Alvorlig veterinærkrise i Trøndelag – Fylkestinget tar saken og sender tydelig signal til staten!

Torsdag 11. desember gjorde Trøndelag fylkesting et vedtak med innspill til jordbruksforhandlingene i 2026. Fylkestingsrepresentant og leder hovedutvalg næring og industri Ingvill Dalseg (H) forklarer at innspillene er utarbeidet for å bidra til en landbrukspolitikk som sikrer selvforsyning, matsikkerhet og bærekraftig utvikling i møte med klimaendringer og geopolitisk uro.

Videre forteller Dalseg at Trøndelag står for om lag 25 % av landbruksproduksjonen i Norge, og at fylkeskommunen mener det er avgjørende å styrke rammevilkårene for bøndene. Fylkeskommunens prioriteringer omfatter blant annet:

• Videreføring av inntektsopptrapping og kompensasjon for kostnadsøkninger.
• Styrking av struktur- og distriktsvirkemidler.
• Forbedring av velferdsordninger og rekruttering.
• Økte midler til klima- og miljøtiltak.
• Investeringstilskudd for omstilling og lagerkapasitet.
• Fullfinansiering av veterinærvakttjenesten.

– Etter at jeg løftet saken om veterinærvakttjenesten inn i fylkestinget, har jeg fått mange henvendelser fra kommuner, ordførere, bondelaget og andre aktører i landbruket. Det er tydelig at dette er en svært viktig sak for hele Trøndelag, sier Dalseg.

Hun forklarer at veterinærvakttjenesten er en lovpålagt beredskap som sikrer dyrevelferd, matproduksjon og folkehelse. Manglende statlig finansiering gjør at flere kommuner nå står i fare for å miste tilbudet helt. Dette er alvorlig – både for landbruket og for beredskapen i regionen, mener hun.

– Derfor har jeg valgt å løfte saken til behandling i fylkesutvalget førstkommende tirsdag. I tillegg har vi sendt innspill til staten og jordbruksforhandlingene, slik fylkestinget vedtok 11. desember. Vi må finne både kortsiktige og langsiktige løsninger for å sikre veterinærvakttjenesten, sier Dalseg.

– Jeg vil fortsette å jobbe for at Trøndelag fylkeskommune tar en aktiv rolle i dette arbeidet, avslutter hun.

Fylkesting 2023-2027 behandlet saken i møte 10.12.2025, sak 125/25.

Dette er Fylkestinget sitt vedtak:

Innspill til jordbruksforhandlingene 2026 fra Trøndelag fylkeskommune: 

Trøndelag fylkeskommune ønsker å gi innspill til jordbruksforhandlingene for å påvirke politikkutformingen slik at målene i landbrukspolitikken kan nås. Vi vil bidra til å utvikle et landbruk som er i stand til å møte utfordringer som selvforsyning og matsikkerhet, klimaendringer og geopolitisk uro. Trøndelag fylkeskommune fremmer følgende prioriteringer til jordbruksforhandlingene 2026: 

1. Videreføre inntektsopptrappingen og tette resterende inntektsgap, og gi mulighet til inntektsvekst tilsvarende andre grupper i samfunnet. Videre må det gis kompensasjon for kostnadsøkninger. 

2. Styrke struktur- og distriktsvirkemidlene for å bidra til utvikling og fortsatt drift på små og mellomstore bruk i distriktene. I grovfôrområdene må satsene for arealtilskudd til grovfôr økes i sone 4 og høyere. 

3. Videreføre en styrking av velferdsordningene, for å gi bønder gode arbeidsvilkår og stimulere til rekruttering. Tidligpensjonsordningen må styrkes for å ha tiltenkt effekt fram mot generasjonsskifte, og det bør vurderes å fjerne samordningsregelen for gårdbrukere som også er lønnsmottakere. For å sikre at avløserordningen kan utnyttes av alle, bør deler av tilskuddet utbetales som forskudd. 

4. Klima- og miljøvirkemidlene, Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Regionalt miljøprogram (RMP), må styrkes. Dette omfatter særlig virkemidler til hydroteknikk og drenering, og tilskudd som stimulerer til endret jordarbeiding. 

5. Rammene for investeringstilskudd må styrkes for å bidra til utvikling og fornying. Det er fortsatt stort behov for virkemidler til omstilling fra båsfjøs til løsdrift for melk- og ammeku. Også innenfor andre husdyrproduksjoner er det behov for å prioritere tilskudd til dyrevelferdsmessige tiltak. For å nå mål om økt selvforsyning side 1 av 5 Trøndelag fylkeskommune Trööndelagen fylhkentjïelte må det bygges flere lager og tørkeanlegg for korn, potet og grønnsaker. Ny gjødselbruksforskrift og mål om produksjon av biogass av husdyrgjødsel, gir også økt behov for lagerkapasitet. For å redusere bruken av plast må det også innrettes virkemidler til bygging av flere permanente grovfôrlager. 

6. Tilskuddsrammen til skogtiltak over Landbrukets utviklingsfond må økes, for å sikre langsiktig virkeproduksjon og økt karbonlagring i skog. Tilskuddsrammen til Kystskogbruket må videreføres minimum som tidligere. 

7. Det nye omsetningsmålet for lokal mat og lokal drikke skal nås gjennom vekst i utvalg, volum og antall aktører. Dette forutsetter at det satses på å utvikle gode verktøy innenfor rådgivning og kompetanse. Det er behov for å styrke finansieringen av Kompetansenettverk for lokalmat. 

8. Med utgangspunkt i erfaringene fra utbruddet av ringorm i Trøndelag i 2023, anbefales det å vurdere om sykdommer som i dag faller utenfor erstatningsordningen «Erstatning etter offentlig pålegg i plante- og husdyrproduksjon», men likevel påfører store kostnader, skal innlemmes i erstatningsordningen. 

9. Trøndelag står for om lag 25% av landbruksproduksjonen i Norge, noe som er viktig for beredskap og matforsyning i Trøndelag og i resten av landet. Bøndenes mulighet til å opprettholde matproduksjon i en krisesituasjon er avgjørende. De kan også bidra lokalt når krisen rammer, med sin infrastruktur og kompetanse. 

10. Veterinærvakttjenesten – behov for statlig fullfinansiering Kommunene er pålagt å sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester og organisere klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Tilskuddet fra staten har tidligere dekket kostnadene, men har ikke fulgt kostnadsutviklingen. Krav om dobling av timesats og kompensasjon for beredskap gjør at ordningen nå er underfinansiert. Kommunene har verken myndighet eller virkemidler til å påvirke kostnadsnivået, og fragmenterte lokale avtaler skaper ulikheter og prispress. For å sikre forsvarlig dyrehelse og beredskap i hele landet, må staten ta et helhetlig ansvar og fullfinansiere veterinærvakttjenesten.