- Vi må stå sammen i dette

Onsdag kveld inviterte Øvre Surnadal idrettslag, Mo grendalag og FAU ved Mo oppvekstsenter til et allmøte for bygda. Formålet var å gå sammen for å samle innspill til høringssvarene som de ulike aktørene skal sende inn til kommunen. 

- Vil de legge ned for å bygge helsehus? 

Liv Jenny Henden Bredesen fra FAU innleder, og takker for et godt oppmøte. Rundt bordene i gymsalen er det samlet i overkant av 40 personer denne kvelden. Hun starter med å oppsummere fra dialogmøtet som ble holdt forrige uke med representanter fra kommuneadministrasjonen. 

- Slik saken er lagt frem til høring, finnes det tre ulike alternativer til innsparingstiltak i oppvekstsektoren. De varierer om de vil legge ned en, to eller alle tre grendeskoler. Her har de estimert en innsparing på henholdsvis 4, 6 og 10 millioner kroner, forklarer FAU-lederen. 

- Vi får en fornemmelse av at de ønsker å legge ned skolene for å bygge helsehus i stedet, fortsetter hun. 

- Derfor må vi stå sammen om dette, og vi skal arbeide i grupper for å komme med enda flere gode innspill for å bevare skolen. Det eneste positive argumentet for å slå sammen skolene, er å samle elevene på et sted. Slik vil de få flere å være sammen med. Men hva om du da faller utenfor det store fellesskapet, og blir stående uten andre alternativer?

Deretter oppfordrer hun folk å skrive ned og sende inn tankene sine. Både på gode begrunnelser for å beholde skolene, men også forslag til alternative innsparinger. 

- Fristen er snart, minner hun om. 

- Kom gjerne med gode tips til kommunen om du ser områder der det kan spares inn også.

  Fristen for å komme med høringssvar til kommunen er 15. september og sendes inn på kommunens hjemmeside. 

Utdrag fra høringssvar fra FAU

På dialogmøtet forrige uke gikk foreldre, foresatte, besteforeldre og naboer sammen for å komme med svar til en rekke konkrete spørsmål fra kommunens representanter. FAU ved Mo oppvekstsenter er godt i gang med å utforme sitt høringssvar, og leste høyt fra det foreløpige dokumentet. Her er noen av momentene fra teksten:

- Høringen synes å representere et veiskille, og det er tydelig et verdivedtak. Det handler om trygghet, tilhørighet og livskvalitet for de minste i samfunnet vårt.

- Større enheter gir mindre oversikt og kontroll. Sårbare barn blir lettere glemt i mengden når de er i større grupper. På Mo kjenner elevene læreren sin, og motsatt. 

- Små skoler gir barna en trygg og oversiktlig skolehverdag. Her er det samhold på tvers av alderstrinn og trygge barn. Vi er redde for utrygge barn ved større enheter, som kan få konsekvenser i form av økende skolevegring. Dette er dyrere for kommunen enn elever som går på grendaskole. 

-  På Mo har vi et svært godt tilbud med tilknytning til nærmiljøet. Dette gir mange muligheter for læring, med en helt annen kvalitet enn man kan få til med større klasser.

- Er det virkelig plass til alle på SUBUS? Egnet areal for SFO?

- Vi er svært kritiske til busstransport, buss i inntil en time for de som bor lengst oppe i øvrebygda. På bussen er det ingen voksenoppfølging, så hva vil skje med mobbing osv? 

- Det blir en stressende kabal, lengre dager de minste barna. Vi er redde for at mange vil prioritere bort fritidsaktiviteter pga utfordrende logistikk og mye tid på reise. Dette kan føre til utenforskap. Uakseptabelt!

- Mange foreldre arbeider hjemme, i Rindal og i Trøndelag, og vil få en svært lang vei for å hente og bringe barna.

Lokalsamfunnets bærekraft

- Vil folk flytte hjem hvis det ikke er en skole? Gårder og næringsliv lokalt er avhengig av at folk flytter hjem. Må være attraktivt å flytte hjem, i alle kroker av kommunen.

- Det fremstår som kortsiktige innsparinger. Bygg må gjøres noe med på SUBUS, og det vil kunne bli økende problematikk med skolevegring. Det er allerede alt for mange som ikke får den oppfølgingen med assistenter som de trenger på SUBUS pr i dag. Blir det noe reell sparing? Ingen mulighet for retrett ved nedleggelse.

Dokumentasjon

- Krever dokumentasjon på at det faktisk vil føre til sparing, med alle eventualiteter. Hva med SFO, endringer i skolebygg, et for dårlig uteområde. Alt dette vil koste kommunen. Er det virkelig noe å spare på å legge ned?

- Skal ansatte miste sin arbeidsplass? Folk som har tatt utdanning blir plassert i andre stillinger som ikke er relevante? Hvordan kan det være lønnsomt for kommunen at folk går arbeidsledige?

Mange tiltak, men flest innen oppvekst?

