Vellykket beredskapskonferanse med lokal forankring i et nasjonalt bilde

I Totalberedskapsmeldingen setter regjeringen retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften. Regjeringen skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig, og utvikle et samfunn som understøtter militær innsats og som motstår sammensatte trusler. (Meld. St. 9 (2024-2025))

Felles innsats for nasjonal sikkerhet

Totalforsvarsåret 2026 ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med Forsvaret. Totalforsvaret handler om gjensidig støtte mellom militære og sivile aktører – i fred, krise og krig – og innebærer at hele samfunnet bidrar til nasjonal sikkerhet. Hele Norge skal forsvare Norge. Et velfungerende sivilt samfunn er avgjørende for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver.

Utfordringer med den sivile beredskap

Vårt digitaliserte samfunn er svært sårbart. Statsministeren sier vi må være forberedt på det verste. Vi har et totalforsvar, men hva betyr det i dag? 

Vi risikerer sabotasje, hacking og oftere ekstremvær. Strøm, nett og kritiske varer kan bli mangelvare. 

Mange spørsmål trenger svar. Hvordan skal vi klare oss? Finnes tilfluktsrom? Får vi ladet telefonene, bilene og fergene våre? Hva med samferdsel, butikker og helse- og apotektjenester? Blir arbeidsplassen vår stengt?

Med dette som utgangpunkt satte Nordmøre Forsvarsforening i gang sitt arbeide med Beredskapskonferanse 2026.

Planlegging og mobilisering

– Arbeidsgruppen fordelte oppgavene mellom seg og startet tidlig en omfattende mobilisering, forteller konferansekoordinator Ole Petter Karlsvik og legger til. 

– Tre måneder før konferansen tok foreningen kontakt med og inviterte en rekke sentrale aktører innen beredskap og samfunnssikkerhet. Politiet, Heimevernet, Sivilforsvaret, Fylkets Beredskapsavdelinger, kommuner v/ Ordførere, Kommunedirektører og beredskapsansvarlige, brann- og redningstjenester, faglag i jordbruksnæringen, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redningsselskapet, Sanitetsforeningen, Beredskapsavdelingene for Sykehusene i Helse Møre & Romsdal og lokale bedrifter.

Bakgrunn og etablering

Konferansen ble initiert som en direkte følge av sammenslåingen mellom Indre og Ytre Nordmøre Forsvarsforening til én samlet organisasjon: Nordmøre Forsvarsforening. Den nye foreningen omfatter følgende kommuner: Surnadal, Rindal, Aure, Heim, Sunndal, Tingvoll, Kristiansund, Gjemnes, Smøla, Averøy og Hustadvika.

Arbeidet med konferansen startet i slutten av august 2025, og en arbeidsgruppe bestående av fem medlemmer ble oppnevnt av det nye styret.

Allerede i første møte ble rammene for konferansen tydelig definert: formål, målgruppe, tematikk, foredragsholdere, lokaler og økonomi. Ambisjonen var å gjennomføre arrangementet med et tydelig fokus på samarbeide med Norges Forsvarsforening

Dette arbeidet innebar både skriftlig og telefonisk oppfølging, og krevde betydelig innsats.

Programgruppen var sammensatt med tanke på bred og langvarig erfaring fra sivilt beredskapsarbeid, nasjonal, internasjonal og militær tjenester. arbeidsgruppen har bestått av: John Kr. Berntzen (arbeidsgruppens leder), Lars Indreiten (sekretær), Per Sefland (medlem, pressekontakt), Lars Wiik (medlem, programkoordinator), Ole Petter Karlsvik (konferansekoordinator)

Lokal forankring i et nasjonalt bilde

Konferansen hadde som mål å kombinere nasjonale perspektiver med lokal relevans. Et eksempel på dette var bidraget fra den regionale strøm- og nettleverandøren NEAS AS, som belyste lokale utfordringer knyttet til kritisk infrastruktur i krisesituasjoner.

Et faglig sterkt program

Programmet favnet bredt og tok for seg både overordnede trusselvurderinger og konkrete lokale utfordringer. Konferansen ble avrundet med en rundebordskonferanse ledet av Per Sefland, hvor deltakerne fikk anledning til å diskutere og utveksle erfaringer.

