Scorer høyt i granskning om åpenhet:

Vibeke Langli og Mons Otnes har grunn til å smile etter at Rindal kommune scorer best av alle kommuner i Trøndelag i Åpenhetsbarometeret 2021.
Vibeke Langli og Mons Otnes har grunn til å smile etter at Rindal kommune scorer best av alle kommuner i Trøndelag i Åpenhetsbarometeret 2021.

Rindal fylkesvinner i åpenhet - Surnadal over snittet i Møre og Romsdal

Pressens Offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport har foretatt en granskning av hvor åpne landets kommuner er. Resultatene av undersøkelsen, "Åpenhetsbarometeret 2021", er nå klare.

Hvor åpne kommunene er, baseres i undersøkelsen på i hvilken grad kommunene gir tilgang til politiske dokumenter og sikrer at journalister og folk generelt får innsyn i forvaltningen og de politiske beslutningene.

Maksimal poengsum er 34,5 poeng, mens Grimstad og Modalen kommer best ut i landet med sine 29,5.

I undersøkelsen kommer Rindal best ut av alle kommunene i Trøndelag med 24,5 poeng.

Mens Trøndelag som fylke plasserer seg litt under midten, er Rindal én av sju kommuner i fylket med 20 eller flere poeng.

I Åpenhetsbarometeret 2021 står følgende om fylkesvinner Rindal, som er helt oppe på 15. plass på landsbasis:

"Rindal er et eksempel på en relativt liten kommune som gjør det bra, og som derfor er et unntak fra den generelle trenden om at store kommuner gjør det noe bedre. Rindal har det meste på stell i denne undersøkelsen, med gode postlister, raske svar på innsynskravene og god håndtering av politiske dokumenter og informasjon. De har i denne sammenheng uflaks ved at de ikke har kommunale foretak, og at derfor ikke har fått mulighet for å få poeng på disse kategoriene."

Surnadal får en score på 19,5 poeng i Åpenhetsbarometeret, og deler med det 9. plassen i Møre og Romsdal med Ålesund.

Møre og Romsdal er landets beste fylke i undersøkelsen, med et snitt på 18,1 poeng. Nordland kommer verst ut med sine 12,7 poeng.

Du finner hele undersøkelsen her.

Andre sentrale funn, ifølge Pressens Offentlighetsutvalg:

  • Mange kommuner er svært raske med å ta bort postlister fra nettsidene sine. Bare 10,1 prosent sier de ikke avpubliserer postlister etter en gitt tid, en kraftig forverring siden 2018, da 27 prosent svarte det samme. Avpublisering av postlister er et stort hinder for journalister som skal grave i dokumenter tilbake i tid.
  • Alle landets kommuner ble tilsendt innsynskrav for å sjekke hvor raskt de svarte. 46 kommuner svarte ikke i det hele tatt.
  • Store kommuner er mer åpne enn små kommuner.
  • Det er blitt lettere å få kontakt med politikere. Stadig flere publiserer en eller annen form for kontaktinformasjon til kommunens politikere
  • Nedtur for styrevervregisteret. I stedet for en økning, som vi håpet, har antallet kommuner som sier at deres politikere er registrert i KS’ frivillige styrevervregister stått på stedet hvil siden 2018. 79 prosent svarte ja på dette.
  • Andelen kommuner som sier de tar med alle interne dokumenter i den offentlige postjournalen, har sunket litt siden 2018. I år var tallet 20,4 prosent.
  • Det er blitt vanligere med avanserte søkefunksjoner i postlistene. 79,3 prosent av kommunene har nå dette, en økning på 21,9 prosentpoeng.

Undersøkelsen ble presentert på et seminar i regi av Norsk Presseforbund, som kan sees her: https://youtu.be/AtmNC1gkppU

Datamaterialet i undersøkelsen finner du her.