En dobbelt krise i bygg og skog – hele verdikjeden er under press

Bygg- og anleggsbransjen og skog- og trenæringen står i dag i en alvorlig og tett sammenvevd krise. Dette er ikke to separate problemer, men én samlet systemkrise som rammer arbeidsplasser, distriktsøkonomi og verdiskaping i hele regionen, mener Dalseg.

Kraftig nedgang i byggeaktiviteten

Hun viser til at byggeaktiviteten i Norge har falt med 7,6 prosent i 2024, og ligger nå 12,5 prosent under toppåret 2021. Dette er tredje år på rad med kraftig nedgang. Samtidig er igangsettingen av nye boliger på det laveste nivået på 30 år - et alvorlig signal om et etterslep som vil ramme både boligtilbud, kapasitet og kompetanse i årene som kommer, mener hun.

Dalseg sier at byggenæringen står nå i en strukturell krise. Tilbakemeldingene er samstemte fra arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggefirmaer: Høye renter, ekstremt lave igangsettingstall og kraftig kostnadsvekst gjør at mange bedrifter kjemper for å overleve. Konsekvensen er rekordmange konkurser og svekket likviditet i hele bransjen.

For mye byråkrati

I tillegg melder svært mange om at regelverk, dokumentasjonskrav og anbudsprosesser har vokst til et nivå som ikke lenger er bærekraftig, forteller hun. For mange brukes nå mer kapasitet på papirarbeid enn på faktisk bygging - noe som svekker både produktivitet, lønnsomhet og evnen til å levere boligene og infrastrukturen samfunnet trenger.

– Når byggingen faller, når skognæringen stopper opp og når strømprisene løper løpsk - da forventer folk handling, ikke mer byråkrati, sier Dalseg.

Verdikjeden er brutt

Krisen i byggenæringen rammer direkte skog- og trenæringen. Selv om skogbruket har hatt rekordhøy avvirkning, bygger sagbrukene nå opp store lagre fordi etterspørselen etter trelast faller kraftig, påpeker hun. Det gir et overhett råvaremarked kombinert med sviktende etterspørsel etter ferdige produkter - en svært krevende situasjon for sagbrukene, som melder om økende økonomisk press og røde tall.

Når Allskog nå stopper hogst fordi industrien ikke har kapasitet til å ta imot mer tømmer, er situasjonen klar: Verdikjeden er brutt. Skogen vokser, tømmeret står klart, men industrien bremser opp - og hele næringssystemet stopper med det.

Dette forsterkes av ustabile eksportmarkeder og svak lønnsomhet i papir- og emballasjeindustrien. Dalseg trekker fram FollaCell som et eksempel på hvordan hele verdikjeden påvirkes. Tremassen som produseres her, er et kritisk bindeledd mellom skogbruk, industri og ferdigvareproduksjon. Når aktiviteten ved fabrikken endres, merkes det umiddelbart av skogeiere, transportører, sagbruk og foredlingsindustri. Tilsvarende er Elkem avhengig av biokarbon basert på norske skogressurser – nok et eksempel på hvor tett koblet de to næringene er.

Betydelig dyrere strøm

I tillegg kommer et ekstra press fra strømprisene. Strømprisene i Midt‑Norge har i både 2025 og 2026 ligget betydelig høyere enn normalt, og januar 2026 ble en av de dyreste månedene på flere år. Den nye fastprisordningen «Norgespris» gir forutsigbarhet til husholdningene, men ikke til næringslivet, som nå må betale mer for strøm enn under tidligere støtteordninger.

– Dette er en distriktskrise. I Trøndelag er både industri, skogbruk og treforedling helt avhengige av stabile rammevilkår. Når ett tannhjul stopper, stopper hele maskineriet, sier Dalseg.

– Regjeringen må ta større ansvar

Til sammen står vi nå i en næringskrise som rammer hele verdikjeden - fra skogeier til entreprenør - og som truer både arbeidsplasser og verdiskaping i Trøndelag. Dalseg mener regjeringen må ta langt større ansvar:

– Regjeringen må levere politikk som faktisk virker. Det betyr forutsigbare rammevilkår, konkurransedyktige energipriser og mindre papirarbeid for de som bygger landet. Krav, rapportering og dokumentasjon har tatt helt overhånd. Bedriftene må få bygge mer - og fylle ut mindre. Vi trenger en målrettet boligpolitikk som får fart på byggingen, og en energipolitikk som ikke straffer næringslivet, avslutter Dalseg