Spektakulær total måneformørkelse søndag kveld!

På kvelden søndag 7. september får vi oppleve et spektakulært skue når en totalt formørket (og trolig rød) måne vil stå opp i øst. Tidspunktet og omstendighetene gjør det denne gangen mulig for svært mange mennesker å oppleve dette flotte fenomenet! Denne kvelden kan vi se at Jorden er rund, måle tilstanden i atmosfæren og få demonstrert metoden som brukes for å lete etter livsformer på fjerne planeter.

Den totale måneformørkelsen blir synlig fra hele landet og de fleste får dermed gleden av å se en formørket måne stå opp. Men dersom du bor i Øst-Finnmark kan du få oppleve hele totaliteten, mens folk på Svalbard må nøye seg med de avsluttende delvise fasene. I likhet med formørkelsen 14. mars i år, kan denne formørkelsen kan bli et spesielt imponerende skue fordi Månen står lavt over horisonten (objekter som står lavt på himmelen oppleves nemlig som større og mer imponerende enn de virkelig er) under deler av formørkelsen.

Vi er nå inne i en tid med mange himmelbegivenheter: 11. og 12. august opplevde vi flere planetsamstillinger og samtidig stjerneregn (les mer her), og 12. august neste år inntreffer en over 80 % stor formørkelse i hele landet – i deler av Spania og Island blir den til og med total!

Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje.

Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang iblant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.

Det kan være flere år på rad uten måneformørkelser, men deretter kan det inntreffe flere slike fenomen i løpet av relativt kort tid. Den forrige måneformørkelsen som var synlig i Norge, inntraff 14. mars, men da gikk Månen ned før formørkelsen rakk å bli total.

Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Selv under totaliteten blir Månen vanligvis ikke helt mørk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosfære og når Månens overflate.

Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der Solen enten er i ferd med å gå opp eller går ned – dette er et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler aller Jordens soloppganger og solnedganger!

Når formørkelsen er delvis, befinner bare deler av Månen seg inne i helskyggen fra Jorden. Vi kan da se den krumme randen av jordskyggen som beveger seg inn over måneoverflaten, og den mørke delen av Månen får ofte et rødlig preg.

Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære.

En sjelden gang blir Månen grå og spesielt lyssvak under formørkelsen.

Dette skyldes støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen.

Søndag kan vi derfor med egne øyne se tilstanden i Jordens atmosfære, men vi har all grunn til å tro at formørkelsen blir vakker rødlig.

Formørkelsen sett fra Norge

Måneformørkelser gjennomgår flere faser etter hvert som Månen beveger seg inn og ut av skyggen fra Jorden. I dette tilfellet er formørkelsen allerede i gang, og har rukket å bli total, før Månen står opp i Norge.

Månen kommer i Oslo opp 19.59, Bergen 20.20, Trondheim 20.07, Tromsø 19.51, Kirkenes 19.07 og Longyearbyen 20.57.

Dette betyr at i nesten landet vil vi oppleve at Månen er totalt formørket ved oppgang. Unntakene er Øst-Finnmark der også starten av totaliteten blir synlig (starter 19.30), og Svalbard der totaliteten slutter 5 minutter før Månen blir synlig.

Den etterfølgende delvise fasen der vi kan se Månen gradvis bevege seg ut av den krumme jordskyggen, blir synlig i hele landet – inkludert Svalbard.

Siden Månen til å begynne med står lavt i østlig retning, er det viktig å ha fri sikt for å kunne oppleve mest mulig av fenomenet, uten hindringer som åser, vegetasjon og bygninger. Som nevnt vil fullmåner som står lavt på himmelen virker spesielt imponerende for oss, og en formørket måne som står opp, kan derfor bli et virkelig flott og minneverdig skue!

I deler av landet (bl.a. Trondheim) står Månen opp like før Solen går ned, og dermed kan vi faktisk se både Solen og den formørkede Månen samtidig! I Trondheim varer dette rundt 4 minutter dersom man har perfekt sikt både i østlig og vestlig retning.

Tider for formørkelsens ulike faser (norsk tid):

Start halvskyggefase: 17.28 (ikke synlig fra Norge)
Start delvis formørkelse: 18.27 (ikke synlig fra Norge)
Start totalitet: 19.30 (i Norge synlig fra Øst-Finnmark)
Maksimal formørkelse: 20.11 (synlig fra størstedelen av landet)
Slutt totalitet: 20.52 (synlig fra hele landet unntatt Svalbard)
Slutt delvis fase: 21.56 (synlig fra hele landet)
Slutt halvskyggefase: 22.55 (synlig fra hele landet)

Måneformørkelsen viser hvordan vi kan finne liv på fjerne exoplaneter

Som nevnt er det forholdene i jordatmosfæren som bestemmer hvilken farge og lysstyrke Månen får under formørkelsen. I tillegg til den vanlige, men svært iøynefallende rødfargen og i sjeldnere tilfeller gråtoner, kan man i kortere perioder observere blåfarge som følge av sollys som passerer gjennom Jordens ozon-lag. Det varierer hvor synlig dette er, men det kommer oftest lettest frem på bilder når kontrastene justeres.

Fenomenet forekommer rett før og rett etter totaliteten, og siden Månen sett fra størstedelen av landet denne gangen allerede er totalt formørket når den står opp, er det etter totaliteten vi bør se etter blåfarger.

Rødfargen skyldes altså lyset fra alle Jordens solnedganger og soloppganger, mens blåfargen skyldes ozon som befinner seg høyere opp i atmosfæren. Ozon absorberer mer rødt enn blått lys.

De siste årene har det blitt mulig å undersøke den kjemiske sammensetningen til planeter rundt andre stjerner. Når en exoplanet passerer foran moderstjernen, går litt av stjernelyset gjennom atmosfæren og får «fingeravtrykk» i form av såkalte linjer som bestemmes av hvilke stoffer som er i atmosfæren.

Fenomenet er det samme som gir Månen rød- og blåfarge (evt. grått) under totale måneformørkelser. Under den kommende formørkelsen får vi derfor dokumentert metoden som både kan gi oss veldig interessant informasjon om sammensetningen til planeter som er svært langt unna, og bevis for eventuelle livsformer.

I påsken ble det kunngjort at en slik såkalt biosignatur var funnet i atmosfæren til planet K2-18 b som er 124 lysår unna oss. De spektakulære resultatene har blitt omdiskutert i forskermiljøer og er foreløpig ikke sikre nok at til at vi kan fastslå at det er liv på denne planeten, men det er en mulighet, og nye undersøkelser har dokumentert at det er snakk om en vannplanet.

Dersom det skulle vise seg faktisk å være dimetylsulfid i atmosfæren på denne planeten, kan det komme fra levende organismer i havet som tilsvarer fytoplankton i jordiske hav.