LESERINNLEGG:
Oppstarten av skogfaget i Rindal
Det er med stor glede jeg kan lese på Trollheimsporten at skogfaget i Rindal er "oppe og går". Da jeg var rektorvikar på Rindal skole i1987 - 1989, så jeg med et deprimert blikk på hva noen av elevene fikk tildelt som "valgfag". Det var lite mening og bruksverdi i det valgfagene tilbød.
Jeg satte opp et "skogfag" som valgfag, der denne elevgruppen skulle ha en dag pr. uke "skogfag" og der de skulle kunne gå ut med papirer på at de hadde opplæring i skogskjøtsel, bruk av motorsag og jaktgevær. Slik kunne de også få seg sommerjobb de neste årene, med å arbeide i skogen.
Min inspektør Flø var en forsiktig mann, som syntes det var brutalt at en kvinnelig rektor tok til orde for opplæring i bruk av motorsag og jaktgevær, men jeg sa at unge menn i Rindal helt sikkert ville komme til å gå på skogen med både motorsag og gevær, og da var det best at de hadde opplæring i bruk av begge.
Jeg tok kontakt med Ingebrigt Landsem, som da var formann i Skogeierlaget i Rindal, og Erik Halvorsen som var skogbrukssjef i kommunen. Disse to tok på seg denne dagen pr. uke å ta med de 8-9 elevene som meldte seg på. Det gjorde de uten kompensasjon av noen art. De definerte det inn under sine oppgaver ellers.
Idag er skogfaget, og spesielt skogplanting av vintergrønne trær, viktigere enn noen gang. Mange i verden er opptatt av den ene store "lungen" på planeten: Amazonasskogen, men få er oppmerksom på den andre store lungen: Det eurasiatiske barskogbeltet som går fra Norskehavet til Beringstredet. Dette er et gigantisk barskogområde, hvor skogen tar opp i seg CO2 hele året, fordi dette er vintergrønne trær.
Personlig har jeg 50 trær på den lille tomta mi - så mitt eget CO2-regnskap går i veldig pluss, også fordi min Citroën C4 bare bruker 4 dl diesel på mila....!
Ja, slik har tiltaket med "skogfag" i 1987-89 fått en mye større dimensjon 30 år senere. Og hvorfor satte jeg i gang dette skogfaget? Jo, fordi far min, Axel, var en pionér innen skogskjøtsel og skogplanting. Han fikk plantet 1 million grantrær! Dessuten gikk bror min, Sivert, på skogskolen på Steinkjer, så jeg visste at opplæring er viktig.
Stå på, Rindal! Håper skogfag blir et vanlig tilbud i hele landet - slik at det helt på det praktiske plan er med på å skape likevekt i atmosfæren, til gang og glede for alle på planeten!
Dessuten: Når alle handler på nett, går det mye kartong og papir til emballasjen, og det må kompenseres med at nok skogplantere går ut i skogen og planter nye trær, og slik kompenserer for all emballasjen de vil komme til å få bruk for i all netthandelen sin!
Kort sagt til slutt: Hvis vi planter nok gran og furu, slipper vi å grave hull for å lagre CO2-en!
Hilsen
Dordi Skuggevik
- en gang rektor på Rindal skole.