Stor deltakelse og bred representasjon

Rundt 300 deltakere, deriblant ti lokale ordførere med sine beredskapsansvarlige, samlet seg til beredskapskonferanse på Campus i Kristiansund 29. januar. Konferansen markerte en viktig møteplass for aktører innen offentlig sektor, næringsliv og frivillighet – med felles mål om å styrke beredskapen i regionen.

Resultater og ringvirkninger

Konferansen bidro til å sette i gang viktige prosesser hos mange av deltakerne. Lokalt skapte arrangementet betydelig oppmerksomhet. Resultatet ble svært vellykket, med bred deltakelse og sterkt lokalt engasjement med representanter fra hele Nordmøre.

– Lokalt her på Nordmøre ble arrangementet mottatt meget positivt, og at dette arrangement var relevant for oppbygging av sivilt beredskap, og det var vi svært fornøyde med, forteller arbeidsgruppens leder John Kr. Berntzen i Nordmøre Forsvarsforening.

Deltakelse og gjennomføring

– Konferansen samlet hele 300 registrerte deltakere. Arrangementet var ett heldagsarrangement med deltakere i alle aldre, og fra ett bredt spekter fra de fleste funksjoner i samfunnet. Kvinneandelen lå på 40–50 prosent, og det synes vi er meget hyggelig, forteller Karlsvik.

Deltakelsen var gratis, med både dedikert invitasjon og påmelding og mulighet for drop-in. Dette ga arrangøren god oversikt samtidig som terskelen for deltakelse var lav.

Nettverksbygging som mål

Det ble lagt vekt på gode pauser med gratis kaffe, og mulighet for å kjøpe mat på stedet. Flere pauser bidro til å legge til rette for uformelle samtaler og nettverksbygging.

Å skape møteplasser hvor representanter fra ulike etater og organisasjoner kan bli kjent, utveksle erfaringer og bygge relasjoner, er en viktig del av beredskapsarbeidet.

Beredskap er ikke et fremtidsproblem

Et felles budskap fra konferansen,  og fra Generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Knut Helge Hamre, er at Norge er i ferd med å styrke Forsvaret – men uten en samtidig, finansiert og ledet sivil beredskap er totalforsvaret ufullstendig. Dette er ikke et fremtidsproblem, men et 2026-problem.

NFF takker, på vegne av Nordmøre forsvarsforening, alle som deltok som publikum, foredragsholdere og støttespillere og sponsorer, samt lokalt næringsliv i regionen.

Styret i Nordmøre Forsvarsforening vil også takke arbeidsgruppas medlemmer, og våre medlemmer som deltok under arrangementet.

Se også Nordmøre Forsvarsforening sine hjemmesider for et resymé fra Beredskapskonferansen og Sjef  Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 sitt Facebookinnlegg:

Årsmøte med utdeling av utmerkelser og nytt styre.

Nordmøre Forsvarsforening har til formål å arbeide for forsvarsviljen til enhver tid er levende i vårt folk og for at Norge alltid må ha et forsvar og en sivil beredskap som på en betryggende måte verner landets frihet, fred, uavhengighet og samfunnssikkerhet. Foreningen er medlem i Norges Forsvarsforening.

På årsmøtet i februar ble Olav Jostein Holten og Lars Indreiten tildelt diplom og takkebrev, samt hver sin Krag Jørgensen bajonettkopi (i brevåpnerformat) for lang og tro tjeneste for NFF fra Generalsekretæren i Norges Forsvarsforening Knut Helge Hamre.

Lars Jostein Bævre og Halvor Flatekval ble tildelt gavekort.

Alle fikk blomster med vårlige farver.

Den nye styrelederen Ole Petter Karlsvik leste opp takkebrev, og takket alle for tilliten som årsmøtet gav til det nyvalgte styret.

Det nye styret i Nordmøre Forsvarsforening består av: 

Leder: Ole Petter Karlsvik
Nestleder: Svein Halse
Sekretær: Lars Wiik
Kasserer: Arve Rovik
Styremedlem: John Kristian Berntzen
Styremedlem: Bjarne Sæther
Styremedlem: Ivar Edmund Vatten
Varamedlemmer: 1. Lars Hønsvik 2. Ivar Jonas Nørbech
Revisor: Ola Skålvik
Valnemnd: Lars Indreiten. Gøran Tamminen. Laima Karlsvik

Årsmøtereferat og andre nyheter finnes på Nordmøre Forsvarsforening sine hjemmesider.

Nordmøre Forsvarsforening er medlemmer av Trollheimsporten.