Vil ha nedsatt fartsgrense ved boligfeltet

Beboerne i Østre boligfelt i Rindal er samstemte om at trafikksikkerheten på denne strekningen på Grønlivegen må bedres betraktelig. Her har man levd med dårlig trafikksikkerhet i alle år, helt siden boligfeltet ble etablert på slutten av 1970-tallet. De påpeker også at det har blitt betydelig mer trafikk på strekningen de siste årene.

Vil ha 50-sone

Fartsgrensa forbi boligfeltet er 80 km/t. Vegen er så smal at det ikke er plass for to biler å møtes, det er langt mellom møteplassene, og det mangler gatelys. I tillegg er det mange som ikke overholder vikeplikten for de som kjører ut fra boligfeltet. Beboerne er tydelige på at her skulle det ha vært 50-sone.

Ønsket om gatelys har vært gjeldende helt siden boligfeltet ble etablert, og dagens beboere kjenner til at det ble levert innspill og ønske om nedsatt fartsgrense her allerede for mer enn 40 år siden. Saken har vært tatt opp flere ganger etter den tid.

Betydelig mer trafikk de siste åra

Beboerne påpeker at trafikken her har økt voldsom i årenes løp, blant annet som følge av hyttebygging i Grønlifeltet. Ikke minst har trafikken økt på vinters tid etter at skistadion ble flytta hit for en del år siden. På vinteren er også vegen på det smaleste, og på det mørkeste på kveldstid, når det arrangeres skitrening.

Ordfører Mildrid Kattem Aune møter noen av beboerne for å ta en prat om hvordan kommunen kan bidra til bedre trafikksikkerhet. Grønlivegen er som nevnt en fylkesveg, og dermed ikke direkte kommunens ansvar, mens boligfeltet naturligvis er kommunalt.

Skummelt for myke trafikanter

Beboerne forklarer for ordføreren at det oppleves skummelt å ferdes på denne vegen som myk trafikant, året rundt. Selv om det er en rett strekning kommer bilene fort, og det er særlig skummelt å møte lastebiler. Man føler at man hele tiden må være klar til å hoppe ut i veggrøfta. Det påpekes humoristisk, men med en alvorlig undertone, at noen av beboerne her kanskje snart skal begynne å bruke rullator. De fleste vil nok kvie seg for å gå med rullator på denne vegen.

Samtidig som beboerne møter ordføreren forgår det tømmerdrift rett borte i veien. Fartsgrensa har da, tilsynelatende problemfritt, midlertidig blitt senket til 50 km/t på strekningen forbi plassen der tømmeret lastes. Ved boligfeltet er fartsgrensen imidlertid fortsatt 80 km/t, på tross av at store tømmerbiler passerer flere ganger i døgnet.

Det har bodd flere barnefamilier i boligfeltet i årenes løp, og kommunen har løst problemet med farlig skolevei med å gi barna skoleskyss på vinteren. Men barna i Østre har ikke ønsket å bruke skoleskyss. De synes det er pinlig å ta buss den korte veien til skolen, når klassekamerater med betydelig lenger skolevei må gå eller sykle. På kveldstid har foreldrene sett seg nødt til å kjøre barna til og fra fritidsaktiviteter.

For få innkjørsler og ustabil grunn

Ordføreren har undersøkt hva man har kommet fram til med tanke på fartsgrensa her i tidligere runder. Hun forklarer at fylkeskommunen har en standard for hvor mange innkjørsler det skal være på en viss strekning for at fartsgrensen skal kunne settes ned. På denne strekningen er det for få innkjørsler til det. Men det betyr selvsagt ikke at man skal gi opp å få satt ned fartsgrensen, sier ordføreren, og lover å ta det opp med fylkeskommunen på nytt.

Grønlivegen er ikke en oppgradert fylkeveg, og slik sett en veg med lav prioritet hos fylkeskommunen. Det har vært fremmet ønske om gatelys her flere ganger, og det siste avslaget på dette kom i 2022. Strekningen er ikke så lang, og det trengs ikke så mange lyspunkter, men siden det er myr her regnes grunnen å være for ustabil for å få opp lyktestolper. Beboerne har ingen forståelse for den forklaringen. De viser til at lysløypa til idrettslaget går rett forbi, og den har vært der nesten så lenge de kan huske. 

