og fortsetter:

– Dette er veldig spennende, og med de valgene som tas legger vi store føringer for hvordan vi skal drive Surnadal kommune i framtida.

Kommunedirektøren forteller at mange har involvert seg i saka om Helsehus. Det har vært arrangert innbyggermøte, og et eget informasjonsmøte for kommunestyret.

Hvis alt går etter plana så kan det bli byggestart på Helseshus allerede neste år. Men det betinger at man finner rom for det investeringsmessig, blant annet.

Byggingen beregnes å ta omtrent ett og et halvt år, men det kommer an på hvilket konsept som blir valgt. Bygningsmassen man har nå er jo fylt opp av brukere og pasienter, så det er mye å ta hensyn til, påpeker kommunedirektøren. Kanskje må man ty til mellomløsninger i byggeperioden, så dette blir utvilsomt vanskelige valg for politikerne.

Dette blir helt klart den største beslutningen som tas i Surnadal kommune i nyere tid. Til sammenligning kom investeringen i barneskolen på Øye på ca 200 millioner kroner. Investeringen i Helsehus blir minst dobbelt så stor.

Kommunedirektørens anbefaling nå er alternativ 3, som ikke er det billigste og ikke det dyreste, der noen av bygningsmassen gjenbrukes.

Færre unge og flere eldre

Helseplattformen og Helsehus er store prosjekter som får mye fokus akkurat nå. Men det er mye annet som foregår også.

– Vi må være en kommune som klarer å drifte de tjenestene vi har på en god måte. Og så kan det hende at vi i framtida må si noe om nivået på tjenestene, sier Lars Inge.

I framtida vil det bli flere eldre som har behov for hjelp, og enda vanskeligere å få tak i folk til å utføre tjenestene. Kommunedirektøren tror det er viktig at kommunen støtter opp om at folk rigger seg sjøl til alderdommen, med små og store endringer, slik at de klarer seg lengst mulig i egen bolig. Han håper også at kommunen i større grad kan formalisere samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner som kan bidra mer enn i dag. At befolkningsutviklingen skaper utfordringer er ikke unikt for Surnadal kommune. Nabokommunene, og for så vidt hele Norge, og store deler av Europa, står overfor det samme.

Det ble født mange barn i Norge i åra etter krigen, og disse fikk også mange barn. Det er den generasjonen som Lars Inge selv tilhører. Han illustrerer utviklingen i Surnadal med å se tilbake på sin egen tid på ungdomsskolen midt på 80-tallet. Da var det 130 elever i årskullet. Nå er det kanskje mellom 70 og 80 elever pr trinn i ungdomsskolen i Surnadal. Det er snart disse som skal bidra med den arbeidskrafta som trengs, mens de som ble født på 60- og 70-tallet blir eldre og etter hvert hjelpetrengende.

– Vi må organisere oss smart, bruke teknologi på en smart måte, og støtte opp under gode initiativ fra folk i egne hjem, sier han.

Han understreker at kommunen fortsatt skal drive skoler, barnehager og andre nødvendige tjenester til innbyggerne. Det er ikke slik at alle ressurser skal gå til pleie og omsorg, selv om man må håndtere at det blir flere eldre som trenger hjelp. Man må finne en balansegang. Han ønsker at Surnadal fortsatt skal være en rik kulturkommune, blant annet.

– Det er krevende å finne den balansegangen, og det vil bli enda mer krevende. Men vi må fikse det på en eller annen måte, for at vi fortsatt skal være en attraktiv kommune, ut over at vi skal gi gode lovpålagte tjenester. Vi vil at folk skal trives, og ønske å komme hit både som innbyggere, næringslivsaktører og som medarbeidere, turister osv., sier kommunedirektøren.

Mange nye innbyggere

I 2023 tok Surnadal kommune imot 113 flyktninger. I år er det planlagt å ta imot 50, og så langt har omtrent halvparten av dem kommet. De fleste flyktninger som har kommet til Surnadal så langt har blitt boende i kommunen, og det må tyde på at de trives. Det er selvsagt få som drar tilbake til Ukraina så lenge krigen pågår der.

Kommunen har gjort tiltak for å skaffe boliger til alle. Det ble satt opp en brakkerigg med midlertidige boliger på Sommerotunet, og mange private tilbydere har sagt seg villig til å leie ut boliger til flyktninger. Kommunen har også kjøpt seks leiligheter som er under bygging på Svartvassbakkområdet. Disse skal stå ferdige i løpet av året.

