– Freske kommuner i unikt samarbeid

Fredag hadde den politiske ledelsen i Bygdvekstpiloten Rindal/Holtålen arbeidsmøte med Kommunal- og distriktsdepartementet. Møtet foregikk på Teams, og Trollheimsporten ble invitert innom for å få høre om status på Bygdevekstprosjektet.

På arbeidsmøtet ble det lagt fram et omfattende førsteutkast til Bygdevekstavtalen mellom Staten, ved Kommunal- og distriktsdepartementet, og pilotkommunene Rindal og Holtålen for årene 2024-2025. Avtalen skal være ferdig utformet til 1. oktober, da den skal signeres.

Statssekretær Sigrun Wiggen Prestbakmo var departementets representant på møtet. Fra Rindal kommune deltok prosjektleder Bygdevekst Håkon Fredriksen plan- og utviklingssjef Sivert Dombu, ordfører Mildrid Kattem Aune (SP), varaordfører Magnar Dalsegg (H) og Line Therese Flåtten (gruppeleder for AP). Ellers deltok representanter fra Holtålen kommune, fra Statsforvalteren, og fra fylkeskommunen.

Regjeringen satser på Bygdevekst

Sigrun Wiggen Prestbakmo forteller at regjeringen satser på Bygdevekst-arbeidet som skal være med å stimulere til å finne nye distriktspolitiske tiltak. Dette skal hjelpe dem å treffe bedre når de tilrettelegger for utvikling og vekst i de delene av landet som har utfordringer med befolkningsutvikling, og etter hvert også krevende befolkningssammensetning.

– I samarbeidet med Rindal og Holtålen nærmer det seg en fase der de skal inngås en intensjonsavtale som sier noe om rammen for dette samarbeidet. Kommunal- og distriktsdepartementet har tatt på seg ledertrøya, for å koordinere arbeidet og være den formelle samarbeidspartneren for Staten i dette arbeidet. Vi har veldig gode samarbeidspartnere med oss, fra fylkeskommunen og fra Statsforvalteren, som utgjør regionale myndigheter og regionale muligheter, i dette samarbeidet, sier Prestbakmo.

Avstand er ingen hindring

Rindal og Holtålen har gått sammen til en pilot i dette samarbeidet, på tross av den geografiske avstanden, fordi de to kommunene er ganske like og har mange av de samme utfordringene. Og det ser ut til å gå veldig bra.

– Vi synes det er utrolig freske kommuner vi er i samarbeid med, sier Prestbakmo, og fortsetter:

– Holtålen og Rindal er kreative, og måten de har funnet hverandre i dette samarbeidet på er jo ganske unikt og spennende. Det viser at det går an å samarbeide om relevante tema selv om kommunegrensene ikke ligger inntil hverandre. Det sier noe om krafta i det å ha framtidstro, når man bor der man bor og har den infrastrukturen man har, og ikke minst har ei befolkningssammensetning som, på lik linje med veldig mange andre distriktskommuner, blir veldig krevende.

Statssekretæren påpeker at de aller fleste kommunene i landet har krevende prognoser for befolkningssammensetning. Det er bare noen få av de største byene som ikke har det.

Bolig, landbrukspolitikk, transport og utdanning

Hun understreker at den jobben pilotkommunene nå gjør er viktig. De går i front og jobber med å konkretisere tiltak som er viktige for dem, knytta blant annet til bolig, landbrukspolitikk, transport og utdanning.

– Vi håper å bidra til at de får muligheter til å teste ut nye måter å jobbe på, for å hente inn arbeidskraft og rekruttere folk inn til sine kommuner og det lokale næringslivet, sier Prestbakmo.

Statssekretæren sier at det er viktig å øke mobiliteten i distriktskommunene, med mulighet for tilgang til transport, for å legge bedre til rette for utvikling og vekst, og økt og mer relevant boligbygging.

– Vi er veldig fornøyd med disse kommunene. Det er godt å se at de bruker Bygdevekstavtalen som en ekstra kraft inn i andre typer utviklingsarbeid. Det er litt av poenget med dette arbeidet at Bygdevekstavtalen skal være med å understreke og forsterke det arbeidet som ellers pågår i kommunene, og at man bruker alle de virkemidlene som faktisk finnes, avslutter hun.

Fylkeskommunen og Statsforvalteren blir med

Plan- og utviklingssjef Sivert Dombu påpeker at fylkeskommunen og Statsforvalteren begge er positive til å bli med videre, fylkeskommunen til og med som formell avtalepartner. Det lå ikke åpenbart i korta ved starten av prosjektet.

– Vi er veldig glade for den utviklingen, sier han.

Prosjektleder Håkon Fredriksen forteller at piloten Rindal/Holtålen snart ha et arbeidsmøte med fylkeskommunen, AtB, og den andre trønderske piloten i Indre Namdal om temaet mobilitet. Her kan det bli aktuelt med et samarbeid mellom det to trønderske pilotene, på tvers av hele fylket. I tillegg jobber alle de fem pilotene med boligutvikling, og det kan bli aktuelt å se på noe felles der.

Får mer tid og mer penger

Så langt er det mye usikkerhet rundt varigheten av Bygdevekstprosjektet, og hvor mye midler som blir avsatt til dette i Statsbudsjettet. Det som er sikkert er at prosjektet varer ut 2025, men det har kommet signaler som tyder på at det skal vare lenger. Det er også lyst ut etter flere piloter, så det ligger an til at det blir med noen flere på ett eller annet tidspunkt.

