Ny utvikling rundt "royalsaken":

Trygve Slagsvold Vedum under finansdebatt 3. november 2020.
Trygve Slagsvold Vedum under finansdebatt 3. november 2020.

Krever svar fra ministeren om krav til testing av royalkledning

Sp-partileder Trygve Slagsvold Vedum har fremmet skriftlig spørsmål til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Der ber han ministeren svare på blant annet hvilken lovhjemmel myndighetene har for å stille krav om testing av royalbehandlet trekledning.

Publisert Sist oppdatert

På nyåret kom nyheten om at tester av enkelte produsenters royalimpregnerte trekledning viste at kledningen ikke tilfredsstilte brannklasse D, slik den i all hovedsak er deklarert for.

Det førte til at brannklassifiseringen av produktene måtte gjennomgås, og nye tester utføres.

De tre største produsentene av royalprodukter, Marnar Bruk, Talgø MøreTre, og Alvdal Skurlag, gikk deretter sammen og fikk uavhengig, brannfaglig ekspertise til å teste royalbehandlet kledning opp mot de alternativene som finnes for utvendig kledning.

I en pressemelding 17. mars, slo produsentene fast at testene viser ingen systematisk eller statistisk forskjell av betydning mellom malt og royalbehandliet kledning når det kommer til brannresistens.

– Når vi ser på testene er det ingen reell forskjell mellom royalbehandlet kledning og de andre trekledningene vi finner på hus i hele Norge. En test som dette kan derfor ikke brukes til å vurdere brannsikkerheten i et bygg. Alle hus med trepanel er trygge, uttalte Talgø-sjef Terje Talgø i pressemeldingen.

Talgø MøreTre har levert royalprodukter i nesten 40 år.

De tre produsentene mener, etter en juridisk utredning, at det heller ikke er grunnlag for det saken startet med; et krav om testing.

Torsdag stilte Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum et skriftlig spørsmål om saken til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), der nettopp lovhjemmel til krav om testing etterlyses.

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Skriftlige spørsmål bør ikke overstige en A4-side, mens svaret ikke bør overstige to A4-sider. Bruken av skriftlige spørsmål har økt jevnt siden spørsmålstypen ble innført i sesjonen 1996/97, ifølge Stortingets hjemmesider.

Slagsvold Vedums spørsmål og begrunnelse i sin helhet:

Spørsmål

I januar i år fremmet Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) et krav om testing av royalbehandlet trekledning. En juridisk utredning gjort på vegne av de tre største produsentene av slik kledning viser at det ikke er grunnlag for et slikt krav, og at produktet kan merkes og omsettes i tråd med gjeldende regelverk og tradisjonelt aksepterte ytelser.Er statsråden uenig i denne juridiske konklusjonen, og kan han i så tilfelle peke på hvilken lovhjemmel myndighetene har for å stille et slikt krav til testing?

Begrunnelse

Tre lokale hjørnesteinsbedrifter og 300 arbeidsplasser er i stor fare på grunn av den såkalte «royalsaken». Omfanget er enormt og situasjonen svært alvorlig. Mer enn 1000 bedrifter over hele landet er direkte berørt. Om det ikke ryddes opp raskt og riktig, kan kostnadene bli på flere milliarder kroner, ifølge bransjen. Normal norsk byggeskikk vil være utfordret for alltid. Virke, Byggmesterforbundet og Boligprodusentens Forening har tydelig bedt om raske og konstruktive løsninger.

Både fordi saken har så dramatiske og dyptgripende konsekvenser, men også fordi skaden som gjøres ikke tjener noen som helst hensikt. I de snart fire månedene som har gått siden Direktoratet for Byggkvalitet stilte krav til testing har produsentene gjort nettopp det. De har testet royalimpregnert kledning mot andre kledninger som nordmenn har på husveggen sin, eksempelvis malt eller beiset kledning.

Testene viser ingen statistisk eller systematisk signifikant forskjell i brannresistens. Problemet oppstår når krav om testing gjelder kledningsproduktene slik de er når de forlater produksjonsleddet og ikke slik de faktisk er når de er kommet på veggen og det bor folk i husene. Dette siste er det som er relevant å teste.

Royalproduktet er ferdigbehandlet og har samme egenskaper når det leveres, som det har på veggen og når folk bor i huset. De ubehandlede og grunnede kledningene har helt andre egenskaper når de leveres, og det er da de testes. Men i Norge blir de aller, aller fleste av disse behandlet i etterkant. Produsentene sender til og med gjerne med anvisninger, som slår fast at dette må beises eller males ganske raskt – og når de så skal behandles igjen. Det er altså da disse produktene er ferdige. Testregimet slår derfor helt feil ut, til tross for at alt er like trygt på det tidspunktet folk faktisk flytter inn.

Dette viser på ingen måte at «alt» er utrygt. Tvert imot. I Norge har vi bygd i tre i mange hundre år. Kledningene i det værharde landet vårt må behandles, enten før eller etter at de kommer på veggen. De er fortsatt helt trygge. Men det virker åpenbart at et produkt som er ferdig, må være underlagt akkurat samme regime som alternativene, når de faktisk er ferdige.

Sammenligningstestene gjort av produsentene selv ser på nettopp det – og resultatene er tydelige. Kledningene er like trygge.Det er derfor ikke spørsmål om trygghet som gjør at mer enn 1 000 norske bedrifter er i en fortvilet situasjon på fjerde måneden. Det er uttalelser om en helt ny forståelse av regelverket som har forårsaket det.

Det er en forståelse produsentene selv mener er feil og som flere juridiske miljøer også mener er feil.En hel næring venter nå på raske avklaringer, og de mener det kan løses innenfor gjeldende regelverk. Jeg håper at statsråden ser dette, og at unødvendig byråkrati ikke fører til at viktige arbeidsplasser går tapt.