Mandag
Mandag Delvis skyet
14°
Delvis skyet
Flau vind
Tirsdag
Tirsdag Klarvær
13°
Klarvær
Svak vind
dialekta

Dialektmagasinet på Trollheimsporten

Gau - gauar - gauast

- Skjer at det bli "gau-pris" te såmmårs - å tenkje en på dialekta, så e gau et guste gøytt ord, meinte Kirsti Helgetun den 23. april 2008. Med dette fortsetter Trollheimsporten sitt dialektmagasine og denne gangen får du høre fra Edgar Kattem og Joralf Halgunset foruten Kirsti Helgetun:

Trollheimsporten mimrer litt  med aretikler fra gammel-Porten, da dialektmagasinet gikk for fullt. Du finner alle aretiklene på Dialekt under Hovedsida. I surnadal har Sverre Hatle og Surnadal Heimbygdlag et prosjekt i gang og du finner Ordliste over Surnadalsmålet her på heimesidene til Surnadal kommune.

Gau - gauar - gauast 23042008

- Skjer at det bli "gau-pris" te såmmårs - å tenkje en på dialekta, så e gau et guste gøytt ord.

- Det er nå så mang gaue folk. Nånj e gau, minj somm e gauar hæll dæm ainder. "Dein gauast tå aill" - ja sjå det - det e det oftast berre æn tå, minj så e det itj aillvæg at ho va så gau så'n trudd da...

Så e det somm så e "mesta bærre gau" - ja, det e vel så nere som en kainn kom, ferre det bekka over. Fær somm e å " mæsta færr gau" - å det e itj berre gøytt det hæll.

----- Her kan kanskje leserne bidra med flere gau-varianter i bruk? Skriv inn til redaktor@trollheimsporten.no. Dette gjelderogså i 2010 - kom med kommentarer.

Ljøstjyv, og litt gøttj og litt turt 25.04.2008

Edgar Kattem skriver: - Det har vært litt lite fart i dialektspalta de siste ukene, og sjøl må jeg med skam bekjenne at jeg ikke har gitt svar på ordet "ljøstjyv" som jeg spurte om for ei god stund sida.

Ordet hørte jeg første gang av bestefar og bestemor. Det var den tida jeg var sammen med dem bortpå setra. Om kvelden når vi tente på talglyset (eller mer korrekt stearinlyset), passa bestefar på å klippe bort den delen av veika som krøkte seg til sides og nedover. Denne kroken på veika gjorde at flammen vart skeiv, og kanten på lyset smelta ned på ei side og det begynte å renne stearin nedover lyset. "Lyt kløpp tå ljøstjyven," sa bestefar, og var ute med saksa for å få flammen på lyset rett att. Men dette var kanskje viktigere den tida det var heimstøpte lys av talg, enn det er med dagens lys av stearin?

Så var det Kirsti Helgetun som hadde så mange artige betraktninger om ordet gau og gøttj. Da får jeg bidra med det motsatte - med litt omkring ordet turt. Det er som kjent det stikk motsatte av gøttj. Tur og turt representerer vel det meste av det som er både trasig og utrivelig og lite måtsamt!
Jeg minnes i alle fall ei historie i fra Romundstadbygda, som vart fortalt først på 1960-talet og som seinere er blitt en liten "lokal klassiker". Som mange rindalinger veit kom det en ny dyrlege til Rindal for omkring femti år sida, og dette henda før dyrlegen vart heilt innkjørt med rindalsdialekta:
Det var en gardbruker oppi Romundstadbygda som ringte til dyrlegen, det var ei ku som hadde fått "mjøk-feber", og trong hjelp av dyrlegen. Dyrlegen kom, og sammen med gardbrukeren gikk han mot fjøset. No var det slik at fjøset på denne garden for lengst hadde sett sine beste dager, det var riktig av gammelsorten. Før garsbrukeren åpna fjøsdøra beklaga han dette faktum for dyrlegen, og sa - som sant var: "E he nå bærre så turt fjøs". Så kom de fram til kua, og der var det heller ikke mye bedre. "Det e nå bærre ei tur ku, ho he så turt jur og så ture spænna", var dommen eieren ga over kua si.
Det vart sagt at dyrlegen spurte om kva ordet turt betydde da han kom fram til neste plass oppi Romundstadbygda.

Så minnes jeg ei historie som jeg hørte fra ei lærerinne jeg hadde oppi Storliskulen. Ho var fra Surnadal, og det henda av og til at forskjellen på dialekta mellom de to kommunene vart nemnt. Især minnes jeg orda "sjutti" og "æppelsin". Lærerinna fortalte en gong om en rindaling de hadde på besøk, og da vart det snakka om en gutt som ikke hadde vært berre heldig med alt her i livet. Da hadde rindalingen som var på besøk sagt noe slik som "de må nå vårrå turt fær sa guta så he vårte så tur".
Men stort sett må vi være enige om at "det e mykkjy gauar når det e gøttj".

Andre varianter av ordet Gau 27.04.2008

Eg tek utfordringa om andre variantar av gau:

Det var komi ei onnataus åt Grøtå (Grøtan) i Lomundala. Ho var ukjent, i alle fall for somme lomundalingar, og ein som hadde sett ho var begeistra og sa: ”Å jø de me gut, det he komme ei gaufin taus åt Grøtå, ho e neafrå grend’, e frå Romundstadbøgden!”

Fint at det framleis er liv i dialektspalta!

Med venleg helsing Joralf Halgunset

Et kjørall 20.05.2008

Edgar Kattem er på farten igjen:

- For egen interesse sitt jeg av og til og lager ei "ordliste" av gamle dialektsord. Prøver så godt jeg kan å få med forklaring på kvart ord, samt litt om uttale og slike ting. Har kommet til ca. 800 ord til no.
Men av og til når gamle ord dukker opp i minnet kan en begynne å fundere på om en minnes betydninga av ordet rett. Slik som no en kveld, da jeg begynte å fundere over ordet "et kjørall". Ordet er så vidt jeg minnes uttalt med "rindalsvokalen" som ligger mellom a og ø (som i haug og mauk).
Så vidt jeg minnes så er dette ei bør av to bøtter vatn, "et vass-kjørall". Enten var bøttene båret i et børtre (vass-grei'), eller en bar ei bøtte i kvar hand. Er dette rett - eller er jeg på ville veger her?
Håper at leserne av Trollheimsporten kan kommentere dette. Gi kommentarer på betydning og uttale av ordet.

Kom  igjen - få i gang dialektspalta igjen - kom med kommentarer på redaktor@trollheimsporten.no og sjå alle artiklene på Dialekt.

Tips en venn Skriv ut