Det pilotene har fått informasjon om så langt er at regjeringa kommer til å foreslå å sette av vesentlig mer midler til Bygdevekst enn det som har vært vedtatt så langt, og det kommer pilotkommunene til å nyte godt av.

– Da får vi gjort mer enn vi har trodd tidligere. Prosjektet vil nok vare i mer enn to år til, men vi vet ikke nøyaktig hvor lenge, sier Dombu.

I distriktsmeldinga som kom i juni i år, og riktignok ikke er vedtatt enda, går det fram at Bygdevekst er et viktig distriktspolitisk virkemiddel for regjeringa framover. Det er bra for Rindal, som nå er en Bygdevekstkommune.

Nye boligtiltak

– Vi driver og planlegger, søker, skriver og avtaler og slikt, men nå skal vi veldig snart i gang med å gjøre, og gjennomføre noen av tiltakene, sier Dombu.

Når det gjelder boligutvikling har Rindal kommune allerede søkt og fått innvilget midler fra Husbankens tilskuddordning "boligtiltak i distriktene".

– På grunn av dette har arbeidet med boligtiltak kommet lenger enn mye av det andre innen Bygdevekst, og her skal det gjøres et ordentlig arbeid, slår han fast.

– Hvordan vil dere gripe an dette? Hvor vil dere starte?

– Godt spørsmål! Vi skal finne fram til nye tiltak og modeller som kan bygges og settes i gang fysisk. Men vi må finne ut hvem som skal bygge, om det skal leies ut, om det skal selges. Kanskje "fra leie til eie" over tid, sier Dombu, og fortsetter:

– Vi må finne ut om det er noen andre enn kommunen som vil være med og bygge, og om Husbanken kan være med med noen bidrag, slik at risikoen blir mindre. Kanskje vi kan gjøre dørstokken litt mindre for de som har lyst til å bygge hus, men synes at nå er det fryktelig dyrt, og ikke vet om de får igjen pengene hvis de skal flytte igjen en gang.

Vil prøve ut nye ordninger for lokal transport

Ordfører Mildrid Kattem Aune skyter inn at de synes at de har kommet ganske langt på det som gjelder transportordninger også. Fylkeskommunen er ansvarlig for det meste av kollektivtransport i fylket. Det gjelder buss, ferjer, hurtigbåt m.v. , Det er private busselskaper som kjører på kontrakt for fylkeskommunen. Om omtrent fire år kommer en ny stor anbudsutlysning på alle disse kontraktene. I mellomtida vil Rindal og Holtålen prøve ut mer lokal transport. Hvordan skal folk, og spesielt ungdom, komme seg rundt i bygda? Går det an å få til et annet transporttilbud enn buss? Kanskje finner de en løsning som kan brukes over hele fylket nå det skal lyses ut nytt anbud på kollektivtransporten.

Det eksisterer i dag en transportordning for distriktene gjennom Atb, men den er begrenset og lite brukt. Kanskje kan dette utvikles videre, eller kan disse pengene brukes til noe som det faktisk kan bli etterspørsel etter? Kan man nå nye grupper, som ungdommer som skal på fritidsaktiviteter på kveldstid? Kanskje er det mulig å gjøre noe for at drosjetilbudet kan bli enda bedre?

Første steg nå er å bli ferdig med utformingen av avtalen som skal signeres 1. oktober. Så skal det lages et handlingsprogram for hva som skal gjøres i 2024, ikke minst konkrete tiltak.

Vil få mye ut av avtalen

Dombu forteller at Rindal og Holtålen har jevnt over fått svært positive tilbakemeldinger på at de har skjønt oppgaven og jobber godt. De har fått beskjed om at de nok må begrense seg litt, for det er begrenset hvor mye man kan klare å få gjennomført. Ingen av forslagene de har kommet med har blitt avvist så langt, men det er klart at det er litt vanskeligere å påvirke jordbruksforhandlingene enn å gjennomføre lokale tiltak.

– Vi favner ganske bredt, for vi tenker å få til utvikling på flere områder. Jeg tror vi kommer til å få mye ut av Bygdevekstavtalen, sier Mildrid Kattem Aune.

Drahjelp av "Rindal inn i framtida"

Magnar Dalsegg påpeker at arbeidet med prosjektet "Rindal inn framtida" har vært til god hjelp i startfasen. De begynner ikke helt på scratch. Noen tiltak er allerede konkretisert, så det går fortere å komme i gang.

– Rett før søknadsfristen til Bygdevekstprosjektet hadde vi gjennomført en spørreundersøkelse, og lagt ned en del arbeid i "Rindal inn i Framtida". Det var en stor fordel, sier Håkon Fredriksen.

Lykkes på tross av geografisk avstand

Det var også avgjørende for Rindal å få samarbeide med Holtålen, som er i sentralitetsklasse 6, i og med at det var et krav om en av kommunene skulle være i sentralitetsklasse 6.

– Jeg tror at det er interessant for hele Bygdevekstprosjektet å se at vi kan samarbeide selv om vi ikke er geografisk tilknytta til hverandre, slik de andre pilotene er. Vi har en geografisk avstand, og vi lykkes veldig godt med det, sier Mildrid Kattem Aune.