Når økonomien går foran omsorg

Utsettelsen av å bygge nytt helsehus i Surnadal, begrunnet med kommunens ROBEK- situasjon, er mer enn en økonomisk beslutning. Den får direkte konsekvenser for både syke- og pleietrengende, og for de ansatte som hver dag skal gi dem forsvarlig omsorg.

Er nytt helsehus planlegges ikke uten grunn. Det er ofte et svar på at bygg er utdaterte, trange og lite tilpasset dagens og framtidens behov. Når prosjektet settes på vent, betyr det at sårbare pasienter må klare seg i lokaler som allerede er vurdert utilstrekkelig. Det kan gi dårligere tilrettelegging, mindre verdighet og mindre tid til individuell oppfølging.

For de ansatte innebærer utsettelsen fortsatt arbeid i bygg med dårlig logistikk og arbeidsflyt. Samtidig fører stram kommuneøkonomi ofte til stillingsstopp, økt arbeidspress og mindre rom for faglig utvikling. Over tid kan det gi høyt sykefravær og gjøre det vanskeligere å beholde og rekruttere kvalifisert helsepersonell.

ROBEK innebærer redusert handlingsrom, og behovet for økonomisk kontroll er reelt. Likevel må vi tørre å snakke om konsekvensene av å utsette nødvendige investeringer i helse- og omsorgstjenestene. Kortsiktige innsparinger kan gi langsiktige kostnader både økonomisk og menneskelig.

Spørsmålet er derfor ikke bare om kommunen har råd til å bygge nytt helsehus nå, men om vi har råd til å la være. Omsorg handler ikke bare om budsjetter, men om hvordan vi tar vare på de mest sårbare blant oss og de ansatte som står i dette arbeidet hver dag.

Den 30.1.2026 kommer Statsforvalteren til Surnadal og skal ha et skjebnemøte med politisk og administrativ ledelse i Kommunen. Der mulig låneopptak for å bygge nytt helsehus er tema, dette på tross av ROBEK.

Og nesten samtidig skal Administrasjonsutvalget behandle KS` debatthefte, som har utspring i kommunekommisjonens utredning: Tid for taktskifte, der helse- og omsorgstjenestene og beredskap er sentrale temaer. Et taktskifte må til for å opprettholde en bærekraftig velferd. Kommunesektorens oppgaver vokser, særlig fordi det vil bli dobbelt så mange over 80 år i 2050. Når det blir mangel på arbeidskraft er det desto viktigere at ledelsen kan prioritere slik at ansattes tid blir brukt til å løse velferdsoppgaver mest mulig effektivt. Og dette er også en meget viktig del av kommunens beredskapsplikt.

Vårt felles ønske i Kommunene, Fylkene og KS er at innbyggerne stoler på grunnmuren om at et offentlig finansiert velferdssamfunn holder også i fremtiden. Det orienteres også om at i 2025 har Regjeringen satt ned viktige utvalg som foreslår endringer til bedre rammebetingelser for en bærekraftig velferd.

Så får vi håpe at Statsforvalteren åpner opp for å videreføre helsehusplanen. ROBEK skal ikke være en straff, sier Kommunalministeren. Men utsettes helsehusplanen blir det de syke, pleietrengende og de ansatte, som jobber natt og dag for å ivareta dem, som blir straffet. Så husk; du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Magnus Bævre
Leder Surnadal Eldreråd