Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv

Samarbeidsgruppa består av 13 kommuner fordelt på Innlandet fylke, Møre og Romsdal fylke og Vestland fylke, samt fylkeslagene til Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit i de tre fylkene. Bakgrunnen for samarbeidet er felles utfordringer med beitedyr og jerv i beiteområdene mellom de tre fylkene.

– Beiteområdene utgjør de verste tapsområdene av lam og sau til jerv i Norge. Ordførere og varaordførere i til sammen 13 kommuner har derfor gått sammen med faglag og organisasjoner for å få til endringer, sier ordfører i Fjord kommune, Terese Jemtegård Moen, som sitter i arbeidsutvalget til den interregionale samarbeidsgruppa.

Brevet til statsministeren og klima- og miljøministeren inneholder forespørsel om møte og konkrete krav til regjeringen.

– Vi krever at jerven kommer ned på nasjonalt bestandsmålnivå i løpet av 2026, sier Moen.

– Det nasjonale bestandsmålet for jerv er 39 årlige ynglinger, men fra 2001 til 2025 har det gjennomsnittlige antallet ynglinger vært 53,8, legger hun til.

Den interregionale samarbeidsgruppa mener det er mulig å gjennomføre tiltak innenfor gjeldende rovviltforlig og eksisterende regelverk som vil ha positiv effekt:

a) Staten må ta et større ansvar for å drive bestandsregulering, jf. pkt. 2.2.4 i rovviltforliket.[1] 

Fjellområdene som dekker deler av Innlandet fylke, Møre og Romsdal fylke og Vestland fylke består av bratt og ulendt terreng som er rasutsatt og lite egnet for lisensjakt. Effektiv bestandsregulering av jerv i disse områdene krever økt innsats fra Statens naturoppsyn (SNO) i form av ekstraordinære uttak før ordinær lisensfellingsperiode er over. Det er viktig at SNO settes inn så raskt snøen kommer og det er sporingsforhold i fjellet, og at SNO får i oppdrag å ta ut det samme antallet jerv som står igjen på lisensfellingskvotene i de aktuelle områdene.

b) SNO må ha tilstrekkelig med ressurser til å drive utstrakt bestandsovervåking og gjennomføre ekstraordinære uttak og skadefellinger så effektivt som mulig. 

Økt tilgang på helikoptre og nødvendig personell er avgjørende for effektivt å kunne gjennomføre uttak i værvinduer med fly- og sporingsforhold. Det er viktig å sørge for rekruttering av både piloter og skyttere, og sikre at det er nok helikoptre og personell tilgjengelig til å dekke behov i ulike deler av landet om vinteren.

c) Eksisterende handlingsrom innenfor dagens regelverk må utnyttes bedre for å redusere skader på beitedyr forårsaket av jerv og tilrettelegge for fortsatt beitebruk. Så lenge jervebestandens overlevelse ikke er truet nasjonalt må forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 13 i økende grad tas i bruk for å redusere skadepotensialet på beitedyr i de mest utsatte skadeområdene i landet, slik som i Møre og Romsdal, sjøl om jervebestanden i disse områdene ligger på/under bestandsmålnivå.

d) Den todelte målsettingen i rovviltforliket må tillegges større vekt. I henhold til forliket skal det være mulig å opprettholde en bærekraftig beitenæring også innenfor forvaltningsområdene for jerv. Forvaltningen må tilrettelegge for dette gjennom å sørge for at den norske jervebestanden holdes på et antall voksne individer som ikke produserer mer enn 39 årlige ynglinger.

Den interregionale samarbeidsgruppa mener det er et demokratisk problem at jerveforvaltningen i Norge, under vekslende regjeringer, ikke har fulgt opp Stortingets vedtatte rovviltforlik.

– Det er klima- og miljøministeren og til sist statsministeren som har overordnet ansvar for at rovviltforliket etterleves, derfor går brevet til dem, avslutter Moen.

[1] Dokument 8: 163 S (2010–2011), s. 3.

Brev til Statsminister og Klima- og Miljøminister

Felles erklæring - interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv