-Det er renhekla hobby; jeg har en lidenskap for tall

Varmen stråler fra den brennende vedovnen på stua i det gamle, godt vedlikeholdte huset som de kjøpte da sønnen overtok gården. Ekteparet Brit og Magne kan fortelle at huset vi sitter i er fredet. Og det er ingen tvil om at de liker å holde det i orden; på stua hvor vi er på tur til å sette oss ned, går vi på originalgulvet og tømmerveggene ser nymalte og fine ut.

Vi setter oss ned og vi snakker litt om livet som gårdbrukere, ekteparets to barn og fem barnebarn.

Dagbok

Magne vokste opp i Øvre Surnadal. Han gikk på ski da han var ungdom, og fikk liv i skigruppa til Søya rundt 1971. Han har gått mange nordmarksløp og andre skirenn, men han har stort sett prioritert barna og tatt seg av dem.

Skigruppa ble veldig stor og gjorde det godt. Etter at hans egne gutter sluttet å gå aktivt på ski, fortsatte han å hjelpe de andre yngre løperne i Søya som trener, sekundant og reiseleder på større skirenn.

–Jeg har smurt mange ski. Og jeg var sikkert den første i Søya som brukte Fluor, smiler han.

Magne synes det er skuffende at ingen går og representerer Søya nå unntatt barn i løypa.

Siden 1994 har han skrevet dagbok hver eneste dag.

–Har jeg ikke gjort det, har jeg ikke visst noe hva jeg har gjort, ler han.

Her kommer en rekke med ting som står skrevet i dagboka og andre ting som Magne og Brit svarer på ulike spørsmål den utsendte i Trollheimsporten spør om:

Speaker og tidtaking

Magne Hansen har vært speaker i en årrekke; mest på skirenn, men også på fotball på Søya og på Todalscuper. Han har blitt kjent med mange mennesker gjennom sporten.

Han husker da han og Steinar Hasselø kjøpte inn startklokke til utlån til alle idrettslag.

Magne sin første speakerklokke var Ormestadklokka. 

–Det var et urverk med tallskive som viste brukte minutter på løperne, så hadde jeg ei stoppeklokke i høyre hånd som viste sekundene for løpere med partall og ei i venstre hånd for de på oddetall. Denne klokka ble første gang brukt under OL i Oslo 1952, forklarer Magne.

Senere kjøpte jeg Regnly sine digitale speakerklokker.

Du kan lese mer om Ormestadklokka i denne saken tra Trollheimsporten fra april 2012 og i denne fra mai 2012 hvor du også kan se bilde av den.

Det kan være vanskelig å følge med. På Søya-cup har de vært opp mot omkring 70-80 lag, og flere kamper spilles samtidig. Han har satt igang og stoppet alle kamper.

Magne har også vært speaker sammen med Ola T. Heggem et par år på Rindalsrennet og på et norgescuprenn på Nordmarka Skisenter. I Todalen har han vært speaker både på Todalshelg og norgescup i Randone på Kårvatn. 

–Todalshelga har alltid hatt ei stor fotballturnering innlangt med bygdas egen borgermester Terje Nordvik som sjef. Min forgjenger som speaker her var selveste Hallvard Flatland.

Magne var også speaker for Ingvar Sæter under åpningen av Amfi Park, og en gang hadde han samme oppdrag på en skiarena ved en fjellovergang nær Vistdalsheia.

–Jeg har aldri tatt en krone for det, smiler han, og fortsetter:

–Det er renhekla hobby. Jeg har en lidenskap for tall, smiler han og forteller videre:

–Det eneste jeg har sagt nei til var da håndballgruppa spurte om jeg kunne være speaker på en håndballkamp i idrettshallen.

Og grunnen til at han sa nei til det, var fordi han syntes han kunne for lite om håndball til å ta et slik oppdrag.

–Jeg har vært på Beitostølen på speakerkurs sammen med Harald Solvik. Det var interessant å se hvordan de gjør det, sier han, og forklarer at det var en av de beste i verden som dro rundt og holdt kurs.

–Og vi fikk opprettet skilinje på Surnadal vidaregåande skule der Harald Solvik var lærer, mimrer han.

Orientering

Magne forteller videre om at Søya dannet orienteringsgruppe midt på 80-tallet. Orientering var noe han lærte mens han var på Stavern i militæret.

–Vi var med på kretsmesterskap. Til og med kjærringene fikk vi med på å springe, smiler han.

–Vi sprang oss vekk også vi, hører vi flirende fra Brit som har gått på kjøkkenet etter kaffebrød.

Langrenn

–Vi hadde lokal karusellrenn. Det var veldig mange som var med, og det gjorde at barna begynte tidlig på ski, forklarer de.

I glansdagene var det rundt tyve stykker som var med i alderen ti til nitten år.

