Første evaluering av arbeidet med forbedring av Helseplattformen

Helseplattformen er en felles journalløsning som skal dekke mange behov og som er arbeidsverktøyet til 40.000 helsepersonell i Midt-Norge.

Det er etablert et eget toårig program for å bedre brukervennligheten i løsningen. Følgeforskning SINTEF og NTNU følger programmet tett med sin følgeforskning. Denne uka leverte de en rapport som støtter innretningen på arbeidet.

- Metodikken vi arbeider etter innebærer at løsningen forbedres kontinuerlig. Vi må arbeide med å videreutvikle systemet, opplæring der det er nødvendig og ledelsesforankring av arbeidsflyt og oppgavefordeling. Vi lykke bedre når vi arbeider med alle tre delene i denne “trekanten” samtidig, sier programleder Heidi Østbyhaug. 

Mer enn teknisk utvikling

Rapporten fra SINTEF viser at program for brukervennlighet arbeider metodisk riktig, og kan dokumentere tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder. I første fase har programmet en valgt å pilotere enkelte satsinger før videre utrulling i neste fase, blant annet en ny arbeidsflyt for oppfølging og epikriser etter poliklinikk, samt verktøy for legemiddelsamstemming som bedre legger til rette for oppgavedeling mellom leger og annet helsepersonell. 

- Hvis man kun arbeider med teknisk utvikling, er det lett å miste viktige perspektiver fra klinisk praksis, som arbeidsflyt og faktisk bruk, sier seniorforsker Kjartan Anthun i SINTEF. 

SINTEF-rapporten understreker betydningen av et sterkt samspill i utvikling av løsningen, opplæring og ledelse.

Målrettede forbedringer og spesialitetssprinter

Et sentralt prinsipp i forbedringsarbeidet er å utvikle avgrensede forbedringer som testes i klinisk praksis før de rulles ut bredt. Denne tilnærmingen bygger på lang erfaring fra IT-utvikling.

- Store IT-systemer er både kostbare og svært komplekse å utvikle. Å dele arbeidet opp i mindre, tydelige leveranser øker sannsynligheten for at man faktisk får gjort forbedringer som fungerer i praksis, forklarer Anthun.

Et annet satsningsområde i programmet er de såkalte spesialitetssprintene. Der arbeides det målrettet innen ett fagområde av gangen der man får tilpasset arbeidsflate og innholdet til fagområdet. Kliniske behov prioriteres, og forbedringene utvikles innenfor klare tidsvinduer. Dette gir en fokusert prosess og relativt kort vei fra beslutning til ferdig løsning.

- Vi er utålmodige på vegne av brukerne, men samtidig nødt til å gjøre arbeidet grundig. Mange små forbedringer i riktig retning gir over tid en merkbar bedre arbeidshverdag, sier Trude Basso, direktør for helsefag i Helse Midt-Norge RHF.

Følgeforskningsrapporten peker på at det også er nødvendig å arbeide med mer gjennomgripende problemstillinger i Helseplattformen, eksempelvis knyttet til legemidler, effektivisering av poliklinisk arbeid og tiltak for å lette dokumentasjon og oversikt.