Friske rindalskyr bidrar til forskning på klauvsykdom

Marianne Gilhuus er veterinær og jobber for Animalia i Oslo. Hun har tidligere jobbet med fotråte på sau, og tatt doktorgrad på det. Nå er hun prosjektleder for et forskningsprosjekt på digital dermatitt, primært på storfe, og også noe på sau.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet. Det er Animalia, veterinærinstituttet, NMBU, universitetet i Liverpool, samt flere samarbeidspartnere innenfor landbruksnæringen, som står bak prosjektet. Forskningsposjektet startet i år, og skal pågå i fire år framover.

Smertefull sykdom

Digital dermatitt er en betennelse i huden rundt klauva. Sykdommen er smertefull for dyret, og kan gi halthet og nedsatt produksjon.

Gilhuus forklarer at digital dermatitt hos storfe er et økende problem i Norge, og det er et veldig stort problem i mange andre land. Det er foreløpig ikke veldig mye av det i Norge, men det har spredt seg i store deler av landet allerede.

Digital dermatitt forårsakes av en type bakterie, Treponema spp. I de fleste tilfeller der sykdommen oppdages har smitten kommet med livdyr som er innkjøpt til besetningen. Hos noen dyr blir sykdommen kronisk. Digital dermatitt kan behandles, men man har fortsatt ikke funnet den optimale behandlingsformen. Noen har blitt kvitt sykdommen i besetningen, men det er vanskelig, sier Gilhuus.

– Det som er vanskelig med denne sykdommen er diagnostikken, og det er der dette forskningsprosjektet kommer inn. I dag er det en klinisk diagnose. Du skal ha en veterinær eller en klauvskjærer som er god til å stille diagnosen. Sykdommen gir noen klassiske sår i huden, men de er ikke alltid så store, og de er ikke alltid så lette å se. Det kan jo også ligne på andre ting, så det krever erfaring å se at det er digital dermatitt.

Vil utvikle en test for å stille sikker diagnose

Håpet er at man gjennom dette prosjektet får laget en diagnostisk test, en laboratorietest, som kan gi et klart svar på om dyret er smitta av sykdommen eller ikke.

– Det har økonomiske konsekvenser or en bonde som ønsker å selge ei ku, hvis han får beskjed om at han ikke får selge fordi den har digital dermatitt. Den som stiller diagnosen vil jo da gjerne ha et svar som er helt sikkert, sier Gilhuus.

Friske kyr i Rindal

Hun er med klauvskjærer Trond Løfaldli til to besetninger i Rindal, hvor klauvskjæreren aldri har sett noen klauvproblemer. Det er derfor rimelig sikkert at det ikke finnes smitte av den aktuelle sykdommen i disse besetningene.

Animalia-forskeren setter stor pris på at bøndene slipper henne til og lar henne få ta prøver. Det tas prøver av fem ulike kyr i hver besetning.

– Det vi gjør her nå er å ta prøver av friske kyr, som ikke har digital dermatitt. Dette er de første prøvene vi tar i friske besetninger. Det har tidligere blitt tatt prøver av kyr med digital dermatitt. Vi skal sammenligne bakeriene vi finner hos de friske dyra, kontra de syke, for å finne ut hvilke varianter av disse bakteriene som gir sykdom, sier Gilhuus.

Treponema spp finnes mange steder, blant annet i avføring, men det er bare noen varianter av bakterien som er sykdomsfremkallende. Man skal nå prøve å finne ut hvilke varianter som gir digital dermatitt, og hva som er spesielt med disse. Her må man helt ned på gennivå.

Forsker også på sau

Contagious ovine digital dermatitis (CODD) er en sykdommen som ligner digital dermatitt hos storfe, men som rammer sauer. Denne sykdommen har så vidt man vet ikke kommet til Norge, men den er et stort problem, primært i Storbritannia, og er påvist i Sverige. Man frykter at sykdommen kan komme til Norge med import av dyr. Derfor er sauer også med i dette forskningsprosjektet. Prøver fra friske sauer i Norge skal sammenlignes med prøver fra med syke sauer i Storbritannia. Det vil være en stor fordel å kunne teste dyr ved mistanke, og sikre seg om at de ikke er smittet, forklarer Gilhuus.

God klauvhelse er viktig

Når det gjelder storfe er det som oftest klauvskjærerne som oppdager sykdommen i forbindelse med klauvskjæring. Det er også ofte klauvskjærerne som står for behandlinga.

Klauvskjærer Trond Løfaldli forteller at det fortsatt er lite av denne sykdommen i hans distrikt, men han har vært borti den flere ganger. Han forteller at når sykdommen oppdages utfører han sårbehandling, og klauvene på alle dyra i besetningen sprayes. I noen tilfeller har man fått behandlet dette såpass bra at man har fått smitten bort fra besetningen igjen.

Løfaldli mener at det er mange faktorer som spiller inn når sykdommen bryter ut. Han tror blant annet at stress hos dyra er en medvirkende årsak. Det er også viktig at dyra slipper å gå i mye møkk eller bløt jord. I fjøset hos Kristin Ingdal og Inge Christensen er det plastbelagte spalter, der fukt og møkk renner lett av. Klauvskjæreren mener at dette har positiv innvirkning på klauvhelsa. Men han understreker at digital dermatitt også kan dukke opp i besetninger hvor alt er lagt godt til rette for god klauvhelse. Det viktigste er å unngå smitte.