Tilrettelegging for boligbygging

Surnadal kommune jobber også med tilrettelegging av nye boligtomter. Kommunen er i dialog med Statsforvalteren om boligområdet på Vollan (Buhagen Vest). Der har Statsforvalteren hatt innsigelser på bruk av ca 10 daa med dyrka mark. Kommunen har flere gode argumenter for at planen likevel skal kunne godkjennes. De argumenterer med nærhet til det aller meste av tjenester, som barnehager, barne- og ungdomsskole og videregående skole. Det blir også tatt ut nesten like mye dyrka mark fra det som nå ligger i andre deler av kommunens arealplan. I tillegg vil noe myrareal bli omdisponert og tatt ut av arealplana, for å veie opp for den dyrkamarka som må brukes til boligområde, forteller Lars Inge.

Det er kommunens klare ønske å få komme igjen med tilrettelegging av tomter så fort som mulig, understreker han.

Aktivt næringsliv

En annen viktig sak for kommunedirektøren er at Surnadal har et veldig aktivt næringsliv. Han understreker at kommunen ønsker å støtte opp om næringslivet, og bidra på best mulig måte til at næringslivet føler seg ivaretatt.

Kommunen har en god dialog, både med Surnadal næringsforening og med enkeltaktørene i lokalsamfunnet, og kommunens næringsfond brukes aktivt for å bidra til videreutvikling av næringslivet.

Godt interkommunalt samarbeid

Surnadal kommune har også mye godt samarbeid med nabokommunene, både sørover og nordover. Surnadal er med i to interkommunale politiske råd, både Trøndelag sørvest - Lakseregionen og Nordmøre IPR (Nordmøre Interkommunalt politisk råd). Kommunedirektøren påpeker at nå som Surnadal grenser til Trøndelag er det greit å bruke den posisjonen til å kunne delta i begge rådene. Det er det naturlig å fortsette med så lenge man mener at det er fornuftig.

– Det kan alltids være noe bra å hente på begge kanter. Man må bare passe på at spagaten ikke blir for stor, smiler han.

Må senke driftsnivået

Man kommer ikke utenom temaet økonomi. Surnadal kommune har et ganske så stort driftsbudsjett, med 750 millioner kroner i omsetning. En kommune bør ha knappe 2 prosent i positivt netto driftsresultat, noe som vil utgjøre 14 – 17 millioner kroner for Surnadal kommune sin del.

Kommunedirektøren forklarer at ikke alt overskudd skal settes «på bok», men det er veldig greit å ha noen «sparepenger» i bakhånd også, eller disposisjonsfond, som det heter på kommunespråket. Overskudd er også viktig for å kunne håndtere kommende investeringer og utvikling for øvrig. Det er viktig at kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi.

I 2023 var Surnadal kommunes netto driftsresultat 9,6 millioner kroner i minus. Ifølge kommunedirektøren viser dette at kommunen har et litt for høyt driftsnivå.

Det var mye som skjedde i løpet av fjoråret, med mottak av mange flyktninger, og oppbygging av tjenester i den forbindelse, innenfor flere enheter som voksenopplæring og integrering, helse, skoler og barnehager. Dette var både nødvendig og bra, fastslår han, og så må dette tilpasses, slik at det står i forhold til inntektene.

– Vi har ikke et disposisjonsfond som er utømmelig. Dersom vi skulle få ett år til med negativt netto driftsresultat på samme størrelse så vil disposisjonsfondet nærme seg null. Det ønsker vi ikke. Vi ønsker å ha hånd om vår egen økonomi og styre oss sjøl. Så det må vi jobbe med nå i 2024, og sikre at vi har en kjørefart i drifta vår som er i tråd med kommunens inntekter, sier han.

Han varsler at de vil bli en gjennomgang av den kommunale drifta. En slik gjennomgang kan være sunt uansett, om det går bra eller om det går mindre bra, mener han. 

Politikerne er allerede involvert i prosessen. Formannskapet, som også er kommunens økonomiutvalg, fikk en orientering på sitt siste møte, og kommunestyret står for tur. Det kan føre til at det blir iverksatt innsparingstiltak, og det kan bli endringer i struktur og organisering, hvis man finner bedre og smartere måter å gjøre ting på. Det kan bli endringer som kanskje ikke merkes så godt, og det kan bli noen endringer som vil merkes av innbyggerne. Så langt vet man ikke hvilke tiltak som kan bli aktuelle, og målet er at de tjenestene som ytes bli minst mulig påvirket. Men at det er nødvendig med noen endringer for å sikre også en bærekraftig økonomi er relativt åpenbart, bekrefter kommunedirektøren.