ALLEMED dugnad i Surnadal

Mange mennesker rundt bordene
Mange engasjerte folk i diskusjon rundt bordene.

Barn og unge må inkluderes

Publisert Sist oppdatert

ALLEMED er et verktøy som kan benyttes til å jobbe med å realisere Fritidserklæringen i lokalmiljøene der barn vokser opp. Når både frivilligheten og kommunen gjør en innsats hver for seg og i fellesskap, så kan vi sammen bygge broer inn i fritidsaktiviteter slik at alle barn kan få oppleve mestring, trivsel og fellesskap, uavhengig av foreldrenes økonomi. 

Surnadal kommune arbeider for at alle barn og unge må inkluderes på lik linje, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted og foreldre sin sosiale og økonomiske situasjon. For å få til dette vil Surnadal kommune ha med flest mulig på laget. Det være seg politikere, kommunalt ansatte, frivillige lag og organisasjoner, og ikke minst ildsjeler rundt om i kommunen. Derfor tok kommunen initiativ til et møte hvor alle partene kom sammen til en diskusjon rundt dette temaet på Surnadal kulturhus torsdag kveld, hvor de også fikk besøk av prosjektkoordinator i ALLEMED Maren Mildestvedt fra Bergen. 

To kvinner står sammen og smiler mot kamera
Lilli Husby og Prosjektkoordinator i ALLEMED Maren Mildestvedt.

Hva er fritidserklæringen? 

En jente i regnjakke og med paraply ler og under bildet står det 'Fritidserklæringen'
Fritidserklæringen.

Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, herunder artikkel 31, som sier; «Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. For å realisere dette må alle barn ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre». 

Surnadal kommunes innsats så langt for realisering av Fritidserklæringen! 

Alle kommuner i Norge mottok i 2023 informasjon om å svare på en kort undersøkelse med 9 indikatorer/spørsmål som utgjør svarene på et digitalt kart, og en ny undersøkelse blir snart sendt ut. En overliggende hensikt med innhenting av svar og publisering er å løfte kommuners lokale innsats og motivere til kontakt og samhandling på tvers slik at flere kan lykkes i arbeidet med å realisere Fritidserklæringen lokalt. Surnadal kommune har en implementeringsgrad på 37%. Kommunen har grunnleggende tiltak på plass for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, men har likevel et stykke å gå før alt er på plass.

Slik svarte Surnadal kommune;

1. Er kommunens arbeid med å legge til rette for at alle barn og unge kan delta i fritidsaktivitet uavhengig av familiens sosiale og økonomiske situasjon forankret i kommunens planverk eller strategier? Nei, men vi jobber aktivt med å forankre dette i et relevant planverk.

2. Finnes det tverretatlige samarbeidsmøter i kommunen der man diskuterer utfordringer og felles løsninger for inkludering av barn og unge som faller utenfor deltakelse i fritidsaktivitet? Ja, regelmessig.

3. Finnes det en person/rolle i kommunen som kan kontaktes dersom man støter på utfordringer eller er bekymret for at barn hindres fra å delta i fritidsaktivitet (f.eks. frivillighetskoordinator, fritidsrådgiver)? Ja, vi har en kontaktperson som frivillige kan kontakte (eks trener, le-der eller annet personell i frivillige organisasjoner. Vi har også en kontaktperson foreldre eller andre omsorgspersoner kan kontakte. Dertil har vi en kontaktperson andre kommunale ansatte kan kontakte (eks lærer, helsesykepleier og sosialtjenestepersoner).

4. Har kommunen etablert rutiner for at barn og unges stemmer inkluderes i beslutninger og vurderinger som angår deres fritid og barrierer for deltakelse? Ja

5.Finnes det en utlånsordning for utstyr til fritidsaktiviteter (utstyrs-bank, utlånssentral el.) i din kommune? Ja 

6.Finnes det en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt (nettside, app eller lignende), med informasjon om tidspunkt, sted og kostnader, for alle aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen? Nei 

7.Har kommunen enkle og ubyråkratiske støtte- eller tilskuddsordninger for å dekke kontingent, reiseutgifter eller andre ekstrautgifter for barns deltakelse i fritidsaktiviteter? Ja, kommunen tilbyr friplasser for kommunale fritidsaktiviteter.

8.Tilrettelegger kommunen for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i fritidsaktivitet på lik linje med jevnaldrende? Nei, men vi jobber aktivt med å tilrettelegge bedre.

9.Har din kommune en helhetlig frivillighetspolitikk? Nei.

Hva kan vi så gjøre her i Surnadal? 

En kvinne leder møtet mens andre voksne snakkker
En engasjert Maren Mildestvedt leder an.

Og her er hovedpunktene som ble resultatet av idedugnaden torsdag kveld i Svorkasalen av entusiastiske surnadalinger; 

1. Vi må nå ungdommen bedre. Hva vil ungdommen drive på med, og hva gjør vi med de som slutter med sine fritidsaktiviteter mellom ungdomsskolen og VGS? Er det for mye fokus på prestasjoner som gjør at de slutter? Hva med å gi de en plass og bare være på.
2. Samlepunkt mellom frivilligheten og kommunal sektor. En årlig møteplass for deling av erfaringer. Man kan ikke bare snakke om hva man bør gjøre, med det viktigste er å lande tiltakene som det snakkes om.
3. Fritidsfond. Et forslag om opprettelse av et fritidsfond skal fremmes i kommunestyret. Opprettelse av tilskuddsfond i kommunen. Kommunen bør også kontakte andre kommuner for å utveksle erfaringer rundt samme tema.
4. E-sport tilbud. Lage «fritidsklubb» med spill i fokus. Ansette «voksne» ungdommer som gjør det «kult» å være der. Det kan eksempelvis være på frivillighetssentralen, kulturhuset el. Få tak i utstyr som finnes fra før i bygda. Koble det på et idrettslag? Hode, kropp og sjel. Koble på e-sport til fysisk aktivitet og ernæring. De blir gode på språk ol.
5. Byttedag av utstyr. Annonsere på facebook? Koble på idrettsrådet. Stor markedsføring slik at mange stiller. Gjenbruk er kult. Se til hockeyklubben, hvor det er en gratis utlånsbod ved banen. Forbedre ordningen som finnes fra sanitetsforeningen, hvor man trenger mer og bedre utstyr og å flytte lagret tettere på NAV. Oppfordre folk i bygda til å donere sportsutstyr og musikkinstrumenter. Frivillighetssentralen har utlån som kanskje kan forbedres?
6. Fritidskort. For de som ikke har ressursene selv. Behovsprøvd og universell? Bør være enkle kriterier og en enkel søknad. Bør være drevet av frivillighet eller drevet av kommunen. Næringslivet og bankene bør kobles på. En forhåndsbestemt pott til fritidskort bør settes av.
7. Informasjon om eksisterende tilbud. Felles aktivitetsportal om hvilke tilbud som finnes. Her bør det være kontaktinformasjon til rolle og ikke person. Pris på tilbudene settes.
8. Fritidsmesse. Det bør settes av en dag eller kveld hvor alle lag og organisasjoner får vise seg fram.
9. Støtteordninger. Det settes av en felles søkekveld på mulige støtteordninger, dette i regi av kommunen. Deretter så må frivilligheten samles en kveld hvor man sammen kan søke på de ulike støtteordningene man har funnet. Dette kan være gjennom LNU (Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner) hvor man finner en link til støtteordninger for barn og unge. Man har også nettstedet tilskudd.no og ungfritid.no/støtteordninger. Man bør også ta stilling til om kommunen skal bli medlem av tilskuddsportalen.no

Powered by Labrador CMS