Etter innledningen var det rom for å komme med innspill. Her gjengis noen momenter fra samtalen i plenum:

Først ut er Jan Terje Moen, tillitsvalgt Utdanningsforbundet og far på oppvekstsenteret. Han har satt seg godt inn i saken, og opplyser oss andre:

-  Andre sektorer har estimert at de skal spare på sikt. Men i oppvekstsektoren skal det kuttes umiddelbart. Hva kan vi spare på i oppvekstsektoren? I utgangspunktet var ikke nedlegging et tema, det handlet først om hvordan det kunne drives mer kostnadseffektivt. Men nå skal vi tydeligvis sette i gang med en gang og legge ned enda flere skoler?

- Det er foreslått mange vedtak for sparing, og veldig mange av dem innenfor oppvekst. De andre områdene blir ikke fulgt opp i samme grad, eller sett under lupen på denne måten. Det er nesten ikke noen sparetiltak som rammer ansatte utenfor oppvekstsektoren. Nå skal det være kun en enhetsleder per enhet, og en felles leder for barnehagene i sentrum. Så det er uten tvil hovedtyngde på oppvekst, konkluderer Moen.

Det har alltid vært fokus på sparing

Tove Mogstad forteller at hun var 6-åring da skolen var ny i 1968. Den gang syklet de til skolen annenhver dag.

- Det har alltid vært utfordringer, og fokus på sparing. Og det er akkurat som om det blir litt verre for hver gang. Vi har hørt dette før, har de funnet noen gamle papirer i en skuff? Mogstad husker mange runder for å bevare skolen gjennom tiden løp som engasjert i FAU i flere perioder.

- Fordeler med store skoler og ulemper med små er alltid innfallsvinkelen. Men hva med å snu ordlyden? Vi har kjempet for skolen før, det er rørende å se dere som står på nå, sier hun støttende.

- Vi må hjelpe politikerne til å ta gode valg. Vise dem alvoret i saken og hverdagen vår.

Jan Terje Moen tar ordet igjen og forteller at kommunen allerede har lagt ned to skoler og slått sammen to på Skei. 

- Det har vært gjort omfattende tiltak tidligere også. Er det liksom vår tur, undrer han.

- Det må gå an å finne 10 millioner andre plasser og, hvordan kan de bruke all energien på møtene sine i oppvekstsektoren? Det er så lite å spare på å legge ned en, så er det da enten ingen eller alle om det skal være vits? 4 millioner i andre sektorer er så små penger i det store sluket. Det er når man skal spare på drift at man får problemet. Det må gå an å disponere om noen midler? Hva med å ikke investere i fem år, tenke i det store bildet. Dette er irreversibelt. Det skulle vært full investerings-stopp, mener Moen.

Ingen ønsker endring

Deretter kommer det flere innspill på at ansatte og foresatte ved Subus ikke har lyst til å ta inn flere barn, da det allerede er stappfullt der nede. 

Det konkluderes med at så vidt vi kan se, er det hele bygda som ikke ønsker endring. Og fødselstallene er på vei opp med rekordår i 2025. Men det gjelder å snu politikerne som skal stemme over vedtaket.

Finnes det steder å spare?

Eldrebølge og helsehus?

Ragna Meisingset reiser seg og utroper seg som den eldste i forsamlingen.

- Jeg er en av dem som rir på eldrebølgen allerede. Og jeg ønsker å si noe om dette. Ja, sykehjemmet er lite og slitt, men vi som enda kan gå, vi ønsker oss ikke til sentrum. Vi kan ikke ta mer enn et prosjekt om gangen. Vi må ta vare på det likaste vi har; barna!

- Jeg forstår ikke vitsen med å snakke om helsehus akkurat nå. Tror sykehjemmet takler 10 år til. Det viktigste er å ta vare på ungene. De kommer hjem og sier at "kanskje vi ikke får ha skolen vår". Det gir jo barna i grendene en følelse av  at de ikke er noe verdt, vi må sendes nedover. De har fullt av venner på Mo, de trenger ikke fler. Det er tøft å være barn i dag, det er ufattelig å tenke på å samle så mange ulike individer og behov på et sted, sier en bekymret bestemor.

- De som ikke har barn forstår ikke verdien med skolene. Det går da busser, de har det da så bra, sier de. Lenger ser de ikke. Så til dere som skal uttale dere i saken: Dere kan med stor frimodighet legge frem at barna må gå foran oss gamle. Det går an å vente med helsehus ei stund. De må høre på oss, vi er en del av kommunen vi og. Det må gå an å spare på andre måter. Hvorfor legge ned når det er i vekst?

Erik Moen støtter Ragna Meisingsets uttalelse:

- Synes de bør vente med helsehuset. 10 millioner er såpass lite på totalbudsjettet, det er jo bare innenfor de årlige normalsvigningene, og ofte blir det det dobbelte.

Omsorgsbolig som alternativ

Ingebrigt Moen er en gammel traver i kommunen og kan fortelle om alternativet til et stort helsehus med samlede tjenester. 