Søya var representert på mange renn i både Møre og Romsdal og Trøndelag, og på mange norgescuprenn.

–Ett år slo vi faktisk Molde. Det var rundt 1994. Vi ble kretsmestere i stafett i fire aldersgrupper det året, husker han.

Magne har vært med Møre og Romsdal Skikrets (MRSK) som reiseleder, sekundant og smører på utallige mange hovedlandsrenn, junior-NM og norgescuprenn. På junior-NM ble MRSK beste krets to ganger på 90-tallet. 

–Det var artigt å slå trønderne.

I 2010 skulle Surnadal IL arrangere norgecuprenn for juniorer og Magne skulle være speaker. En slektning av Brit som bor ved Tønsberg, kom med mange løpere fra Vear IL og noen av dem bodde med dem.

–Det var en skokk med guttunger og jentunger, smiler Brit.

Magne forteller at han stod opp grytidlig for å kjøre til Surnadal da det var usikkert om det ble renn på grunn av at det var for kaldt. Han syntes det var for ille om alle barna skulle reise innover for så å måtte snu. Hver dag måtte han varsle om at det ble avlyst.

–De ble avlyst alle skirennene, sier Magne, og fortsetter:

–Det var spikerkaldt.

Vinterleker

–Nordmøre Folkehøgskole har arrangert vinterleker for psykisk utviklingshemmede siden 1994, bort sett fra i koronatiden, forklarer Magne.

–Jeg var med å starte opp det da jeg arrangerte skidag for psykisk utviklingshemmede da det skulle bli OL på Lillehammer. Da var Søya nesten som en arrangør. Det kom folk blant annet fra Aure. NoFo har arrangert en hel uke etter det, og da har jeg vært innleid som aktivitetsleder for skidagen.

I tillegg leder han kvelden på hotellet med fest og premieutdeling, noe han setter svært stor pris på.

Heder, ære og gyllen patron

Magne har en rekke med verv bak seg; blant annet har han vært trimleder, skileder og leder i hovedlaget for Søya.

Han tenker tilbake til den gang han kjørte til Molde en gang for måneden på styremøte i Møre og Romsdal skikrets da han satt i langrennskomitéen i Møre og Romsdal. Han kostet turene selv, og leverte aldri kjøreregning.

I 1994 ble han utnevnt som hedersmedlem i Søya, og i 2009 ble han æresmedlem. Det gir fri inngang på livstid på Søya sine arrangement og fritt medlemsskap.

Magne fikk publikums hederspris i 2012, en pris som deles ut av Surnadals Idrettsråd. Han har også fått " Den Gyldne Patron" frå Todalen; en utmerkelse som tildeles kun todalinger.

–Det er det kun todalinger som får. Jeg er sikkert den eneste som har fått denne prisen uten å være todaling, ler han.

Politikk med mer

–Jeg skulle lede kulturstyret. Jeg var med å starta opp planleggingen av kulturhus, forteller han, og sier at han tror folk var skeptiske til at en sportsmann skulle sitte i kulturstyret før han fortsetter:

–Jeg har nok vært den billigste politikeren i Surnadal. Jeg satt tolv år i kommunestyret og er oppvokst til at alt skal gjøres på dugnad. Første periode var jeg leder av kontrollkomiteen, andre periode leder av kulturstyret og tredje periode nestleder i styret for oppvekst.

Det stemmer nok at han har spart mange kroner for kommunen, da han kan fortelle at han også her ikke leverte noen kjøreregning.

Magne ordna en sponsoravtale for MRSK med avisa Fylket, der han skulle skrive referat fra alle skirennene hver helg i fylket vårt. For denne avtalen fikk skikretsen  7.500 kroner pr år.

I tillegg til alt dette var han formann i Stangvik branntrygdelag - som etter hvert ble Gjensidige Surnadal - i over 30 år.

–For det fikk jeg 2.000,- i året. kanskje 2.500,-, smiler han.

Takker kona og svigermor

–Dette har ikke vært mulig uten at Brit og hennes mor hadde melket kyrne.

Brit hadde også halv jobb i banken. Hun sto opp klokken 5.20 hver dag, melket kyrne og gjorde seg klar til jobben utenfor hjemmet. 

Mor til Brit ordnet middag til hun kom tilbake fra jobb, men etter hun døde var det Magne som stelte i stand middagen til fruen kom hjem.

Pris, heder og ære

Undertegnede har fått svar på mange spørsmål da julebrød, bakels og nykokt mølsgrøt kommer på bordet. Hun har fått hørt blant annet om gårdsarbeid, hus som er fredet i Surnadal, familieliv med samarbeid om huslige sysler og lært en god del om ildsjeler, det store skimiljøet i Søya og hvorfor det ble så stort den gangen.

Er det noe som er sikkert, så er det at disse to fortjener både pris, heder og ære.