Aller helst ville beboerne hatt gangveg ned til Rindalsvegen. De har på eget initiativ laget seg en sti opp mot turstien ved skistadion, slik at turstien kan benyttes når man går. Men turstien kan ikke brukes hele året, og ikke på vinteren når trafikkforholdene er på det skumleste. Beboerne etterspør en enklere type gangsti. De har ikke så store krav til en sti som man kan gå og sykle på. 

Overholder ikke vikeplikten

Beboerne peker også på et annet stort problem. Mange av bilistene som kjører forbi i retning sentrum er ikke oppmerksomme på at de har vikeplikt for de som kjører ut på Grønlivegen fra Akildsåvegen. Det er ikke uvanlig at bilister legger seg på hornet og tuter på de som kjører ut på fylkesveien, selv om de soleklart har retten på sin side.

Trollheimsporten får derfor i oppdrag å minne folk på vikepliktsreglene her. 

Spørsmål til fylkeskommunen

I etterkant av møtet med beboerne i Østre boligfelt sender ordføreren e-post til fylkeskommunen. Her påpeker hun at strekningen ved Jøåbakken tidligere var prioritert for etablering av gatebelysning, men i 2022 ble dette tatt ut av fylkeskommunens investeringsplan. Begrunnelsen var at tiltaket viste seg å bli betydelig mer omfattende og kostbart enn først antatt. I brev til kommunen ble det presisert at prosjekteringen avdekket behov for utskifting av store mengder myrmasser både i grøfter og under eksisterende veikropp, noe som gjorde prosjektet for dyrt innenfor fylkeskommunens budsjett. 

Ordføreren påpeker videre i e-posten at Rindal kommune ved flere anledninger har løftet frem behovet for gatebelysning på strekningen som et viktig trafikksikkerhetstiltak. Veien er relativt trafikkert, både av bilister og av myke trafikanter. Beboerne i boligfeltet har gjentatte ganger meldt inn behov for bedre belysning. I nærheten ligger også parkeringsplassen til skistadion, som genererer betydelig trafikk, særlig på kveld og helg.

I tillegg til gatebelysning vil en nedsatt fartsgrense være et viktig bidrag til økt trafikksikkerhet, skriver ordføreren i e-posten til fylkeskommunen. Strekningen det gjelder er om lag 350 meter, fra veikrysset og forbi boligfeltet og innkjøringen til parkeringen ved skistadion. Det er ikke behov for mange lyspunkt før strekningen vil oppleves trygg og tilstrekkelig belyst.

Ordføreren skriver at det er ønskelig å få fylkeskommunens vurdering av hva som kan gjøres videre i denne saken.

Veger med funksjonsklasse D får ikke belysning

Ordføreren får svar fra Marianne Løvhaug Eklo, senioringeniør i seksjon vegforvaltning i Trøndelag fylkeskommune. Eklo skriver at saken er drøftet i hennes team, og hun bekrefter det ordføreren beskriver vedrørende veglys. Dette en veg som fylkeskommunen ikke belyser, da den er en veg med funksjonsklasse D. Fylkeskommunen belyser bare B og C-veger i henhold til fylkets vegstrategi.

Eklo skriver at fylkeskommunen har undersøkt muligheten for å etablere gatelys mot at kommunen skulle overta anlegget, men grunnforholdene her er vanskelige, med myr, og fundamenteringen av nye lys innebar forsterking av vegen med tilhørende sideareal. Prosjektet ble veldig omfattende og kostbart, og langt utenfor fylkeskommunens økonomiske rammer, og prosjektet ble derfor forkastet.

Avventer vurdering av fartsgrensen

Når det gjelder fartsgrensen skriver Eklo at de dessverre ikke har rukket å kartlegge eventuelle vurderinger som er gjort på strekningen, på grunn av sykdom. Så dette må de komme tilbake til.

Videre skriver Eklo at de så langt heller ikke har klart å se andre tiltak som er aktuelle på strekningen. Dette må regnes som et foreløpig svar, inntil fylkeskommunen har fartsgrensekompetansen tilbake, som kan se på saken.

Ordfører Mildrid Kattem Aune sier til Trollheimsporten at kommunen vil jobbe videre med saken.