Mestring i godt miljø

Både Hege og Håvard er lidenskapelige klatrere, og har drevet med sporten i henholdsvis 10 og 20 år. Det er særlig buldring de brenner for. Buldring er klatring uten tau. Du trenger ikke sele eller noen til å holde i tau, og kan gjøre det alene. Det eneste du trenger, er klatresko og kalk til å ha på hendene.

Klatresentert omfatter også “tauveggen” som tidligere hørte Atleta til.

En buldrevegg skal ikke være mer enn 5 meter, på Trollheimen Klatresenter er veggene 3,5 meter, og har forskjellige vinkler, noe som gir ulike vanskelighetsgrader. Golvet er dekket av en tjukk madrass

-Faller du ned, så faller du ned, ler Håvard Håskjold. Vi har aldri hatt noen skader når det gjelder fall. Noen velger å klatre helt ned, mens andre gjerne hopper ned, eller klatrer en liten del av ruta, for så å hoppe resten.

På veggen er det mange ruter å velge mellom. Rutene er merka med fargekoder, og varierer i vanskelighetsgrad. Det som er fint med klatring er at du konkurrerer bare med deg selv, forteller Håskjold. Rutene skiftes ut jevnlig, og paret synes det er spennende å sette opp nye ruter.

Godt miljø

-Det er lett å få mestringsfølelse i denne sporten. Framgangen kommer veldig fort. Det er en del av det som er så fint med klatring, mener Håskjold.

Han berømmer miljøet innen klatresporten.

-Alle unner de andre å greie nye mål, og alle heier på hverandre. Det er alltid god stemning. For mange blir dette som en utvidet vennekrets. Vi har gjenger som kommer fast en gang i uka. Noen kommer innom bare for å henge også innimellom. Det blir som en utvidet vennegjeng. Her er det lett å bli kjent med folk. Det gode samholdet og stemningen, er felles for alle klatremiljøer, etter Håvard og Heges erfaring.

-Klatring er for alle, uansett alder og form. Her måler du kun din egen framgang, og det er lurt å starte med de enkleste rutene om du er nybegynner. Vi har hatt folk her fra barnehagealder, og opp til godt opp i årene. Det er artig å sjå at brukerne rekrutterer nye. De tar gjerne med seg venner for å prøve.

Klatreentusiastene forteller at Midtigrenda barnehage har vært innom. Det synes de er stas. Ungene storkoste seg.

-Det var så mange gromme små sko her den dagen, smiler Hege.

Men det er et segment klatresentret savner, og det er eldre tenåringer, i ungdomsskole- og videregåendealder. De tenker at det er mange tilbud på aktivitetssida for unge i den alderen. Mange vet kanskje heller ikke at tilbudet er der.

Da Trollheimen Klatresenter åpnet dørene i juni 2019, var de spent på responsen. Bygda hadde klatrevegg fra før, men buldring var kanskje noe nytt for mange Surndalinger. Så langt har responsen vært veldig god. Buldring er veldig populært for tiden, og gründerne håper populariteten vil holde seg. De de har allerede planer om å utvide. Rett over lokalet ligger rommene som Surnadal Velværesenter (nå Atleta) brukte før. De håper på å kunne lage buldreveggvegg også der.

-Vi har lagt oss på et veldig lavt prisnivå. Et årskort hos oss koster for eksempel 2200 kroner. Det er langt under det du må betale ved andre sentre. Men vi tenker at det skal være et lavterskeltilbud, tilgjengelig for alle. Vi vil derfor ikke at prisen skal være til hinder for folk. Dersom vi utvider, vil imidlertid husleien øke, og vi må vurdere å legge på prisen. Vi vil sende ut en kundeundersøkelse på nyåret for å lodde stemningen, sier Håskjold.

Han går imidlertid svanger med en større drøm.

-Drømmen er å få noe i forbindelse med idrettshallen på Øye. Der ser vi for oss at vi kan samarbeide med skolene.

I dag samarbeider senteret med Nordmøre Folkehøgskole, og en del av Nofo-elevene sentret, det samme gjør toppidrettslinja på Surnadal Videregående. Også brukere fra Sommerro bofellesskap er innom. De har også et godt samarbeid med klatreklubben Trollheimen Klivarlag.

I mars måtte de, i likhet med mange foretak, stenge dørene. Håskjold forteller at Klatreforbundet har utarbeidet klare regler når det gjelder klatring og korona, og det er litt andre regler enn det som gjelder for treningssentre. 15. juni var sentret åpent igjen.

-Det var en lettelse for oss da det viste seg at kalken ikke er en smittekilde, sier Håskjold.

Mestring

Kjersti Mogstad er en av dem som bruker klatresenteret. Hun bekrefter at det er godt miljø.

-Her er det kun positiv stemning, alle vil at de andre skal mestre. Hvilket nivå en er på, spiller ingen rolle. Folk følger ikke med på hva de andre gjør, alle har nok med seg selv. Det er ikke slik at en føler seg beglodd. Om en kikker på andre, er det for å plukke opp tips. Vi er flinke til å hjelpe hverandre, og spørre hverandre til råds. Klatring kan kanskje virke skremmende for mange, med det er det ikke.

Selv mener hun å være et bevis på at klatring er for alle aldre.

-Jeg er liksom aldersalibiet, ler hun. Jeg mener at dersom en synes noe er gøy, skal en holde på med det uansett alder. Det er ingen aldersgrense for å ha det artig. En gjør det en klarer og kanskje klarer en også litt mer enn en hadde tenkt. Mestringsfølelsen er en del av det positive ved å drive med klatring. Dessuten er det god styrketrening.

Helsegevinst

Buldring er ikke noen spesiell farlig sport, men skader kan forekomme. Dersom noen skader seg når de treffer madrassen, er det som regel overtråkk. Den kroppsdelen som er meste utsatt, er imidlertid fingrene. Her kan det bli noe slitasje, om en ikke passer på å begrense seg. Huden på fingrene er utsatt, men det kan også gå ut over leddbånd. Det er en fordel å være varm i kroppen når en starter klatreøkta.

Det er imidlertid mange som har god helsegevinst av klatring, man får brukt hele kroppen. Driverne kjenner til tilfeller der folk har blitt kvitt ryggplager, for eksempel. Man styrker blant annet rygg, knær, fingre, overarmer og kjernemuskulatur.

-Det som er viktig er å kjenne på kroppen sin, og vurdere hele tiden hva den tåler, og når grensen er nådd. Det er veldig viktig å hvile mellom rundene. Det er fort gjort å bli ivrig, men om en er i tvil om en skal ta en runde til, betyr det som regel at en ikke skal det, sier de erfarne klatrerne. Da er det best å ta en hvil. De fleste klatrer en stund, og så hviler de seg. Det er derfor vi har de gode sofaene, smiler Håskjold, og viser til to generøse skinnsofaer i lokalet.