- Det vi trenger er en ny omsorgsbolig i stedet for helsehus. Koster kommunen 0 kroner med plass til 16 stk. Ved bygging av omsorgsbolig får man 45% tilskudd fra husbanken. Og vi får igjen 25% i mva. Så av en prislapp på 50 millioner, er det så lite, at det som er tilbake dekkes inn av husleie av de som bor der. Dette dekker både restbeløp og renter. Sette ut helsehus og bygge om på alt med dyre konsulenter osv. Hvorfor i alle dager ble dette nedstemt i kommunestyret?? Vi er enige i at noe bør gjøres, og det er å utsette helsehus, konkluderer han.

Feriehus og kommuneøkonomi

Gunnar Ståle Røv tenker seg ti år frem i tid uten skole, og tror vi står i fare for å ha bare eldre igjen i grendene. Da vil boligene som komme for salg ende opp som feriehus, fordi ingen vil flytte til et sted uten muligheter for barna. Hva med kommuneøkonomien da? Blir bare noen få store gårder igjen som driver, det har vi nok av eksempler på, sier Røv.

- De har estimert at de skal bruke bare 300 000,- for å flytte integreringa og utbedre SUBUS for å ta i mot flere elever. Men hvordan kan dette være reelle tall? De tar bare høyde for det som blir spart, ikke det det vil koste, sier Nora G. Holten.

- Tenk på alle timene med konsulenter osv som kommunen bruker mye penger på? Så mye uro for å spare 4 millioner, når de samme pengene går fort til administrasjon og styr? Det er ikke noe penger egentlig, tilføyer Astrid Meland.

- Er ungene våre bare verdt 4 millioner? Det er stort sett småpenger. En barnevernsunge kan skiple et budsjett, da må kommunen betale for omfattende tjenester. Det virker så tilfeldig hvordan det treffer. Det synes jeg er feil, og skummelt gjennomsiktig for dem det gjelder. Staten kunne tatt det budsjettet. Skal skolen ryke for et barn på tiltak, undrer en bekymret Mogstad.

Tapte inntekter og nødvendige sparetiltak

Silje Beate Guldbrandsen Holten kommer med opplysninger: 

- Det totale kommunebudsjettet ligger på 800 000 millioner. Dette skal dekke lønninger, teknisk avdeling, skoler, alt som er. Sparebøssa er tom. Surnadal kommune har et udekt overforbruk på 17,2 millioner som skal tilbakebetales innen to år. Vi har også et overforbruk på 35 millioner årlig, så totalt må vi spare inn 50 millioner på få år.

- Hva med redusert foreldrebetaling, gratis SFO, billigere barnehager i distriktene. Vi får ikke kompensert for det i kommunen. Hvor mye utgjør dette i tapte inntekter, spør Sara Moen.

Det svares i salen at kommunen får noe midler, men de er ikke øremerket oppvekst. Men dette utgjør bare en brøkdel av utlegget..

Bolyst og hjemflyttere

Under dialogsamtalen med kommunedirektøren, aksepterte ikke Kvande at bolyst var et argument for å bevare skolene. 

Men Jan Terje Moen understreker at det er et kjempeviktig argument med bolyst!

- Han kan ikke ikke akseptere det argumentet. Det var avgjørende for at vi skulle velge å flytte hit, fordi jeg har vokst opp og vet hvor bra det er å gå på Mo. Det er stort sett folk som flytter hjem som kommer flyttende, fordi vi kjenner forholdene og ønsker det samme for våre barn.

Silje Beate G. Holten er enig: 

- Vi vil hjem til grendene, ikke til Skei. Jeg ville bo et sted med maks 15 min kjøring til jobb. Men er det helt greit at en 6-åring sitter på buss en time hver vei? Folk vil flytte hjem, men ikke for enhver pris. Vi kan ikke sette høyere krav til ungene våre, enn vi gjøre til oss selv.

Det blir sagt i salen at en reisevei regnes fra du går ut døra hjemme, til det ringer inn på skolen. Summen av det totale tidsbruket. Ikke forenet med barnets beste overhode!

Holten supplerer med at det stadig har vist seg at barna fra grendeskolene ligger foran andre, og at barna lærer mange ting som større skoler ikke har kapasitet til.

 - Det skal kjennes på kroppen

Jan Terje Moen støtter FAUs oppfordring til både lag og privatpersoner til å sende inn høringssvar. Han råder til å fokusere på en beskrivelse av hvordan det er å legge ned. 

- Forklar hvor viktig skolene er for Surnadal kommune. Det skal kjennes på kroppen å stemme for nedlegging. Jeg tror vi skal ha fokus på det, ikke å peke på andre som er lettere å «ta». Fokus på det vi vet noe om; Skolen i bygda vår  og hvor viktig det er at vi får beholde den. Det er min anbefaling, avslutter han.

For ordens skyld: Skribenten er selv forelder til barn ved Mo oppvekstsenter.